Kjernen i supervisørens vurderingsarbeid skal være læringsfremmende tilbakemeldinger til LIS knyttet til daglig arbeid
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Supervisjon av en erfaren kollega i konkrete arbeidssituasjoner er en av de viktigste søylene i spesialistutdanningen. Med supervisør menes en erfaren lege eller annen relevant fagperson som bistår, rådgir og vurderer LIS-en i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. En LIS kan ha flere supervisører.
Supervisjon innebærer samhandling mellom supervisør og LIS i tilknytning til det daglig arbeidet. Supervisjonen kan være planlagt eller ad hoc, og kan foregå med og uten pasient tilstede. Det kan veksles mellom flere arbeidsformer, for eksempel:
- Supervisør utfører en oppgave mens LIS ser på (modellæring), eller
- LIS utfører en oppgave mens supervisør observerer og gir læringsfremmende tilbakemelding
Gode rutiner for muntlige tilbakemeldinger må innarbeides som en integrert del av det å gi supervisjon. Tilbakemeldingen til LIS-en bør gis hyppig, regelmessig og i tilslutning til læringssituasjonene der LIS-en er blitt observert og der LIS-en vet hvem som har rollen som supervisør. Som en hovedregel skal pasient ikke være til stede når tilbakemelding gis, med mindre annet er avtalt.
For spesialiteter der det ikke er mulig med hyppige tilbakemeldinger fra supervisør fordi LIS-en i utgangspunktet jobber mye alene, er det spesielt viktig med planlagt og strukturert supervisjon i utvalgte situasjoner.
Muntlig tilbakemelding bør være konkret, informativ og systematisk, og så spesifikk og konstruktiv som mulig, Tilbakemeldingen skal fremme refleksjon og læring hos LIS-ene. I en travel hverdag vil tilbakemeldingene til LIS ofte skje i form av korte samtaler innimellom andre aktiviteter. Det er derfor viktig å ha en god struktur på tilbakemeldingene og å følge en mal med fire trinn også ved raske og umiddelbare tilbakemeldinger:
- Supervisør spør hvordan LIS-en selv syntes det gikk og spør spesifikt om hva som gikk bra.
- Supervisør gir bekreftelse og peker på andre ting som gikk bra.
- Supervisør spør LIS-en om hva som kunne vært gjort bedre og gir råd om forbedring. Uklarheter oppklares, felles forståelse sikres.
- Supervisør og/eller LIS oppsummerer tilbakemeldingen, og sammen trekker de en konklusjon om hva LIS skal trene videre på.
LIS bør være er i trygge omgivelser når tilbakemeldinger blir gitt. Tilbakemeldingen kan bli gitt etter pasientkontakten med bare supervisør og LIS til stede. Om tilbakemeldinger gis underveis med pasienten til stede, er det viktig at både pasienten og LIS-en er opplyst om dette og om at supervisør eventuelt vil overta ved behov.
For å oppnå en mest mulig konkret tilbakemelding til LIS-en og en best mulig vurdering av faktisk kompetanse bør supervisjonsarbeidet planlegges slik at LIS-en observeres regelmessig av supervisør i noen utvalgte arbeidssituasjoner, slik at vanlige arbeidsoppgaver blir bredt og systematisk vurdert.
Kliniske fag i sykehus har læringsmål for kliniske situasjoner som undersøkelse og anamnese i akuttmottak, previsitt, visittgang og utskrivningssamtaler. Supervisør vurderer LIS-ens ferdigheter i dette. Læringsvisitt kan være en fin arena for supervisjon av LIS-ens daglige arbeid på sengepost. Gjennomføring av læringsvisitter bør planlegges på forhånd og inngå i den individuelle utdanningsplanen. Ved læringsvisitter går LIS og supervisør sammen til pasientene og LIS-en får en mulighet til samarbeide med mer erfarne kolleger som så gir tilbakemelding på LIS-ens ferdigheter.
Eksempel på hvordan en læringsvisitt kan legges opp:
Forhåndssamtale mellom supervisør og LIS:
- Det må i forhåndssamtalen avtales en tid for tilbakemelding rett etter supervisjonen eller i hvert fall samme dag. Supervisør og LIS avtaler hvem som skal gå visitten.
Selve visitten:
- Dersom supervisør går visitt, LIS er med og observerer (modellæring) skal LIS noterer og merker seg detaljer underveis.
- Dersom LIS går visitt og supervisør er med og observerer skal supervisøren noterer underveis hva LIS gjør riktig, funksjonelt og hensiktsmessig. Supervisøren kan oppmuntre LIS til å spørre pasienten til slutt hvordan det gikk.
Kort samtale i etterkant av visitten:
- Supervisør og LIS møtes til en kort samtale umiddelbart etter visitten. Se retningslinjen for konkret tilbakemelding i avsnittene ovenfor.
- Dersom supervisør gikk visitt skal supervisøren svare på spørsmål fra LIS og kommenterer visitten
- Dersom LIS gikk visitt skal supervisør gi tilbake melding til LIS. Tilbakemeldingene skal være spesifikke og ikke nødvendigvis omhandle alt. Dette er viktig for at LIS-en skal føle seg sett og trygg.
