4. Testing, isolasjon, smittesporing og karantene
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle som mistenker at de er smittet med covid-19 bør få anledning til å teste seg.
Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege. Kontakt fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen din for informasjon om hvor du kan bli testet.
Se også informasjon om testkriterier (fhi.no).
Mens du venter på prøvesvar
Hovedregelen er at du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Du skal ikke gå på jobb eller skole, du skal ikke ta offentlig transport eller oppsøke offentlige steder, og du skal holde god avstand til alle andre enn dine nærmeste.
Dine husstandsmedlemmer behøver ikke å være i karantene, heller ikke husstandsmedlemmer som jobber i helsetjenesten.
Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.
Finn prøvesvar på helsenorge.no
Pasienter får svar på testen via helsenorge.no etter 1-2 dager. Helsepersonell ser svaret i kjernejournal.
På helsenorge.no finner du mer koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Konkrete tiltak som skal gjennomføres:
- Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne ved bruk av fastlege, legevakt, poliklinikk, teststasjon eller annen egnet fasilitet. Tilbudet skal være tilgjengelig hver dag og kan organiseres kommunalt eller interkommunalt.
- Personer skal kunne få utført covid-19-test uten henvisning fra lege, for eksempel ved etablerte teststasjoner.
- Kommunene skal sørge for at gjeldende testkriterier fra Folkehelseinstituttet følges.
- Kommunene skal ha et bemanningssystem tilpasset det til enhver tid gjeldende testbehovet. Bemanningssystemet skal fra og med august 2020 gjøre det mulig, i en ekstraordinær situasjon, å skalere opp til en kapasitet tilsvarende testing av 5% av de som bor/oppholder seg i kommunen i løpet av én uke.
- I dagens situasjon er det likevel tilstrekkelig å ha kapasitet til å kunne teste 1,5 prosent av befolkningen i løpet av én uke
For mer informasjon om personell og bemanning, se brev av 19. august: «Bruk av personellressurser ved TISK» (PDF).
Se også brev av 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Helsepersonell bør følge med på Folkehelseinstituttets nettsider jevnlig for å holde seg oppdatert om kriterier for hvem som skal testes (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har også informasjon til helsepersonell om praktisk gjennomføring av prøvetaking (fhi.no).
Formålet er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.
Vurderingen kan skje uten oppmøte ved bruk av telefon eller video, der dette er egnet og vurderes som trygt. Ved språkvansker må tolk benyttes. Ved usikkerhet i vurderingen, skal lege konfereres.
Uavhengig av hvordan kommunene har organisert tjenestene er det en forutsetning at barn, unge og voksne vurderes ut fra behov for legeundersøkelse, enten det dreier seg om covid-19-symptomer eller ikke. Legevakter og enkelte legekontor sikrer en god vurdering gjennom nettsidene www.legevaktindeks.no og www.lvh.no.
Det er lavere forekomst av covid-19 hos barn og unge sammenlignet med voksne, og symptombildet er ofte mildt med økende symptomer utover i tenårene. Folkehelseinstituttet gir derfor ulike råd for undersøkelse og testing av covid-19 hos barn, der aldersskillet er satt mellom barneskolealder (12-13 år) og ungdomsskole. I denne anbefalingen vil derfor barn omhandle aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, og unge omhandler aldersgruppen fra ungdomsskole og ut tenårene.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Symptombildet hos barn ved covid-19 ligner symptomene for andre virale infeksjoner. Slike symptomer er en vanlig årsak til at barn kommer i kontakt med helsetjenesten, og medfører behov for differensialdiagnostiske vurderinger. Barn med feber, hoste, sår hals, tungpusthet, andre luftveissymptomer eller andre covid-19-symptomer som kvalme, magesmerter og diaré blir vurdert ved feberklinikker/luftveisklinikker/smittemottak/legevakt. I noen kommuner møter syke barn direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet.
Det er publisert utenlandske studier som viser at noen barn med alvorlig sykdom kommer sent til sykehus under covid-19 pandemien. Dette er observert for alle aldersgrupper1. Eksempler på tilstander hvor det ble observert forsinkelse i avdekking og håndtering av alvorlig sykdom hos barn er flere. De vanligste tilstandene er diabetes ketoacidose ved nyoppdaget diabetes, sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon), omsorgssvikt, kreftsykdom og blindtarmsbetennelse. I Norge er det også beskrevet forsinkelse i utredning og behandling av alvorlig sykdom hos barn og unge2.
