Luftskrubbere regnes som høyrisikoanlegg (risikokategori 1) på grunn av deres store potensial for å spre smitte over store områder eller til mange mennesker. Det er derfor avgjørende at rutiner for drift, vedlikehold og kontroll fastsettes med utgangspunkt i en grundig risikovurdering, jfr. forskrift om miljørettet helsevern §11b. Risikovurderinger er nærmere omtalt i Risikokartlegging og forebyggende tiltak.
Risikovurderingen må tilpasses både anleggstype og driftsforhold for å sikre effektiv smitteforebygging. På grunnlag av en slik gjennomgang vurderes behovet for tekniske endringer og endringer i drifts- og vedlikeholdsrutiner. Drifts- og vedlikeholdsrutinene, spesielt rengjøring og desinfeksjon, bør være gjenstand for en løpende risikovurdering.
Nødvendig kompetanse behøves
Personalet som utfører risikovurderingen bør ha nødvendig erfaring og kompetanse. Det er viktig at prosessen fram til fastsetting av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjør at de ansvarlige i ulike funksjoner blir kjent med eget anlegg. Det anbefales derfor at risikovurderingen utføres og driftsopplegget fastsettes av et tverrfaglig team.
Luftskrubbere, også bare kalt skrubbere, kan benyttes både til å fjerne gassformige komponenter, for eksempel forsurende eller luktende gasser, og partikler/støv. De har således en rekke forskjellige bruksområder og benyttes av mange forskjellige typer virksomheter. Eksempler på bruksområder for skrubbere står under avsnittet Begrunnelse.
En risikovurdering for luftskrubbere bør
- kartlegge områder med temperaturer som kan fremme legionellavekst
- vurdere muligheter for korrosjon på overflater som gir bakterier og amøber bedre feste og mer næring
- vurdere strømningsforhold og vannkvaliteten i risikoområdene, og sannsynlighet for biofilmdannelse, løsrivning og bakterievekst
- undersøke om infisert væske kan transporteres til områder hvor det kan dannes aerosoler
- beskrive bruken og forventet effekt av veksthindrende midler i systemet, basert på dokumentasjon ved dette eller tilnærmet identiske anlegg
- beskrive muligheten for grundig rengjøring av utsatte deler av anlegget (vekstområder for legionella og transportveien for væske frem til steder hvor aerosoler kan spre væsken)
- kartlegge avgass fra luftskrubbere som bør behandles/renses (f.eks. med varme, filtrering eller desinfeksjon) for å hindre spredning av legionella. Rensetrinnets effekt og driftstid må vurderes nøye.
- beskrive forebyggende tiltak som gjøres/er gjort (drifts- og vedlikeholdsrutiner, behandlingsmetoder) og beredskapsrutiner ved utbrudd eller ved mistanke om utbrudd
- ta hensyn til prøver tatt fra skrubbervann som viser risiko for mikrobiologisk vekst
- resultere i drift- og vedlikeholdsrutiner, fastsatt igjennom en prosess i et tverrfaglig team, som sikrer kunnskap om og eierskap til anlegget