I de fleste kliniske fag vil supervisjon omfatte læring av spesifikke ferdigheter i tillegg til visitter og andre pasientsamtaler. Et eksempel er hematologi, der tolkning av blodutstryk og benmargsutstryk vil være sentrale læringsoppgaver. Det er viktig at supervisjon legges opp slik at supervisør og LIS analyserer utstryk sammen og at LIS-en får konkret tilbakemelding på egen analyse av funnene.
I laboratoriefagene vil supervisjon foregå på mange ulike arenaer avhengig av fagområde. For eksempel, innen radiologi er granskning og beskrivelse av radiologiske undersøkelser en viktig oppgave. Ofte skjer tilbakemelding ved at LIS-en beskriver undersøkelsen og får skriftlig tilbakemelding fra overlege dersom det er feil i beskrivelsen. Alternativt ser LIS-en på undersøkelsen, spør overlegen om hjelp, får fasiten og dikterer undersøkelsen. Det er ønskelig at det kan legges til rette for en tilbakemelding som gir optimal læring for LIS-en, for eksempel ved at LIS-en presenterer hva han/hun har funnet og hvordan undersøkelsen bør beskrives, for så å få tilbakemelding fra overlege.
I ASA-fagene (allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin) har LIS-ene en rekke ulike læringsarenaer og arbeider i mange tilfeller alene. For å ha grunnlag for vurdering bør supervisøren spesielt observere LIS-ene i utvalgte læringsaktiviteter. Ved supervisjon i allmennpraksis bør supervisør vurdere de kliniske ferdighetene i vanlig arbeid på læringsarenaene, slik som på legekontoret, legevakt, helsestasjon og sykehjem. Supervisjon vil også finne sted ved praksisbesøk som inngår som læringsaktivitet i utdanningsplanen i allmennmedisin.
Rådene om læringsvisitter kan tilpasses til pasientsamtaler i allmennpraksis.
I psykiatri vil supervisjon ofte betegnes som veiledning, men ha samme funksjon som supervisjon har innen kirurgi og medisin. Det kan være basal psykoterapiveiledning, veiledning i grunnleggende relasjonell forståelse eller metodespesifikk psykoterapiveiledning.
Se eksempler på nyttige sjekklister og observasjonsverktøy i denne veilederen som kan brukes som ledd i vurderingen av LIS i tilknytning til supervisjon.
Supervisjon med vekt på konkret tilbakemelding har god effekt på kompetanseutvikling for leger i spesialisering (Saedon, 2012). Tilbakemelding med høy kvalitet inneholder informasjon som LIS kan bruke til identifisering av kunnskapshull og tiltak som fremmer læring. Effektiv tilbakemelding kan også inneholde elementer som får LIS til å starte en refleksjon og evaluering rundt egen kompetanse og læring (Hattie, Timperley 2007).
Det er utarbeidet flere Cochrane-oversikter om effekten av tilbakemelding i videreutdanning av helsepersonell (Jamtvedt, 2006, Ivers, 2012). I den siste oversikten fant forskerne at opplæringsprogrammer med vekt på tilbakemeldinger hadde statistisk signifikant effekt på forbedring av praksis. Effekten var størst blant annet når prestasjonen før trening var svak, når undervisningen ble gjennomført av en supervisør eller eldre kollega og når tilbakemeldingen ble formidlet både muntlig og skriftlig og mer enn en gang (Ivers, 2012). Det synes også å være viktig at tilbakemelding gis fra flere kilder (Saedon, 2012).
Supervisørs oppgaver er omtalt og begrunnet i Høringsnotatet til spesialistforskriften 2016 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Se også rapporten Veiledning av LIS i ny spesialitetsstruktur (Helsedirektoratet, 2016).
Referanser
- Saedon H, Salleh S, Balakrishnan A, Imray CH, Saedon M. The role of feedback in improving the effectiveness of workplace-based assessments: A systematic review. BMC Medical Education. 2012;12(1). doi: 10.1186/1472-6920-12-25
- Hattie J, Timperley H. The power of feedback. Review of Educational Research. 2007;77(1).
- Jamtvedt G, Young JM, Kristoffersen DT, O'Brien MA, Oxman AD. Audit and feedback: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane database of systematic reviews (Online). 2006;(2)
- Ivers N, Jamtvedt G, Flottorp S, Young JM, Odgaard-Jensen J, French SD, et al. Audit and feedback: effects on professional practice and healthcare outcomes. Cochrane database of systematic reviews (Online). 2012;6
- Konopasek L, Norcini J, Krupat E. Focusing on the formative: Building an assessment system aimed at student growth and development. Academic Medicine. 2016;91(11).
- Ramani S, Krackov SK. Twelve tips for giving feedback effectively in the clinical environment. Medical Teacher. 2012;24(10).
- Pål Gulbrandsen: Notat om læringsvisitten
- FOR -2016-12-08-1482 Høringsnotatet, 2016
- Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur. Oslo: Helsedirektoratet, 2016