Høst og vinter er høysesong for barns kontakt med fastlege og legevakt. Koronautbruddet har medført at syke barn kan komme sent i kontakt med helsetjenesten. Fokus på diagnostikk av covid-19 kan medføre at aktuelle differensialdiagnoser ikke vurderes i tide eller i tilstrekkelig grad, og kontakt med teststasjon kan forsinke andre nødvendige undersøkelser.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Fotnoter
1 Kamrath C, Mönkemöller K, Biester T, Rohrer TR, Warncke K, Hammersen J, et al. Ketoacidosis in Children and Adolescents With Newly Diagnosed Type 1 Diabetes During the COVID-19 Pandemic in Germany. JAMA 2020;324(8):801-4.
2 https://www.ahus.no/nyheter/viktig-at-barn-med-alvorlig-diabetes-kommer-til-behandling-i-tide
Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege. Fastlegen har en viktig rolle for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge. Ved vurdering av syke barn og unge ved luftveisklinikk/smittemottak bør fastlegen involveres når det er behov for oppfølging.
Plan for oppfølging, og hvilken informasjon som er gitt bør fremgå i epikrisen. Dette gir et godt grunnlag for å sikre kontinuitet i behandlingen av den aktuelle problemstillingen og eventuelle andre tilleggsproblemer.
Når legen som undersøker barnet finner grunn til oppfølging, bør legen oppfordre foresatte til å bestille time for dette hos fastlegen.
Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt.
Mange fastleger tilbyr e-konsultasjon med foresatte og barn. Dette fordrer imidlertid digital kompetanse, og at man behersker språket tilstrekkelig. Vurdering av syke barn ved e-konsultasjoner kan være særlig utfordrende. Tilgjengeligheten til fastlegen under pandemien kan bli ytterligere forverret for foresatte og barn, som i mindre grad klarer å benytte digitale kommunikasjonskanaler.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Fastlegene og helsestasjoner har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser, samt avdekke sosiale utfordringer hos barn, herunder omsorgssvikt.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
4.1 Øve på TISK
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Hovedregel
Det er to typer karantene: innreisekarantene og smittekarantene.
Innreisekarantene
Personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt skal i karantene i 10 døgn.
Dette gjelder også dersom en person har mellomlandet i områder med karanteneplikt.
Kommer personen via et område uten karanteneplikt forkortes karantenetiden med den tiden som personen har oppholdt seg i det karantenefrie området.
Dersom landet eller området man har besøkt går fra "rødt" til "gult" oppheves karanteneplikten selv om man ikke har gjennomført hele karantenen på ti døgn.
Merk at man ikke kan teste seg ut av karantene. Ved negativ test skal man fortsatt være i karantene i hele perioden på 10 døgn.
Folkehelseinstituttet oppdaterer kart over land og områder med karanteneplikt (fhi.no) hver uke.
Smittekarantene
Personer som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av covid-19 skal i karantene i 10 døgn, dersom kontakten fant sted mindre enn 48 timer før den smittede fikk symptomer.
Med nærkontakt menes:
- kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter
- direkte fysisk kontakt
- direkte kontakt med sekreter fra andre personer
Helsepersonell som bruker forsvarlig beskyttelsesutstyr i sin kontakt med pasient, pårørende eller andre, regnes ikke som nærkontakt.
Er du usikker på om du regnes som nærkontakt, se Folkehelseinstituttets definisjon av nærkontakt (fhi.no).
Merk at man ikke kan teste seg ut av karantene. Ved negativ test skal man fortsatt være i karantene i hele perioden på 10 døgn.
Krav til de som skal være i karantene
Personer som er i smitte- eller innreisekarantene, skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted, og kan kun oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med.
I karantenetiden kan personen ikke:
- være på arbeidsplass der også andre personer oppholder seg,
- være på skole eller i barnehagen.
- bruke offentlig transport (se egen anbefaling om at personer som er i karantene ikke bør reise med offentlig transport)
De som er i innreisekarantene og ikke er bosatt i Norge, skal kunne dokumentere at de har ett egnet oppholdssted hvor de kan oppholde seg i hele karantenetiden eller frem til tidspunkt for utreise.
