Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges, herunder lover og forskrifter som regulerer kommuneoverlegens oppgaver og ansvar. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren som har ansvaret for internkontrollen etter kommuneloven.
Kommunens internkontroll med kommuneoverlegefunksjonen bør inneholde en oversikt over alle oppgaver som er lagt til kommuneoverlegefunksjonen og hvordan disse skal løses. Kommuneoverlegefunksjonen er en tverrsektoriell funksjon med lovpålagte oppgaver som berører mange deler av kommunens virksomhet. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for oppgavene.
Kommunen bør gjøre en risikovurdering som grunnlag for internkontrollen med kommuneoverlegefunksjonen.
Kommuneoverlegen bør involveres i arbeidet med internkontrollen.
En risikovurdering bør omfatte en konkret analyse og vurdering av sannsynligheten for at lover og forskrifter knyttet til kommuneoverlegefunksjonen ikke følges, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan få.
I internkontrollen av kommuneoverlegefunksjonen bør kommunen:
utarbeide en beskrivelse av kommunens hovedoppgaver og mål med kommuneoverlegefunksjonen
ha nødvendige rutiner og prosedyrer knyttet til kommuneoverlegefunksjonen
ha systemer for å avdekke og følge opp avvik, samt avdekke risiko for avvik
dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig, herunder sikre at internkontrollen er oppdatert
system for å evaluere og ved behov forbedre prosedyrer og andre tiltak for internkontrollen
Internkontrollen av kommuneoverlegefunksjonen bør inkludere:
en oversikt over regelverk som omtaler kommuneoverlegefunksjonen
en oversikt over oppgaver som er lagt til kommuneoverlegefunksjonen, herunder de oppgavene som krever involvering fra kommuneoverlegen utenom ordinær arbeidstid og oppgaver som er delegert til kommuneoverlegefunksjonen
hvordan oppgavene er fordelt mellom kommuneoverlegene der det er ansatt flere kommuneoverleger
hvilken kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene og hvordan kommunen sikrer kontinuitet og rekruttering av kompetanse
en vurdering av stedfortrederordning knyttet til hele eller deler av kommuneoverlegefunksjonen, herunder kompetanse til stedfortreder
hvordan kommunen sikrer at kommuneoverlegen involveres i saker innen kommuneoverlegens kompetanseområde
hvilke saker som kommuneoverlegen bør involveres i for å sikre forsvarlig saksbehandling
hvilken kapasitet det er i kommuneoverlegefunksjonen og hvilke ressurser som er tilgjengelig for å løse oppgaver lagt til kommuneoverlegefunksjonen
hvilke arenaer kommuneoverlegen bør inkluderes i
hvordan kommuneoverlegen bør samarbeide med andre nøkkelpersoner i kommunen, herunder sektorovergripende problemstillinger som folkehelse og beredskap
samarbeidsområder og ressurser ved interkommunale samarbeid
Mange av kravene til systematisk styring og internkontroll i arbeidsmiljølovgivningen, helselovgivningen og kommuneloven vil være overlappende. Kommunen må derfor vurdere hvordan internkontrollen skal organiseres. Det sentrale er at kommunens «samlede» internkontroll dekker alle særkrav og at internkontrollen brukes i tråd med lovgivingens formål. Internkontroll omfatter systemene, prosessene, retningslinjene og tiltakene som er etablert for å sikre at virksomheten opererer på en måte som minimerer risiko og sikrer etterlevelse av lover, regler og retningslinjer.
Det er i folkehelseloven § 9 (lovdata.no) andre ledd et særskilt dokumentasjonskrav knyttet til kommunens oppgaver og delegering av oppgaver etter folkehelselovens bestemmelser. Dette kravet innebærer også en dokumentasjon av uavhengighet og likebehandling i kommunens tilsyn.
Smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) fastslår videre at det i kommuner med flere kommuneoverleger skal utpekes hvilken av kommuneoverlegene som skal utføre oppgavene etter smittevernloven. Det framgår av bestemmelsen at det også bør utpekes en stedfortreder for kommuneoverlegen med dette ansvaret.
I samsvar med kommuneloven er det vertskommunen i et vertskommunesamarbeid som har ansvaret for utførelsen av oppgaver i samarbeidet. Interkommunalt samarbeid ved vertskommune omtales i kommuneloven §§ 20-1 til 20-10 (lovdata.no).
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunen skal sikre at kommuneoverlegefunksjonen har nødvendig kompetanse. Kommunen skal sørge for at kommuneoverlegen får påkrevd videre- og etterutdanning.
Samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig for å utføre mange av oppgavene som er lagt til kommuneoverlegefunksjonen i lov og forskrift. Spesialisering i samfunnsmedisin sikrer at kommuneoverlegen har grunnleggende samfunnsmedisinsk kompetanse. Kommuneoverlegen bør derfor være spesialist i samfunnsmedisin eller i spesialisering i samfunnsmedisin. Kommunen bør legge til rette for at kommuneoverleger som ikke er spesialister i samfunnsmedisin, kan gjennomføre spesialistutdanningen.
Kommunen bør legge til rette for at kommuneoverlegen kan delta i faglig nettverk, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Kompetansen til en spesialist i samfunnsmedisin er forskjellig fra den kompetansen som kreves for andre legespesialister i kommunen.
Kommunen må være bevisst hva som ligger i samfunnsmedisinsk kompetanse og folkehelsekompetanse. Personell med ulike faglige bakgrunner kan ha folkehelsekompetanse. Samfunnsmedisinsk kompetanse er en legekompetanse som kombinerer medisinsk kunnskap og kunnskap om hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker helsen til en befolkning, og inkluderer ferdigheter til å kunne framskaffe et relevant kunnskapsgrunnlag, planlegge og gjennomføre effektive tiltak for å fremme folkehelsen og tilby gode helsetjenester. Dette inkluderer både helsefremmende, forebyggende og beskyttende faktorer og tiltak.
Relevant kompetanse for kommuneoverlegefunksjonen er blant annet kompetanse i metodekunnskap, epidemiologi, statistikk, demografi, planlegging- og beredskapsarbeid, forebyggende og helsefremmende arbeid, helhetlig kunnskapshåndtering, digitalisering og teknologiforståelse, miljørettet helsevern, smittevern, formidling og veiledning, tilsyn, ledelse og krisehåndtering, rådgiving, utvalgte helserettslige tema og forvaltning. Kommuneoverlegens behov for kompetanse innenfor ulike områder må ses opp mot kommunens øvrige ressurser, for eksempel planfaglig, juridisk, teknisk eller beredskapsfaglig kompetanse.
For at kommuneoverlegefunksjonen skal kunne ivareta sine tverrsektorielle oppgaver er det nødvendig med god opplæring i og kjennskap til hvordan den enkelte kommune er organisert og drives. Det er også viktig at kommuneoverlegefunksjonen har kunnskaper om lokalsamfunnet, kommunens innbyggere og næringsliv, regionale forhold og samarbeidende aktører.
Kommuneoverlegen må få lokalt tilpasset opplæring som gir nødvendig kompetanse og ferdigheter for å løse oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen i den enkelte kommune. Opplæringen bør tilpasses kommuneoverlegens kompetanse og erfaringsbakgrunn, herunder om kommuneoverlegen er spesialist i samfunnsmedisin eller i spesialisering i samfunnsmedisin. Det bør foreligge en plan for videre- og etterutdanning for hver enkelt kommuneoverlege.
Relevant erfaring som kommuneoverlege eller annen relevant arbeidserfaring vil unntaksvis og etter en konkret vurdering av legens kompetanse kunne kompensere for manglende spesialisering i samfunnsmedisin.
Kommunen bør med utgangspunkt i oppgaver i kommuneoverlegefunksjonen:
kartlegge kompetansebehovet
inkludere kommuneoverlegefunksjonen i kommunens strategiske kompetanseplan
utarbeide en kompetanseplan knyttet til kommuneoverlegefunksjonen, herunder legge til rette for at kommuneoverlegen er spesialist i samfunnsmedisin eller under spesialisering i samfunnsmedisin
ha individuell kompetanseplan for hver kommuneoverlege
kartlegge hvilke verktøy kommuneoverlegen skal bruke i sitt arbeid og opplæring i bruk av verktøyene
Kommunen bør:
legge til rette for at kommuneoverlegen kan delta i formelle og uformelle faglige nettverk
vurdere om kommuneoverlegen skal ha tilgang på kollegial støtte fra erfaren kommuneoverlege. Dette kan være aktuelt når kommuneoverlegen er spesialist i samfunnsmedisin, men har vært i annet arbeid under utdanningen, for eksempel kun statlig, eller at veileder ikke selv er eller har erfaring som kommuneoverlege.
utarbeide prosedyrer dersom annet personell brukes for å supplere kommuneoverlegens kompetanse der det er nødvendig for å løse oppgave lagt til kommuneoverlegefunksjonen
For å legge til rette for spesialisering i samfunnsmedisin må kommunen:
søke om å bli registrert utdanningsvirksomhet via Altinn
utarbeide en utdanningsplan i samfunnsmedisin for virksomheten, samt en individuell utdanningsplan for den enkelte kommuneoverlegen som er i spesialisering
sikre at kommuneoverlegen gis veiledning av spesialist i samfunnsmedisin, samt supervisjon av kollegaer og samarbeidspartnere
sørge for fortløpende vurdering av kompetanse og læringsmål, samt dokumentere dette i kompetanseportalen
Dersom flere kommuner samarbeider om kommuneoverlegefunksjonen bør man være oppmerksom på følgende ved spesialistutdanning:
I en vertskommunemodell vil vertskommunen være ansvarlig utdanningsvirksomhet.
