10. Tilleggsinformasjon: Særlige forhold som gjelder personer som er fordrevne fra Ukraina

Dette er en veiledning til helsepersonell om utredning, behandling og oppfølging av sykdommer som nyankomne asylsøkere, flyktninger og personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven kan ha.

I hovedsak vil asylsøkere og flyktninger fra Ukraina ha det samme behovet for utredning, behandling og oppfølging av sykdommer som andre folkegrupper på flukt. Helsetjenestene har god kompetanse på dette området. Imidlertid ser vi at en større andel av flyktningene som kommer fra Ukraina er kvinner og barn i tillegg til eldre, noe som vil kunne påvirke deres behov for helsetjenester.

Folkehelseinstituttet har en side om helse- og smittevernhensyn som omhandler helsebehov hos flyktninger fra Ukraina:

• Flyktninger fra Ukraina: Nyttig informasjon om helse- og smittevernhensyn (fhi.no)

Smittsomme sykdommer 

Tall fra Ukraina viser at det er høy forekomst av smittsomme sykdommer som tuberkulose, HIV, hepatitt B og hepatitt C, med høy forekomst av multiresistent tuberkulose. Det har vært utbrudd av både polio og meslinger i landet. Dette er sykdommer/tilstander som ikke er vanlige i Norge og som det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på. Forekomsten av covid-19 er fortsatt høy i landet. Relevant informasjon finnes på siden ovenfor. Andre nyttige lenker:

• Undersøkelse for smittsomme sykdommer som HIV, Hepatitt B og C (fhi.no)
• Seksualitet og helse (fhi.no)

Resistensproblematikk 

Forekomsten av resistente mikrober stor og uoversiktlig i Ukraina. Dette omtales på FHIs side om helse- og smittevernhensyn. Andre nyttige lenker:

• Undersøkelse for resistente bakterier – MRSA, KPB,VRE og ESBL-holdige bakterier i asylmottak (fhi.no) 
• Antibiotika i primærhelsetjenesten (nasjonal faglig retningslinje)
• Antibiotika i spesialisthelsetjenesten (nasjonal faglig retningslinje)

Ikke-smittsomme sykdommer (NCD)

Det er høy forekomst av ikke-smittsomme sykdommer i Ukraina, og utredning, behandling og oppfølging av de forskjellige sykdommene er beskrevet i Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere: 

• Diabetes (nasjonal faglig retningslinje)
• Hjerte- og karsykdommer (nasjonal faglig retningslinje og veiledere)
• Kols (nasjonal faglig retningslinje)
• Angst og depresjon (nasjonal faglig retningslinje og veiledere) 

Statistikk og indikatorer: 

• Rapport om ikke smittsomme sykdommer i Ukraina: STEPS prevalence of noncommunicable disease risk factors in Ukraine 2019 (2020) (who.int)
• Oversikt over helseindikatorer i Ukraina: WHO Global Health Observatory (who.int)  

Voldtekt / seksualisert vold 

Ved mistanke om at en person har vært utsatt for voldtekt/seksualisert vold er det viktig  å vurdere muligheten for å henvise personen til overgrepsmottak for barn/voksne for medisinsk undersøkelse, utredning og behandling, klinisk rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon, samt psykososial ivaretagelse. Dette døgnåpne tilbudet gis ved overgrepsmottak for voksne for dem over 16 (14) år og ved helseforetakets barne- og ungdomsklinikker der overgrepsmottak for barn er lokalisert, fortrinnsvis ved universitetssykehusene, for dem under 16 (14) år. 

• Kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak (nasjonal faglig retningslinje)

Oversikten er laget som hjelpemiddel til fastleger, helsetjenester og apotek som kommer i dialog med ukrainske flyktninger om legemidler de trenger eller har brukt i hjemlandet.

De mest brukte legemidlene i Ukraina på norsk og ukrainsk (XLSX)

Listen vil bli oppdatert med flere legemidler etter behov som spilles inn.

Ukrainsk personell med helsefaglig utdanning kan etter eget ønske og avtale benyttes som medhjelpere i helsetjenestene i kommunene.

Helsedirektoratet anbefaler at bruk av medhjelpere særlig vurderes for å kunne gjennomføre tidlige helsekartlegginger/helsesamtale når mange asylsøkere ankommer samtidig. Den anbefalte tidlige helsekartleggingen er skjemabasert, og medhjelpere kan/bør få nødvendig opplæring. På sikt kan medhjelpere gjøre slike kartlegginger på mer selvstendig grunnlag og avlaste tjenesten med den oppgaven.

Hvilke oppgaver som kan delegeres til medhjelper, må den som delegerer vurdere ut fra ansvaret om å gi forsvarlige tjenester.

Helsedirektoratet vurderer at det kan ha betydelig nytteverdi, både for tjenestene og medhjelper selv, som kan benytte den helsefaglige kompetansen sin. I tillegg er det verdifullt for flyktningene å møte helsepersonell som snakker eget språk.

Bruk av medhjelpere

Adgangen til å benytte medhjelpere følger av den handlefrihet som en profesjonsutøver har til å utøve virksomhet innen eget fagområde. Et vilkår for å overlate oppgaver til andre etter helsepersonellovens § 5 (lovdata.no), er at dette er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Bestemmelsen plasserer ansvaret for kontroll og tilsyn med medhjelperen hos den som har overlatt oppgaven til vedkommende.

Den som overlater oppgaven til en medhjelper, må forvisse seg om at medhjelperen har reelle og relevante kvalifikasjoner, og at eventuell nødvendig opplæring blir gitt.