De som utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust i karantenetiden, skal kontakte helse- og omsorgstjenesten for test.
Unntak fra innreise- og smittekarantene
For alle som er unntatt karantene gjelder følgende:
- Personer som er unntatt fra karanteneplikt skal så langt som mulig unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med.
- Unntaket fra karanteneplikt opphører dersom personen utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust eller vurderes av lege som mistenkt smittet av covid-19.
Så lenge disse overholdes gir covid-19-forskriften enkelte unntak fra hovedregelen om innreisekarantene og smittekarantene. Unntakene er beskrevet nedenfor.
Unntak for innreise- og smittekarantene for friskmeldte fra covid-19
Personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19 er unntatt fra karanteneplikten når de er ferdige med isolasjonsperioden (se anbefaling om isolasjon og varigheten av isolasjon).
Unntak fra innreisekarantene for enkelte reisende med kortvarig opphold i land eller områder med karanteneplikt
Med kortvarig opphold menes det at personer i følgende situasjoner er unntatt innreisekarantene i både arbeidstiden og fritiden:
- de som ankommer Norge gjennom et område med karanteneplikt uten å bruke offentlig transport, uten å overnatte der og uten å ha nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med.
- de som ankommer Norge etter å ha utført strengt nødvendig vedlikehold og tilsyn for å avverge store materielle skader på fast eiendom, båt, campingvogn o.l. i områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, uten å bruke offentlig transport, uten å overnatte der og uten å ha nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med.
- de som i Norge stiger på fartøy som krysser Norges territorialgrenser og kun oppholder seg i fartøyet til de ankommer Norge igjen, uten at passasjerer eller mannskap har gått om bord eller gått i land i utenlandsk havn.
- flypersonell som ankommer Norge med fly som har vært i et område med karanteneplikt, uten at vedkommende har forlatt flyet.
Unntak fra innreisekarantene for enkelte arbeidsreisende
- Unntak for enkelte arbeidsreisende med hyppige grensekryssinger:
- Arbeidstakere som jevnlig ankommer Norge fra "røde" områder i Sverige eller Finland er unntatt innreisekarantene i arbeidstiden, dersom de testes for covid-19 minst hver syvende dag i Norge. Unntaket gjelder både dagpendlere og andre som jevnlig ankommer Norge med et jobbrelatert formål. Begrepet jevnlig har en noe videre betydning enn dagpendling, og inkluderer arbeidstakere som i sitt arbeidsforhold krysser grensen hyppig og regelmessig.
- For helsepersonell gjelder unntaket fra karantene ved testing minst hver syvende dag i Norge bare dersom de dagpendler fra Sverige eller Finland, og ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste. For helsepersonell som ikke er omfattet av unntaket gjelder hovedregelen om 10 døgns reisekarantene, med mindre de er omfattet av andre unntak fra innreisekarantene. Et aktuelt unntak kan for eksempel være covid-19-forskriften §6c (lovdata.no). Se mer om dette unntaket under overskriften nedenfor.
- Flypersonell som ankommer Norge med fly som har vært i et område med karanteneplikt, og som har forlatt flyet i området, er unntatt innreisekarantene i både arbeidstiden og fritiden dersom de testes for covid-19 minst hver syvende dag.
- Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.
- Elever på videregående skole og studenter som dagpendler mellom Norge og Sverige eller Norge og Finland, er unntatt fra innreisekarantene i skole- eller studietiden og under reise til og fra bosted og skole- eller studiested, dersom de testes for covid-19 hver syvende dag i Norge. Utdanningsinstitusjonen eller skoleeieren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.
- Unntak for arbeidsreisende gjennom testing:
- Personer som kommer til Norge fra områder med karanteneplikt (fhi.no) for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden når de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge. Det samme gjelder personer som er bosatt i Norge og som returnerer fra disse landene.
- Når disse personene har testet negativt på andre test opphører karantenen også på fritiden. Andre test kan tidligst gjennomføres 48 timer etter den første og tidligst fem dager etter ankomst.
- Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.
- Arbeidsreise er definert som en reise hvor formålet for reisen er jobbrelatert.
- Ved positiv test skal personen i isolering og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen slik at smitteoppsporing kan iverksettes.