Dersom en kommuneoverlege har separate ansettelsesforhold i flere kommuner, må hver kommune søke om å bli registrert utdanningsvirksomhet. Kommunene bør, seg imellom, bli enige om hvordan og av hvem kompetansevurdering og dokumentering i kompetanseportalen gjøres.
Kommunen skal sørge for en kommuneoverlegefunksjon med nødvendig kompetanse. Det er i utgangspunktet opp til kommunen å vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene som er lagt til kommuneoverlegefunksjonen. I veilederen til kommunens internkontroll etter kommuneloven § 25-1 (lovdata.no) framgår følgende:
«Elementer som ikke er lovfestet som del av lovkravet om internkontroll i kommuneloven § 25-1, er at kommunene må benytte kvalifisert personell og sørge for opplæring og kompetanseutvikling, bestemmelser om ansattes tilgang til regelverk og krav om å holde seg oppdatert på regelverk.»
Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 (lovdata.no) fastslår videre at kommunen skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning. I Prop. 91 L (2010-2011) om helse- og omsorgstjenesteloven forklares etterutdanning som «ajourføring, supplering og komplettering av grunnutdanning med sikte på å vedlikeholde kompetanse, og å bedre mestringen i den stilling som innehas». Videreutdanning forklares med at det «kjennetegnes ved at den tar sikte på å gi kvalifikasjoner på et høyere nivå enn det grunnutdanningen gir». Spesialisering i samfunnsmedisin regnes som videreutdanning.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunen skal sørge for nødvendig kapasitet i kommuneoverlegefunksjonen i normalsituasjon, akutte kriser og kriser som varer lenge.
Kommunens internkontroll bør beskrive hvordan nødvendig kapasitet og beredskap i kommuneoverlegefunksjonen skal ivaretas.
Kommuneoverlegefunksjonens tverrsektorielle rolle innebærer samarbeid og samhandling innad i kommunen og med eksterne aktører. Kommuneoverlegefunksjonen bør derfor være tilgjengelig på dagtid i normalarbeidstiden.
For å sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og nødvendig kapasitet i kommuneoverlegefunksjonen i kriser bør kommunens beredskapsplaner omfatte kommuneoverlegefunksjonen.
Kommunen bør ha en kontinuitetsplan for kommuneoverlegefunksjonen.
Kommunen bør utpeke stedfortreder i kommuneoverlegefunksjonen.
Kapasitetsvurderingen i kommuneoverlegefunksjonen bør være en del av kommunens internkontroll. Uavhengig av kommunestørrelse skal det være nødvendig kapasitet til å ivareta lovpålagte oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen.
I kapasitetsvurderingen bør kommunen inkludere størrelsen på kommunen, befolkningsgrunnlaget, kommunens organisering, særlige utfordringer som kan kreve bruk av kommuneoverlegeressurser, organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen og ev. hvilke andre ressurser som er tilknyttet. Kommunen skal evaluere og eventuelt justere kapasiteten i kommuneoverlegefunksjonen etter behovet.
Der flere kommuner samarbeider om kommuneoverlegefunksjonen, kan dette ha betydning for kapasitetsvurderingene i hver enkelt kommune.
Kommunen bør vurdere om stedfortreder i kommuneoverlegefunksjonen er nødvendig for å sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. Kommunen skal sikre at stedfortreder har nødvendig kompetanse.
Kommunen bør sikre kontinuitet ved planlagt og ikke-planlagt fravær. Det skal også være tilstrekkelig kompetanse til å håndtere oppgaver i kommuneoverlegefunksjonen som må håndteres utenfor normalarbeidstid, herunder, vedtak om tvungen legeundersøkelse, smittevernhendelser og beredskapssituasjoner.
