Veileder skal vurdere kompetanse hos LIS-en og gi muntlig tilbakemelding i regelmessige veiledningstimer
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
En veileder er en kompetent lege som skal fremme refleksjon, gi råd, følge opp faglig progresjon i henhold til utdanningsplan og bidra i vurderingen av LIS-er. Veileder har et spesielt ansvar for koordinering og tilrettelegging for LIS, følge med på kompetanseutviklingen og forberede godkjenning av læringsmål.
Veileder skal ikke først og fremst formidle kunnskap og forklare LIS-en hvordan en oppgave skal løses, men fremme refleksjon om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Gjennom å utfordre og støtte bidrar veileder til kvalifisert refleksjon som øker selvinnsikt og faglig forståelse hos LIS.
Vurdering er en integrert del av veiledningsarbeidet. LIS skal få fortløpende tilbakemelding på hvordan oppgavene gjennomføres og på grad av modenhet i refleksjoner. Veileder skal vurdere alle relevante læringsmål i løpet av den aktuelle spesialiseringsperioden. Områder der LIS-en ikke oppnår forventet progresjon i læringen eller det er gitt tilbakemelding fra supervisør på utfordringer knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, må vies spesiell oppmerksomhet.
På denne bakgrunn slik tilbakemelding får LIS-en mulighet til å lære og korrigere seg selv underveis. Fortløpende vurdering av måloppnåelse danner grunnlaget for justering av planlagte læringsaktiviteter i den individuelle planen, enten ved at LIS-en bør gjøre flere eller andre aktiviteter, eller ved at LIS-en kan gå videre med nye utfordringer. Spesielt i kirurgiske fag med rotasjon til ulike seksjoner, vil veileder ha en koordinerende rolle, og må innhente informasjon fra forskjellige kanaler, eventuelt etterspørre hvordan kandidaten fungerer i ulike miljøer.
Egenvurdering, dvs. LIS-ens vurdering av egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger, bør inngå som et element i veileders vurdering, men bør ikke stå alene i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.
For mange læringsmål vil flere ulike læringsaktiviteter bidra til utvikling av forventet kompetanse. Godkjenningen vil forutsette en helhetsvurdering av legens praksis for å vurdere om læringsmålet er nådd. Veiledningstimene vil være en naturlig arena for å påbegynne en helhetlig vurdering av både enkle og mer komplekse læringsmål.
Veileder skal melde fra til leder dersom progresjonen over tid ikke er som forventet. Det er leders ansvar å legge til rette for best mulige læringsforhold og ta grep dersom LIS-en ikke har tilfredsstillende kompetanseutvikling.
En rekke råd om veiledning finnes i rapporten om veiledning av LIS i ny spesialitetsstruktur (Helsedirektoratet, 2016).
Veiledningen innebærer planlagte og regelmessige samtaler mellom LIS og veileder. Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver. Der det er praktisk mulig bør veiledningen skje ansikt til ansikt, men veiledning basert på videooverføring eller lignende kan være et alternativ. Ved planleggingen av veiledningssamtalen bør det tydeliggjøres hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som er relevante og som skal vurderes av veileder.
Ofte vil veiledningen ta utgangspunkt i en oppgave LIS-en arbeider med. Det kan være en oppgave som LIS-en selv ønsker veiledning på, eller det kan være en problemstilling fra klinisk praksis som veileder velger å ta opp. Faglige spørsmål knyttet til diagnose og behandling vil ofte stå sentralt i veiledningen. I allmennmedisin vil sykmeldingsarbeid (med vurdering av arbeidsevne) og medikamentforskrivning være gode temaer for veiledning. Aktuelle temaer på tvers av diagnoser vil være kommunikasjon, rolleoppfatning, samarbeidsaspekter og etiske aspekter. Til støtte i læring og vurdering i veiledningstimen kan det også foreligge skriftlige arbeider som LIS-en har gjennomført i forkant, for eksempel et refleksjonsnotat eller en prosjektoppgave. Erfaring fra allmennmedisin viser at det kan fungere bra å be LIS-en vurdere seg selv, f. eks ved gjennomgang av videokonsultasjoner.