Den ansvarlige må videre gi nødvendige instruksjoner og føre et visst tilsyn og løpende kontroll med medhjelperen. Medhjelpere er direkte underlagt instruksjoner og annet overoppsyn fra det helsepersonellet som har tildelt oppgaven. Arbeidsgiver bør likevel etablere rutiner for bruken av medhjelpere.

Adgangen til å benytte medhjelper gjelder for øvrig uavhengig av organisatoriske grenser. I enkelttilfeller kan helsepersonell overlate oppgaver til personer som ikke er underlagt samme arbeidsgiver som helsepersonellet selv. Helsepersonell på utrykning kan for eksempel bruke personer på et ulykkessted som medhjelpere.

Autorisasjon eller lisens er ikke et vilkår for å tilsettes i helsetjenesten for å yte helsehjelp eller å defineres som helsepersonell. Arbeidsrettslige forhold er regulert av arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og arbeidsgivers instruksjons- og styringsrett. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven gjelder alt helsepersonell, uavhengig av om vedkommende har formell yrkesgodkjenning. Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å påse at tjenestene som tilbys er innenfor lovens forsvarlighetskrav.

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal, etter helsepersonelloven § 16 (lovdata.no), organiseres slik at helsepersonellet er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette omfatter også ansvar for at helsepersonellet, ved bruk av medhjelpere, er tilgjengelig for råd, veiledning og instruksjon underveis, og at rammene for hva den enkelte medhjelper kan bistå med er tydelig for den enkelte medhjelper.

Virksomheten må være organisert slik at helsepersonell som tar i bruk medhjelpere kan ivareta sitt forsvarlighetskrav etter § 4 og rammene for delegasjon, herunder nødvendig oppfølging av medhjelpere, som nevnes i § 5. Det må alltid vurderes konkret om bruk av et ukrainsk helsepersonell uten autorisasjon i Norge som medhjelper, er forsvarlig ut ifra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgingen som gis.

Forsvarlighet

Helsepersonelloven stiller krav om at helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivåer i helse- og omsorgstjenester i både privat og offentlig sektor for det enkelte helsepersonell og virksomheten.

Autorisasjon eller lisens er ikke et vilkår for å tilsettes i helsetjenesten for å yte helsehjelp eller å defineres som helsepersonell. Arbeidsrettslige forhold er regulert av arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og arbeidsgivers instruksjons- og styringsrett. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven gjelder alt helsepersonell, uavhengig av om vedkommende har formell yrkesgodkjenning. Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å påse at tjenestene som tilbys er innenfor lovens forsvarlighetskrav.

For det enkelte helsepersonell innebærer forsvarlighetskravet i utgangspunktet en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. Hva som skal til for at et helsepersonell anses å handle faglig forsvarlig, skal bedømmes ut fra det en kan forvente på bakgrunn av helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Ukrainske flyktninger med helsefaglig bakgrunn som medhjelpere

For å sørge for forsvarlige helsetjenester, må medhjelperen ha nødvendig kompetanse.

Det må gis nødvendig opplæring ut fra medhjelperens kompetanse og oppgavene som skal utføres, og på den måten ivareta forsvarlighetskravet. Dette forutsetter at den som delegerer oppgaver, foretar en konkret vurdering og kompetansekartlegging av medhjelperen. Kompetansekartlegging kan for eksempel skje ved at helsepersonell med tilsvarende kompetanse, foretar nødvendig kontroll av medhjelperens kompetanse. Faglig etikk må ligge som et grunnlag.

Den som delegerer må også ha medhjelperen under nødvendig oppsikt og sørge for å selv være til stede og tilgjengelig under utførelsen av oppgavene. Dette er særlig viktig i tiden en har fått tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgaven mer selvstendig. Det bør være evalueringer underveis.

Én person kan ha ansvar for flere medhjelpere.

Tjenestestedets generelle mal eller prosedyre for å benytte medhjelpere i tjenesten legges til grunn når det er snakk om å delegere oppgaver til en medhjelper.

Lokale løsninger for å øke kapasiteten i helsetjenesten

Helsedirektoratet ønsker også å minne om ulike lokale løsninger for å øke kapasiteten i helsetjenesten. Alternativene følger nedenfor.

• Dersom kommunen har avtale med bemanningsselskap, ta kontakt for oversikt over ledig personell.
• Benytte frivillige organisasjoner som for eksempel Røde kors, Norsk folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening
• Kontakte lokalt NAV-kontor (har oversikt over ledig/permittert personell, også helsepersonell, eller for eksempel kabinpersonale, hotellansatte). Kontaktinfo: Kontakt oss (nav.no)
• Oppfordre ledig helsepersonell eller andre frivillige personer til å melde seg til kommunen.
  • Helsedirektoratet er kjent med at mange kommuner opprettet egne registre i starten av covid-19-pandemien, og derfor har erfaring fra å oppfordre personer til å bidra.
• Engasjere andre bransjer (eks. vektertjeneste og andre) som kan avhjelpe på kommunale oppgaver (logistikk, testing, registrering, oppfølging). Helsepersonelloven regulerer muligheten til å benytte medhjelper og krav til forsvarlighet (lovdata.no). Personell som er i tjeneste under medhjelperbestemmelsen må få nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon.
• Kontakt med nabokommuner med mindre pågang for omdisponering av personell. Synkronisere oppgaver på tvers av kommuner, tiltak og støtte mellom kommunene når det er stor slitasje i enkelte kommuner (Statsforvalter og Fylkesberedskapsråd).