Aktuelle momenter i en slik kontinuitetsplan:
bruk av annen fagkompetanse/personell til oppgaver som ikke må utføres av kommuneoverlegen
omplassering av andre ressurser til kommuneoverlegefunksjonen og stedfortrederavtaler
etablering av vaktordning når krisen tilsier at det er behov for det, ev. ved formaliserte (intensjons)avtaler
Kommuneoverleger i deltidsstilling
I noen kommuner er kommuneoverlegen ansatt i deltidsstilling. Dette kan være kombinert med andre stillinger i kommunen eller hos andre arbeidsgivere.
Der kommuneoverlegen er ansatt i deltidsstilling bør kommunen i sin internkontroll redegjøre for hvordan kommunen sikrer tilstrekkelig tilgang til kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kompetanse.
Kommunen bør i internkontrollen omtale hvor stor stillingsressurs kommuneoverlegefunksjonen, slik den beskrives i denne veilederen, utgjør. Internkontrollen bør også beskrive hvordan og på hvilken måte kommuneoverlegefunksjonen skal brukes av kommunen, beskrive hvordan interessekonflikter skal håndteres og klart definere arbeidstid og tilgjengelighet.
Deltidsstillinger som kombineres med kommuneoverlegestilling kan være:
stillinger med linjelederansvar
annen stilling som medisinsk rådgiver for legevakttjenester, sykehjemstjenester eller kommunens allmennlegetjeneste, eksempelvis som legevaktoverlege
veilederstilling knyttet til spesialistutdanning av leger i samfunnsmedisin og allmennmedisin, samt legestudenter
klinisk legearbeid som fastlege, legevaktlege, sykehjemslege, helsestasjonslege, fengselslege osv.
Deltidsstillinger kan være hensiktsmessig ettersom kommunen kan:
utnytte enkeltlegers dobbelkompetanse, f.eks. allmennmedisinsk og samfunnsmedisinsk kompetanse
fordele oppgaver lagt til kommuneoverlegefunksjonen på flere personer, som kan gi et større fagmiljø og være med å sikre kontinuitet ved fravær
øke kommuneoverlegefunksjonens beredskapskapasitet dersom deltidsstillingene kan oppskaleres
etablere nærhet og inngående kjennskap til relevante tjenester, oppgaver, prioriteringer og utfordringer i kommunen
Deltidsstillinger kan være uhensiktsmessig ettersom det kan medføre:
redusert tilgjengelighet på dagtid i normalarbeidstiden for oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisinsk arbeid
utfordringer knyttet til fordeling av arbeidstid og tilgjengelighet for de forskjellige deltidsstillingene, f.eks. ved at pasientrettede legeoppgaver i kliniske deltidsstillinger blir prioritert foran kommuneoverlegeoppgaver ved samtidighetskonflikter
tilfeller med inhabilitet og interessekonflikter mellom rollen som kommuneoverlege og andre roller
begrensninger i kommuneoverlegens faglige autonomi og handlefrihet
rolleuklarheter i kommuneoverlegefunksjonen, både for kommuneoverlegen selv, kommunens ledelse og øvrige ansatte/samarbeidspartnere
Dersom kommuneoverlegefunksjonen kombineres med andre stillinger bør kommunen i internkontrollen:
omtale hvor stor stillingsressurs som er knyttet til kommuneoverlegefunksjonen slik den beskrives i denne veilederen
beskrive hvordan og på hvilken måte kommuneoverlegefunksjonen skal brukes av kommunen
beskrive hvordan interessekonflikter skal håndteres
Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.
Kommunen bør ha en stedfortreder for oppgaver etter smittevernloven som er gitt til kommuneoverlegen, jf. smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) første ledd.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunens organisatoriske plassering av kommuneoverlegefunksjonen vil påvirke mulighetene for å ivareta den tverrsektorielle rollen på en forsvarlig måte.
Kommuneoverlegefunksjonen bør organisatorisk plasseres slik at den tverrsektorielle rollen og rollen som samfunnsmedisinsk rådgiver for kommunen på et overordnet nivå blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Samfunnsmedisinsk kompetanse er relevant for alle tjenesteområder i kommunen. Organisatorisk plassering bør gjenspeile dette.
Samfunnsmedisinsk kompetanse kan være nødvendig for at helsemessige konsekvenser blir forsvarlig utredet og vektlagt i vurdering av tiltak i alle deler av kommunen, for eksempel i areal- og plansaker, herunder planlegging av skoler, nedbygging av natur- og grøntområder og utbygging som kan føre til støy og luftforurensning i boligområder, skoler eller lekeplasser.
Kommuneoverlegefunksjonen krever samfunnsmedisinsk kompetanse og skal bidra med faglig veiledning og rådgivning i ulike sektorer. Dette kan øke kunnskapen og kompetansen innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid i hele kommunen og være med på å sikre at folkehelsehensyn blir ivaretatt i planlegging og organisering av kommunens oppgaver.
