Kommuner kan samarbeide med andre kommuner om kommuneoverlegefunksjonen

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om blant annet:

Kapasitet:
- dele stillingsressurs ved at en kommuneoverlege jobber i flere kommuner
- oppgaveoverføring fra en kommune til en annen
- felles oppgaveløsning
- eventuelle beredskapsordninger
Kontinuitet:
- fraværsdekning
- stedfortrederfunksjon
- eventuelle beredskapsordninger
Kompetanse:
- felles oppgaveløsning
- formelle og uformelle fagnettverk
- læringsarena for utdanning av spesialister i samfunnsmedisin

Kommuner kan samarbeide om kommuneoverlegefunksjonen for å oppnå flere fordeler:

Samarbeid mellom kommuner kan bidra til å etablere større og sterkere faglige nettverk som kan være nyttig for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, samt i kommunenes arbeid i helsefellesskapet med spesialisthelsetjenesten.
Gjennom samarbeid kan kommunene oppnå bedre kvalitet og effektivitet i utførelsen av oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen.
Samarbeid kan styrke kommunenes beredskap ved å muliggjøre felles ressursbruk og raskere respons på akutte situasjoner.
Samarbeid kan bidra til bedre samordning på tvers av kommunegrensene og økt tilgjengelighet og kontinuitet i tjenestene som tilbys.

Oppgaveoverføring til kommuneoverleger i andre kommuner vil være mest hensiktsmessig for oppgaver som er regel- og algoritmestyrte og ikke nødvendiggjør tett kontakt med kommunens ledelse eller organisasjon. Dette kan inkludere oppgaver innen miljørettet helsevern, deler av smittevernarbeidet og oppgaver knyttet til psykisk helsevernloven.

Medisinskfaglig rådgivning fra kommuneoverlegefunksjonen kan foregå både formelt og uformelt, og kunnskap om kommunens ledelse og organisering kan være viktig for denne rådgivningen. Det er videre sentralt at kommuneoverleger som deltar i interkommunale samarbeid involveres i folkehelsearbeidet og interne prosesser i hver enkelt kommune.

Interkommunalt samarbeid kan være avgjørende for å rekruttere og beholde kommuneoverleger. Gjennom samarbeid kan kommunene sikre økt kapasitet og kontinuitet, samt etablere interkommunale beredskapsordninger for oppgaver knyttet til samfunnsmedisinske beredskapssituasjoner, tvungent psykisk helsevern og smittevern.

Kommunen kan vurdere om oppgaver skal delegeres til eksisterende vaktordninger som legevakt. Dette forutsetter tilstrekkelig kompetanse i legevaktordningen.

Kommunen bør være bevisst på at interkommunalt samarbeid om kommuneoverlegefunksjonen kan ha noen ulemper:

Redusert lokalkunnskap vil kunne svekke kvaliteten på den medisinskfaglige rådgivingen.
Lavere tilgjengelighet og redusert kapasitet. Den samlede kapasiteten må være tilstrekkelig til å dekke behovet i samarbeidskommunene og sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap.
Interkommunale samarbeid krever klare avtaler og enighet om rollefordelinger, ansvar, prioriteringer og økonomisk fordeling.
Utfordringer med kontinuitet i oppfølging av langsiktige planer og prosjekter i den enkelte kommune.
Mulige interessekonflikter og prioriteringsutfordringer.
Dersom en kommuneoverlege har separate ansettelsesforhold i flere kommuner vil hver kommune måtte søke om å bli registrert utdanningsvirksomhet.

Ulempene kan motvirkes ved god planlegging, klare avtaler og tilstrekkelige ressurser, men det er viktig at kommunene er oppmerksomme på disse utfordringene i interkommunale samarbeid.

Eksempler på samarbeid knyttet til kommuneoverlegefunksjonen inkluderer opprettelsen av interkommunale samfunnsmedisinske enheter med én vertskommune eller samarbeid om ansettelse av kommuneoverleger som får et arbeidsforhold i hver av de samarbeidende kommunene. Dette kan gi et sterkere fagmiljø, økt kompetanse, bedre samarbeid om systemer og prosedyrer, og økt effektivitet i oppgaveløsningen.

Mer informasjon om interkommunalt samarbeid:

Veileder om interkommunalt samarbeid (regjeringen.no)

Interkommunalt samarbeid reguleres av kommuneloven kapittel 17 (lovdata.no) som fastslår at kommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid.

En av samarbeidsformene er vertskommunemodellen. Den gir en generell adgang til å delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak. Denne samarbeidsformen vil derfor være aktuell hvis kommuneoverlegen skal treffe vedtak som innebærer offentlig myndighetsutøvelse.

Smittevernloven § 7-1 (lovdata.no) sjette ledd fastslår at kommunens myndighet etter smittevernloven kan delegeres til et interkommunalt organ, herunder et interkommunalt selskap. Det vil si at kommuneoverlegens myndighet etter smittevernloven kan delegeres til en eller flere leger ansatt i det interkommunale organet.

I et vertskommunesamarbeid i samsvar med kommuneloven, er det vertskommunen som har ansvar for utførelsen av oppgavene. Det er kommunedirektøren i vertskommunen som har ansvaret for internkontrollen knyttet til oppgavene som utføres i samarbeidet, på samme måte som for andre oppgaver som kommunen håndterer.

Siste faglige endring: 12. mai 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Kommuner kan samarbeide med andre kommuner om kommuneoverlegefunksjonen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. mai 2025, lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommuneoverlege/anbefalinger-til-kommuneoverlegefunksjonen/kommuner-kan-samarbeide-med-andre-kommuner-om-kommuneoverlegefunksjonen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Kommuner kan samarbeide med andre kommuner om kommuneoverlegefunksjonen

Praktisk informasjon

Begrunnelse