Unntak fra innreisekarantene for samvær med barn
Personer som krysser Norges grenser i forbindelse med gjennomføring av avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn eller delt bosted for barn er unntatt fra karanteneplikten i både arbeidstiden og fritiden.
Unntak for innreisekarantene ved invitasjon fra norske myndigheter
Personer som norske statlige myndigheter har invitert av utenrikspolitisk viktige grunner er unntatt innreisekarantene i både arbeidstiden og fritiden.
Unntak fra innreise- og smittekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner
Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, er unntatt fra karantene i arbeidstiden.
Unntaket kan kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten eller hvor det ikke er tid til å gjennomføre testregime beskrevet under unntak for arbeidsreisende.
Unntak fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.
Les også:
- Spørsmål og svar om innreiserestriksjoner (regjeringen.no)
- Spørsmål og svar om karantene (regjeringen.no)
- Utenriksdepartementet har oppdaterte reiseråd for alle land (regjeringen.no)
- Reiseråd til befolkningen (helsenorge.no)
- Praktiske råd om hva det innebærer å være i karantene (fhi.no)
- Plakater og informasjon til reisende som ankommer Norge, og til deg som jobber med reisende
Anbefalingen er hjemlet i covid-19-forskriften kapittel 2.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet kriterier for vurdering av hvilke områder som skal ha innreisekarantene (fhi.no).
Det er etablert testsentre ved utvalgte grenseoverganger der ankommende fra utlandet (både gule og røde land) skal få teste seg. Testen er frivillig, men alle som kommer fra rødt land eller mistenker at de kan være smittet, anbefales å teste seg. Testen er gratis.
Både turister og nordmenn som kommer fra utlandet kan bruke testsentrene.
Personer som kommer fra et rødt land, skal i karantene, uavhengig om de har testet seg eller ikke. Personer uten symptomer, som ankommer Norge fra "røde områder", kan reise til sin endelige destinasjon for å kunne være i karantene der, inntil du får testresultat og eventuelt må oppholde deg i isolasjon, hvis testen er positiv.
Testsentrene skal driftes av kommunene.
Se også: Informasjon om reise og testsentre for privatpersoner (helsenorge.no).
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Begrunnelse
Mer reising har gitt smitteimport. Det er behov for å minske risikoen for import av smitte til Norge uten å stenge grensene.
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Hvis du er i karantene skal du som hovedregel ikke benytte offentlig transport, og aldri hvis du har symptomer på covid-19.
Ved smittekarantene
Er du i smittekarantene skal du aldri bruke offentlig transport, uten at det er gitt særskilt tillatelse fra kommunelege.
Ved innreisekarantene
Er du i innreisekarantene kan du, hvis det er helt nødvendig, bruke offentlig transport for å komme deg hjem, til annet egnet karantenested eller ut av landet.
Da gjelder følgende reiseråd:
- Reis raskeste vei.
- Munnbind er påbudt under hele reisen for alle over 12 år. Bruk anbefalt type munnbind og følg rådene om korrekt bruk.
- Vær ekstra nøye med god hånd- og hostehygiene.
- Forsøk å unngå avganger der du ikke klarer å holde minst 1 meters avstand til andre. Benytt plassreservasjon hvis mulig.
- Dersom du må overnatte underveis, bør dette skje på et forhåndsbestilt overnattingssted og gjennomføres i tråd med krav og anbefalinger for karantene.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Personer som er bekreftet smittet med covid-19 skal isolere seg.
Å isolere seg innebærer å oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted, isolert fra andre, så langt som mulig også fra andre i samme husstand.
Personer i isolasjon må bruke munnbind ved transport til og fra helseinstitusjon, teststasjon eller oppholdssted for isolasjonen.
Dersom isolering i eget hjem ikke kan gjennomføres (f.eks. for turister eller jobbreisende på besøk i Norge), skal kommunen sørge for isolering på hotell eller annet egnet sted.
Varighet av isolasjon
Perioden for isolering skal være i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger.
Pasienter i helseinstitusjon
Pasienter som er innlagt i helseinstitusjon kan avslutte isoleringen når pasienten er symptomfri* og det foreligger to negative RT-PCR testresultater for SARS CoV-2 med minimum 24 timers mellomrom eller hvis det er gått 7 døgn etter symptomfrihet
Pasienter i hjemmeisolering
Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når:
- pasienten er symptomfri*
- det er gått 3 døgn etter symptomfrihet
- det er gått minst 8 døgn etter symptomdebut (14 døgn for alvorlig immunsupprimerte, se risikogrupper og deres pårørende
Isolasjonen oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.