Gjennom tverrsektorielt samarbeid kan kommuneoverlegefunksjonen bidra til å skape et mer helsefremmende og bærekraftig lokalsamfunn, der både helsemessige og sosiale behov blir ivaretatt på en helhetlig måte.
Kommuneoverlegerollen utøves blant annet gjennom planarbeid, strategisk arbeid, råd om prioritering og involvering i alle sektorene i kommunen.
En hensiktsmessig plassering vil kunne være i kommunens sentrale administrasjon, i nærheten av kommunedirektøren. Dette kan bidra til at kommuneoverlegen blir involvert i beslutningsprosesser og kan gi samfunnsmedisinske råd på et overordnet nivå og tverrsektorielt.
Organisering av kommuneoverlegen i en bestemt sektor i kommunen, kan gjøre det mer krevende å ivareta tverrsektorielle oppgaver.
Det avgjørende er at kommunens internkontroll sikrer at krav i lov og forskrift oppfylles, uavhengig av hvordan kommunen er organisert.
Kommunens organisatoriske plassering av kommuneoverlegefunksjonen bør sikre at:
kommunens ledelse og alle kommunens sektorer har tilgang til medisinskfaglig rådgiving og samfunnsmedisinsk kompetanse fra kommuneoverlegefunksjonen
samfunnsmedisinske vurderinger inkluderes i kommunens beslutningsprosesser og planarbeid, samt internt og eksternt kommunikasjonsarbeid
den organisatoriske plasseringen sikrer at kommuneoverlegen kan ivareta sine overordnede, sektorovergripende samfunnsmedisinske oppgaver
kommuneoverlegefunksjonen blir brukt til samfunnsmedisinsk arbeid med befolknings- eller grupperettet fokus
kommuneoverlegens medisinskfaglige rådgiving er tilgjengelig for kommunen der det er nødvendig
Den organisatoriske plasseringen av kommuneoverlegefunksjonen kan påvirkes av om kommunen har flere kommuneoverleger. Har kommunen flere kommuneoverleger skal oppgavefordelingen og organisatorisk plassering være en del av internkontrollen. Det vises først og fremst til smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) første ledd.
Kommunens ledelse har det overordnede ansvaret for kommunens folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven § 4 (lovdata.no). For å ivareta sine oppgaver i kommunens folkehelsearbeid skal kommunen bruke kommuneoverlegefunksjonens samfunnsmedisinske kompetanse, jf. folkehelseloven § 27 (lovdata.no). Denne bestemmelsen fastslår at kommuneoverlegen også har hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommunens plikt til å ha kommuneoverlege som skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen framgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 5-5 (lovdata.no).
For å oppfylle kravene som stilles i folkehelseloven må kommunen bruke kommuneoverlegefunksjonen tverrsektorielt. Kommunen må derfor sørge for at den organisatoriske plasseringen av kommuneoverlegefunksjonen er hensiktsmessig.
Den organisatoriske plasseringen av kommuneoverlegefunksjonen skal inngå i kommunens internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 (lovdata.no). Smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) fastslår at det i kommuner med flere kommuneoverleger skal utpekes en av dem til å utføre oppgavene etter smittevernloven.
Smittevernloven omfatter både personrettede og miljørettede tiltak. Smittevernloven gir ikke bare grunnlag for å kunne håndtere helt spesielle eller mer kriseartede situasjoner, men også sikre de mer langsiktige forebyggende tiltakene. Kommuneoverlegen er sentral i utarbeidelsen av kommunens planarbeid, jf. smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) andre ledd bokstav a.
I vurderingen av den organisatoriske plasseringen av kommuneoverlegefunksjonen i en normalsituasjon bør kommunen ta utgangspunkt i hovedprinsippene for beredskapsarbeid; ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommuneoverlegefunksjonen skal gi samfunnsmedisinske vurderinger i kommunens folkehelsearbeid der dette er nødvendig. Kommunen bør ha rutiner for hvordan kommuneoverlegefunksjonen skal involveres i folkehelsearbeidet.