Vurderingsarbeidet tar form av muntlig tilbakemelding, med en tydelig konklusjon og skriftlig avtale om hva LIS-en må arbeide videre med for å oppnå læringsmålet. Veiledningssamtalene skal dokumenteres i Kompetanseportalen. Som skissert i denne veilederen bør tilbakemeldingen til LIS-en ta utgangspunkt i det LIS-en får godt til, for deretter å drøfte forbedringspunkter. Dette er spesielt krevende i de tilfeller der LIS-en strever med å tilegne seg god nok kompetanse. I slike tilfeller er det særlig viktig å være konkret i tilbakemeldingen, spesifisere hvilke ferdigheter LIS-en ikke mestrer og sette konkrete delmål for videre læring.
Det kan være fornuftig å avtale hva som skal være tema ved neste veiledningstime, med fleksibilitet i forhold til akutte behov for veiledning som LIS-en ønsker å ta opp. Agenda for neste veiledning kan legges inn i Kompetanseportalen, og kan lages av LIS eller veileder, eller med innspill fra begge. I Kompetanseportalen skal det lages referat fra hver veiledningssamtale som er gjennomført før veiledningen kan ferdigregistreres.
Se eksempler på nyttige sjekklister og observasjonsverktøy i denne veilederen som kan brukes som ledd i vurderingen av LIS i tilknytning til veiledningssamtaler.
Veiledning og supervisjon bør være godt innarbeidet gjennom hele utdanningsløpet for at spesialistutdanning med vekt på formativ vurdering/underveisvurdering skal fungere (Driessen, 2013. Tulinius, 2010). Det er viktig at veiledningen er godt planlagt, forankret i en god administrativ struktur og at det er klare avtaler mellom veileder og LIS (Kashiwagi, 2013).
Egenvurdering er svært nyttig i en veiledningsprosess, men flere studier viser at korrelasjonen mellom vurdering av egen prestasjon og vurderingen til en observatør ofte er lav (Davis, 2006, Rizan, 2015, Gagliardi, 2011). Gjennomgående er det lite samsvar mellom egen vurdering og observerte ferdigheter. Flere studier har funnet at de som hadde de dårligste ferdigheter også var dårligst til å vurdere egen prestasjon, mens leger med gode ferdigheter og kompetanse kunne ha en tendens til å undervurdere egne ferdigheter (Davis, 2006).
Veileders oppgaver er begrunnet i Høringsnotatet 2016 (s. 123) (Helsedirektoratet, 2016). Se også Veiledning av LIS i ny spesialitetsstruktur (Helsedirektoratet, 2016).
Referanser
Driessen E, Van Tartwijk J. Portfolios in Personal and Professional Development. Understanding Medical Education: Evidence, Theory and Practice: Second Edition 2013. p. 193-200
Tulinius C, Hølge-Hazelton B. Continuing professional development for general practitioners: Supporting the development of professionalism: Professional development. Medical Education. 2010;44(4):412-20. doi: 10.1111/j.1365-2923.2010.03620.x
Kashiwagi DT, Varkey P, Cook DA. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368 Sandars J. The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher.
2009;31(8):685-95. doi: 10.1080/01421590903050374Davis DA, Mazmanian PE, Fordis M, Van Harrison R, Thorpe KE, Perrier L. Accuracy of physician self- assessment compared with observed measures of competence: A systematic review. Journal of the American Medical Association. 2006;296(9):1094-102. doi: 10.1001/jama.296.9.1094.
Rizan C, Ansell J, Tilston TW, Warren N, Torkington J. Are general surgeons able to accurately self- assess their level of technical skills? Annals of the Royal College of Surgeons of England.2015;97(8):549-55. doi: 10.1308/rcsann.2015.0024
Gagliardi AR, Brouwers MC, Finelli A, Campbell CE, Marlow BA, Silver IL. Physician self-audit: A scoping review. Journal of Continuing Education in the Health Professions. 2011;31(4):258-64. doi: 10.1002/chp.20138
Helsedirektoratet (2019). Veileder skal vurdere kompetanse hos LIS-en og gi muntlig tilbakemelding i regelmessige veiledningstimer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. mai 2019, lest 04. oktober 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kompetansevurdering-av-leger-i-spesialisering/vurderingsformer-og-vurderingssituasjoner/veileder-skal-vurdere-kompetanse-hos-lis-en-og-gi-muntlig-tilbakemelding-i-regelmessige-veiledningstimer