I tillegg anbefales det, som en ekstra sikkerhet, at helsearbeidere bruker kirurgisk munnbind mens de jobber med pasienter i risikogrupper inntil det er gått 14 dager fra symptomstart.
Asymptomatiske pasienter
Asymptomatiske som har testet positivt kan avslutte isoleringen når de har vært helt symptomfrie i 10 dager etter positiv test.
Dersom de utvikler symptomer skal de være isolert i minst 3 dager etter symptomfrihet og minst 8 dager fra symptomdebut.
For kommuner
Konkrete tiltak som skal gjennomføres når det gjelder isolering:
- Kommunene skal sørge for forsvarlig medisinsk oppfølging av covid-19-syke personer som er i isolasjon.
- Kommunene skal sørge for at personer som bor så trangt at forsvarlig isolasjon ikke kan gjennomføres i hjemmet, blir isolert på annet egnet sted.
Les mer i brev 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
For privatpersoner
På helsenorge.no finner du oppdatert koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Folkehelseinstituttet har laget plakat som viser om du må holde litt, mye eller helt avstand (fhi.no).
Definisjon av symptomfri
* Pasienten regnes som symptomfri når hun / han er tilbake i sin habituelle tilstand. Dersom langvarig uttalt tørrhoste er eneste gjenstående symptom, gjøres en individuell vurdering, og etter 21 dager fra sykdomsstart kan isolasjonstiltak oppheves. Tap av smak- og luktesans kan vedvare over tid og tillegges ikke vekt ved avisolering.
https://lovdata.no/forskrift/2020-03-27-470/§11
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Hvis en kommune mener at boforhold, familiesituasjon eller andre forhold medfører at det ikke gir forsvarlig smittevern å isolere den smittede i hjemmet, skal kommunen tilby opphold på hotell eller et annet egnet sted.
Kommunen kan i det enkelte tilfellet bestemme at de som den smittede bor sammen med, isteden kan bo på hotell eller annet egnet oppholdssted som kommunen tilbyr.
Kommunen skal i begge tilfeller dekke kostnadene ved å bo utenfor hjemmet.
Kommunen har ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, også besøkende til Norge.
På Svalbard ivaretas kommunens plikter og kompetanse i samsvar med retningslinjer om smittevernlovens anvendelse på Svalbard.
Se også brev 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Folkehelseinstituttet har utarbeidet anbefalinger for smittesporing og oppfølging av nærkontakter til personer som har påvist covid-19 (fhi.no).
For kommuner: Konkrete tiltak som skal gjennomføres når det gjelder smittesporing
- Kommunene skal sørge for at alle nærkontakter til påviste tilfeller av covid-19 i egen kommune spores opp. Det vises også til smittevernloven § 3-6.
- Smitteoppsporing av nærkontakter skal starte umiddelbart etter at et tilfelle av covid-19 er diagnostisert.
- Diagnosen kan stilles ved laboratoriebekreftelse eller ut fra kliniske symptomer på covid-19 etter sikker eksponering med et bekreftet tilfelle. Etter smittevernloven § 1-3 er definisjonen av en smittet person: - en person som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom.
- Andre enn helsepersonell kan bistå med smitteoppsporing, forutsatt opplæring og oppfølging av kommunelegen. Folkehelseinstituttet har utviklet materiell for opplæring i smitteoppsporing for personell både med og uten helsefaglig bakgrunn (fhi.no). Disse vil være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.
- Kommunelegen har det overordnede ansvaret for smitteoppsporingen etter smittevernloven § 3-6 jfr. § 7-2 uavhengig av organiseringen.
Les mer i brev 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Det norske nyfødtmedisinske miljøet har i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeidet rutiner for håndtering av covid-19-positive mødre og deres nyfødte.
Helsedirektoratet anbefaler bruk av disse rutinene: Håndtering av barn av fødekvinner med påvist/mulig covid-19 infeksjon (legeforeningen.no).
Relatert innhold (covid-19)
Sist faglig oppdatert: 17. oktober 2020