Rutinene bør ivareta behovet for at kommuneoverlegefunksjonen i nødvendig utstrekning kan bidra med samfunnsmedisinsk kompetanse og medisinsk faglig rådgivning i arbeidet med:
oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder epidemiologiske analyser
identifiseringen av kommunens utfordringer og styrker med folkehelsen, herunder sosiale ulikheter i helse
fastsettelse av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor
vurderingen av behovet for tiltak, i kommunen, herunder eksempelvis vurdering av helsekonsekvenser ved etablering av nye veier, drikkevannskilder og skoler
informasjon til befolkningen, herunder med råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom
tilsyn og bruk av virkemidler overfor virksomhet og eiendom etter folkehelseloven kapittel 3, herunder tilsyn med skoler og barnehager
Kommunen bør sørge for en hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid mellom ulike fagpersoner i kommunen for å løse oppgavene på en effektiv og hensiktsmessig/helhetlig måte. Kommunens arbeid etter folkehelseloven, herunder oppgavefordeling og samarbeid mellom fagpersoner i kommunen skal være en del av kommunens internkontroll, jf. folkehelseloven § 30 (lovdata.no).
Kommuneoverlegefunksjonen er pålagt ansvar etter smittevernloven, og oppgavene etter smittevernloven må ses i sammenheng med folkehelsearbeidet.
Kommuneoverlegen er en viktig premissleverandør for kommunal planlegging. Blant annet for utvikling av gode styringsdata om sykdomsforekomst og udekket helsebehov i befolkningen, for å bringe kunnskap om helseforhold inn i budsjettarbeid og plan- og beslutningsprosesser og for å gi råd om hvilke alternative tiltak som kan gi bedre tilbud til befolkningen.
Eksempler på rutiner som bør etableres for å sikre involvering av kommuneoverlegen i folkehelsearbeidet:
Rutiner for involvering i kommunens arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen, påvirkningsfaktorer, kommunens utfordringer, vurdering av mål og strategier og folkehelsetiltak.
Rutiner for hvordan kommuneoverlegens medisinskfaglige råd skal ivaretas i saker innen miljørettet helsevern, herunder vurdering av meldinger, søknader om godkjenning eller gjennomføring, behandling av klager etter forskrift om miljørettet helsevern og oppfølging av tilsyn med virksomhet og eiendom.
Rutiner som beskriver kommuneoverlegens rolle knyttet til arbeid med planer hvor det etter plan- og bygningsloven kreves at det utarbeides en konsekvensutredning.
Rutiner for samarbeid mellom kommuneoverlegefunksjonen og andre ressurser i kommunen, herunder folkehelserådgiver, folkehelsekoordinator, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, planfaglig kompetanse mv.
Rutiner for samarbeid mellom kommuneoverlegefunksjonen og eventuell annen tilsvarende kompetanse som benyttes.
Faglig samarbeid mellom kommuneoverlegen og andre ansatte i kommunen er en sentral del av det tverrsektorielle arbeidet. Dette samarbeidet kan omfatte:
Råd og veiledning til ulike sektorer og ansatte i kommunen basert på kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kompetanse.
Samarbeid med helsepersonell, sosialfaglig personell, planleggere, teknisk personell, lærere, barnehagepersonell og andre faggrupper for å utvikle og implementere helhetlige forslag til tiltak for å bedre folkehelsen og møte lokale helseutfordringer.
Gi råd om helsetjenester og folkehelsetiltak i kommunen, slik at ressursene utnyttes best mulig.
Vurdere helsemessige risikoer og bidra i utarbeiding av beredskapsplaner i samarbeid med andre ansatte.
Bidra til kunnskap og kompetanse blant andre ansatte i kommunen gjennom opplæring, kurs og faglige nettverk.
Etter folkehelseloven § 27 første ledd (lovdata.no) skal kommunen ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta kravene i folkehelseloven. Etter andre ledd skal kommunen ansette en eller flere kommuneoverleger som medisinsk faglig rådgiver for å ivareta samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunens folkehelsearbeid.
Folkehelseloven § 27 (lovdata.no) lister opp noen av oppgavene som kommuneoverlegen skal ivareta. Opplistingen er ikke uttømmende. Oppgavene som nevnes spesifikt er
samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser
hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap
utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet
ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen
utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen
bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer
gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer
utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunens beredskap og krisehåndtering innebærer å sikre kommunens myndighet, nødvendige tjenester, opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og beskytte befolkningen ved ekstraordinære og uønskede hendelser som utfordrer kommunen.
Slike hendelser vil kunne ha helsemessige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper av befolkningen eller hele befolkningen. Samfunnsmedisinsk kompetanse vil være relevant i håndtering av de fleste krisesituasjoner.
Kommuneoverlegefunksjonen skal bidra med samfunnsmedisinske vurderinger i kommunens beredskapsplaner og krisehåndtering.
Kommuneoverlegen har hastekompetanse innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommunen bør i vurderingen av den organisatoriske plasseringen av kommuneoverlegefunksjonen ta utgangspunkt i hovedprinsippene for beredskapsarbeid; ansvar, likhet, nærhet og samvirke.
Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige og samfunnsmedisinske rådgiver og bør være en del av kommunens kriseledelse. Se også anbefaling om organisatorisk plassering.
For å involvere kommuneoverlegefunksjonen i beredskapsarbeid, beredskapsforberedelser og krisehåndtering bør kommunen:
sikre at kommuneoverlegefunksjonen beskrives i kommunens beredskapsplaner, og at kommuneoverlegens rådgiverrolle og ansvar er tydelig definert
involvere kommuneoverlegen i utarbeiding og revisjonen av beredskapsplaner
involvere kommuneoverlegen i beredskapsøvelser
involvere kommuneoverlegefunksjonen i etablerte samarbeidsfora med relevante aktører i beredskapsarbeidet
involvere kommuneoverlegen i kommunikasjon og informasjonsutveksling med andre beredskapsaktører for å opprettholde situasjonsforståelse og samarbeidsevne
involvere kommuneoverlegen i sivil-militært samarbeid
Kommuneoverlegefunksjonen kan i beredskapsforberedelser, beredskapsplanarbeid og krisehåndtering bidra til:
strategisk planlegging i beredskapsarbeidet i kommunen ved samfunnsmedisinsk og medisinskfaglig rådgiving
analyse av helsemessige risikoer, foreslå forebyggende tiltak, utvikle beredskapsplaner og koordinere ressurser for å håndtere uønskede hendelser og kriser
samfunnsmedisinske vurderinger i kommunens oversiktsarbeid
å innlemme helserelaterte perspektiver og prioriteringer i overordnet strategisk planlegging
at helserelaterte forhold bli inkludert i øvelser, trening og annen beredskapsopplæring
å sikre en helhetlig tilnærming til krisesituasjonen, der både helsemessige, sosiale og økonomiske aspekter blir vurdert
For å sikre effektiv krisehåndtering bør kommuneoverlegefunksjonen være en del av kommunens kriseledelse. Kommuneoverlegefunksjonen bør i kommunens kriseledelse bidra:
til at relevante samfunnsmedisinske problemstillinger fanges opp
med samfunnsmedisinske og medisinske vurderinger, herunder vurdering av helsemessige risikoer, anbefalinger for forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak
med kommunikasjon til kommunens organisasjon og befolkningen hva gjelder de helsemessige forhold
I smittevernloven § 7-2 (lovdata.no) første ledd fremkommer det at kommuneoverlegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i smittevernloven. Kommuneoverlegen skal utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet.
Det følger av Prop. 90 L (2010-2011) (regjeringen.no) s. 170: «For at kommunestyret skal kunne løse sine beredskapsoppgaver for å ivareta liv og helse på en faglig forsvarlig måte, må man få kunnskap om medisinsk-faglige vurderinger. Samfunnsmedisinsk kompetanse bør inngå i kommunens kriseledelse og være sentral ved utarbeidelse av kommunens beredskapsplaner, herunder kommunens beredskap for psykososiale tiltak ved katastrofer og ulykker. Kommuneoverlegen vil kunne ha en nøkkelrolle i arbeid der kommunen får større utfordringer som følge av uventede hendelser og ulykker.»
Kommuneoverlegefunksjonens oppgaver er å gi råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av helse- og omsorgstjenesten i kommunen og øvrig kommunal forvaltning. Kommuneoverlegefunksjonen skal bidra med samfunnsmedisinske vurderinger som er nødvendig for at kommunen skal ivareta sitt ansvar for helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, jf. helseberedskapsloven § 2-2 (lovdata.no), jf. tilhørende forskrift om krav til beredskapsplanlegging (lovdata.no).
Kommunen plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 (lovdata.no) å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Kommunen skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28 (lovdata.no) i samsvar med helseberedskapsloven.
Av nevnte lover med tilhørende forskrifter går det fram at risiko- og sårbarhetsanalyser skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og beredskapsplaner. Planene skal samordnes. Kommunens helseberedskapsplaner skal samordnes med planverk i spesialisthelsetjenesten.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om blant annet:
Kapasitet:
dele stillingsressurs ved at en kommuneoverlege jobber i flere kommuner
oppgaveoverføring fra en kommune til en annen
felles oppgaveløsning
eventuelle beredskapsordninger
Kontinuitet:
fraværsdekning
stedfortrederfunksjon
eventuelle beredskapsordninger
Kompetanse:
felles oppgaveløsning
formelle og uformelle fagnettverk
læringsarena for utdanning av spesialister i samfunnsmedisin
Kommuner kan samarbeide om kommuneoverlegefunksjonen for å oppnå flere fordeler:
Samarbeid mellom kommuner kan bidra til å etablere større og sterkere faglige nettverk som kan være nyttig for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, samt i kommunenes arbeid i helsefellesskapet med spesialisthelsetjenesten.
