Forebyggende tiltak mot legionella i kjøletårn skal gjennomføres på grunnlag av en risikovurdering

Kjøletårn regnes som høyrisikoanlegg (risikokategori 1) på grunn av deres store potensial for å spre smitte over store områder eller til mange mennesker. Det er derfor avgjørende at rutiner for drift, vedlikehold og kontroll fastsettes med utgangspunkt i en grundig risikovurdering, jfr. forskrift om miljørettet helsevern §11b.

Risikovurderinger er nærmere omtalt i kapittelet Risikokartlegging og forebyggende tiltak. Risikovurderingen må tilpasses både anleggstype og driftsforhold for å sikre effektiv smitteforebygging.

Med kjøletårn menes innretning som benyttes til å fjerne overskuddsvarme fra kjøleprosesser der nedkjølingen skjer ved at vann tilføres i luftstrømmen på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er åpent kjøletårn, lukket kjøletårn (også kalt evaporativ kondensator, fordampningskondensator/fordunstningskondensator) og tørrkjøler med vannsprededyser.

Kjøletårn regnes som høyrisikoanlegg for legionellasmitte (risikokategori 1), se kapittelet om Risikokartlegging og forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak, basert på en grundig risikovurdering, er derfor helt nødvendig for å hindre vekst og spredning av Legionella.

Et kjøletårn brukes til å fjerne overskuddsvarme fra bygninger eller industrielle prosesser, og fungerer ved hjelp av varmeveksling mellom vann og luft. Varmt vann føres inn i toppen av kjøletårnet, hvor det fordeles over et fyllmateriale som gir stor overflate for avkjøling. Samtidig blåses det inn luft – enten fra bunnen eller siden – som passerer gjennom det varme vannet. Når luft møter vannet, fordamper noe av vannet, og denne fordampningen fjerner varme fra vannet. Det avkjølte vannet samles deretter i et basseng i bunnen av tårnet, og pumpes tilbake til systemet som det skal kjøle.

Et kjøletårn fjerner overskuddsvarme fra bygninger eller industrielle prosesser ved å kjøle ned vann ved hjelp av varmeveksling mellom vann og luft. Varmt vann tilføres fra toppen av kjøletårnet og fordeles over et fyllmateriale. Luft blåses inn slik at noe av vannet fordamper og fjerner varme fra vannet. Det avkjølte vannet samles i et basseng i bunnen og sirkuleres tilbake i systemet som det skal kjøle. For å begrense vanntap og spredning av vanndråper, er det installert dråpefangere i toppen av tårnet. Likevel dannes det aerosoler – små vannpartikler som kan følge luftstrømmen ut i omgivelsene. Dette prinsippet gjør kjøletårn effektive, men også risikable med tanke på legionellasmitte. Vannet holder ofte en temperatur mellom 30 og 35 °C, noe som er gunstig for vekst av Legionellabakterier. I tillegg gir kombinasjonen av vann, luft, organisk materiale og aerosoldannelse gode forhold for både vekst og spredning av bakteriene.

Tabellen under viser en oversikt over ulike typer av kjøletårn og legionellarisiko.

Kjøletårn og legionellarisiko
Type	Kort beskrivelse	Legionellarisiko
Åpent kjøletårn	Luft blåses gjennom vann som sirkulerer i åpen krets. Vannet er direkte eksponert for luft.	Høy – åpen vann/luft
Tørrkjøler med vannspray	Tørrkjøler som tilføres vann for økt effekt (fast eller midlertidig).	Høy – ved vanntilførsel
Lukket kjøletårn	Kjølevæske (ofte med glykol) går i en lukket sløyfe. Luft og vann kjøler ned sløyfen utenpå rørene.	Moderat – åpen kjølevannskrets
Adiabatisk kjøler	Luft kjøles ned ved å passere et vannfuktet medium. Brukes kun vann ved behov.	Lav/moderat - avhengig av design og drift
Tørrkjøler	Bruker kun luft for å kjøle ned væsken. Ingen kontakt med vann.	Ingen – ved tørr drift

Prinsippskisse for et åpent kjøletårn vises i figuren under.

Figur 1: Kjøleanlegg med kjøletårn, bestående av to kjølevannskretser hvor det på begge sider foregår en varmeveksling luft/vann. Det foregår en lukket veksling mellom luft og vann i ventilasjonskanalen (ingen legionellarisiko når kondens dreneres), mens det foregår en åpen veksling mellom luft og vann i kjøletårnet (betydelig risiko for vekst og spredning av legionellabakterier) — Prinsippskisse av kjøletårn. Kilde: FHI

Siste faglige endring: 07. januar 2026 Se tidligere versjoner