Gruppeveileder skal vurdere kompetanse hos LIS-en og gi tilbakemelding til LIS-en som en integrert del av gruppeveiledningen.
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Gruppeveiledning finner sted i en lukket kollegagruppe med kompetent gruppeveileder, og ulike metoder for læring kan tas i bruk. Det grunnleggende fellestrekket ved gruppeveiledning er at gruppen deler erfaringer og hjelper hverandre til refleksjon over tema som tas opp.
I gruppeveiledning vil vurdering i form av tilbakemelding til LIS-en være en integrert del av selve gruppeprosessen. Vurderingen i gruppeveiledning vil blant annet være knyttet til evne til samspill med andre og til hvilke holdninger LIS-en viser i arbeider med gruppeoppgavene, men også kunnskapsmål vil kunne vurderes. For ASA-fagene er gruppeveiledningen spesielt viktig og kommer til erstatning for mange læringsaktiviteter som gjennomføres i spesialiteter der kollegaer jobber sammen til daglig.
Vurdering av om de aktuelle læringsmålene er oppnådd skjer fortrinnsvis i åpenhet i gruppen. Dersom en gruppeveileder finner at et læringsmål som ligger til grunn for gruppearbeidet ikker er oppnådd, kan dette tas opp med LIS selv og med individuell veileder.
I gruppeveiledning kan en diskusjon av en problemstilling eller et klinisk eksempel ta utgangpunkt i en kort presentasjon fra en LIS. Veileder inviterer øvrige gruppemedlemmer til å komme med kommentarer og gi tilbakemelding. LIS-en vil inviteres til å reflektere over tilbakemeldingen, og veileder kommer tilbake med nye tilbakemeldinger og refleksjoner.
I ASA -fagene har det vært gjennomført gruppeveiledning i over 30 år. Målet har vært et trygt kollegialt læringsmiljø der deltakerne også tør å fortelle om feil og eksponere sin usikkerhet. Fortløpende uformell kollegial tilbakemelding til den enkelte fra både gruppeveileder og resten av gruppen er integrert i virksomheten. For gruppeveilederne blir en mer formalisert vurdering av kompetanse hos den enkelte LIS en ny oppgave. For å bevare tryggheten må det være kjent og åpent hvilke kompetanser som skal vurderes av gruppeveileder, og på hvilket grunnlag vurderingen gjøres. Gruppeveileder kan med fordel delta i evalueringskollegium sammen med LIS, veileder og leder.
Ulike modeller for gruppeveiledning blir nå prøvet ut i flere foretak. Sykehuset I Østfold har valgt faglige spydspisser som gruppeveiledere. Sykehuset Innlandet har innført bruk av reflekterende team (ved kirurgisk avdeling på Hamar sykehus). I reflekterende team gjøres vurderingen av likemenn, der gruppeveilederen blir en deltaker i prosessen og ikke en «kontrollør».
Et eksempel på aktiv bruk av gruppelæring og -vurdering av læringsmål er læringsmål 26-29 om samvalg i FKM. Gruppen arbeider med å konkretisere beslutningsprosesser for pasienter som den enkelte lege arbeider med. Gruppemedlemmene får i oppdrag å legge fram resultatene i gruppen. Vurderingen av fremleggene skjer i med utgangspunkt i åtte nøkkelferdigheter for samvalg (jfr. læringsmål 26 i FKM)
- Tematisere behov for beslutning
- Kartlegge pasientens preferanser
- Vurderer forsvarlige og tilgjengelige behandlingsalternativer
- Klargjøre hvilke fordeler og ulemper som betyr mest for pasienten
- Kommunisere tydelig hva pasienten kan forvente av behandlingen
- Ta pasienten med på en vurdering av fordeler og ulemper opp mot hverandre
- Samarbeide med pasient for å oppnå enighet om beste behandling
- Gi pasienten støtte til å delta i behandlingen
Veiledning i gruppe gir gode muligheter for samhandling og refleksjon, spesielt om legerollen og andre allmenne temaer i legearbeidet (Nielsen, 2012, O'Keefe, 2014). Kollega-til-kollega-læring og -tilbakemelding er effektivt og bør benyttes i større utstrekning innenfor medisinsk utdanning (Ten Cate, Durning 2007).
Referanser
- Nielsen HG, Söderström M. Group supervision in general practice as part of continuing professional development. Danish Medical Journal. 2012;59(2)
- O'Keeffe M, James F. Facilitated group supervision: Harnessing the power of peers. Journal of Paediatrics and Child Health. 2014;50(12):944-8. doi: 10.1111/jpc.12638
- Ten Cate O, Durning S. Peer teaching in medical education: twelve reasons to move from theory to practice. Medical Teacher. 2007;29(6): 591-599.
- Lundevall S, Aschim B, Prestegaard K, Prydz P, Kroken L. Håndbok for veiledningsgrupper i almennmedisin. Den norske legeforening. Revidert november 2018. https://beta.legeforeningen.no/globalassets/legeforeningen.no/fag-og-utdanning/spesialitetssidene/allmennmedisin/handbok-for-veiledningsgrupper-i-allmennmedisin.pdf
- Vidar G. Veiledningshåndbok for samfunnsmedisin. Den norske legeforening. Under revisjon. https://beta.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Samfunnsmedisin/Veiledningsgrupper/#26107