Gjennom samarbeid kan kommunene oppnå bedre kvalitet og effektivitet i utførelsen av oppgaver knyttet til kommuneoverlegefunksjonen.
Samarbeid kan styrke kommunenes beredskap ved å muliggjøre felles ressursbruk og raskere respons på akutte situasjoner.
Samarbeid kan bidra til bedre samordning på tvers av kommunegrensene og økt tilgjengelighet og kontinuitet i tjenestene som tilbys.
Oppgaveoverføring til kommuneoverleger i andre kommuner vil være mest hensiktsmessig for oppgaver som er regel- og algoritmestyrte og ikke nødvendiggjør tett kontakt med kommunens ledelse eller organisasjon. Dette kan inkludere oppgaver innen miljørettet helsevern, deler av smittevernarbeidet og oppgaver knyttet til psykisk helsevernloven.
Medisinskfaglig rådgivning fra kommuneoverlegefunksjonen kan foregå både formelt og uformelt, og kunnskap om kommunens ledelse og organisering kan være viktig for denne rådgivningen. Det er videre sentralt at kommuneoverleger som deltar i interkommunale samarbeid involveres i folkehelsearbeidet og interne prosesser i hver enkelt kommune.
Interkommunalt samarbeid kan være avgjørende for å rekruttere og beholde kommuneoverleger. Gjennom samarbeid kan kommunene sikre økt kapasitet og kontinuitet, samt etablere interkommunale beredskapsordninger for oppgaver knyttet til samfunnsmedisinske beredskapssituasjoner, tvungent psykisk helsevern og smittevern.
Kommunen kan vurdere om oppgaver skal delegeres til eksisterende vaktordninger som legevakt. Dette forutsetter tilstrekkelig kompetanse i legevaktordningen.
Kommunen bør være bevisst på at interkommunalt samarbeid om kommuneoverlegefunksjonen kan ha noen ulemper:
Redusert lokalkunnskap vil kunne svekke kvaliteten på den medisinskfaglige rådgivingen.
Lavere tilgjengelighet og redusert kapasitet. Den samlede kapasiteten må være tilstrekkelig til å dekke behovet i samarbeidskommunene og sikre forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap.
Interkommunale samarbeid krever klare avtaler og enighet om rollefordelinger, ansvar, prioriteringer og økonomisk fordeling.
Utfordringer med kontinuitet i oppfølging av langsiktige planer og prosjekter i den enkelte kommune.
Mulige interessekonflikter og prioriteringsutfordringer.
Dersom en kommuneoverlege har separate ansettelsesforhold i flere kommuner vil hver kommune måtte søke om å bli registrert utdanningsvirksomhet.
Ulempene kan motvirkes ved god planlegging, klare avtaler og tilstrekkelige ressurser, men det er viktig at kommunene er oppmerksomme på disse utfordringene i interkommunale samarbeid.
Eksempler på samarbeid knyttet til kommuneoverlegefunksjonen inkluderer opprettelsen av interkommunale samfunnsmedisinske enheter med én vertskommune eller samarbeid om ansettelse av kommuneoverleger som får et arbeidsforhold i hver av de samarbeidende kommunene. Dette kan gi et sterkere fagmiljø, økt kompetanse, bedre samarbeid om systemer og prosedyrer, og økt effektivitet i oppgaveløsningen.
Interkommunalt samarbeid reguleres av kommuneloven kapittel 17 (lovdata.no) som fastslår at kommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid.
En av samarbeidsformene er vertskommunemodellen. Den gir en generell adgang til å delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak. Denne samarbeidsformen vil derfor være aktuell hvis kommuneoverlegen skal treffe vedtak som innebærer offentlig myndighetsutøvelse.
Smittevernloven § 7-1 (lovdata.no) sjette ledd fastslår at kommunens myndighet etter smittevernloven kan delegeres til et interkommunalt organ, herunder et interkommunalt selskap. Det vil si at kommuneoverlegens myndighet etter smittevernloven kan delegeres til en eller flere leger ansatt i det interkommunale organet.
I et vertskommunesamarbeid i samsvar med kommuneloven, er det vertskommunen som har ansvar for utførelsen av oppgavene. Det er kommunedirektøren i vertskommunen som har ansvaret for internkontrollen knyttet til oppgavene som utføres i samarbeidet, på samme måte som for andre oppgaver som kommunen håndterer.