Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd (lovdata.no). Dette inngår i kommunens sørge for-ansvar.
Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder domfelte og varetektsinnsatte (heretter kalt innsatte) med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 annet ledd (lovdata.no).
I kommuner der det ligger fengsel inkluderer kommunens ansvar også tilbud om helse- og omsorgstjenester til de innsatte i fengslene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 (lovdata.no). Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 er i utgangspunktet en videreføring av den tidligere kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav e). Bestemmelsens ordlyd går imidlertid lengre enn det som følger av den tidligere bestemmelsen da helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 også omfatter "omsorgstjenester".
De kommunale helse- og omsorgstjenestene til innsatte i fengsel skal være en integrert del av det helhetlige helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal organisere helse- og omsorgstilbudet til innsatte slik at det til enhver tid ytes forsvarlige helse- og omsorgstjenester og at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd (lovdata.no).
Kommunens ansvar oppfylles ved at de kommunale helse- og omsorgstjenestene importeres inn i fengselet ved at nødvendige helse- og omsorgstjenester tilbys til de innsatte. Helse- og omsorgstilbudet som tilbys er faglig uavhengig. Dette innebærer at ledelsen i fengselet ikke kan instruere helse- og omsorgstjenesten, herunder helsepersonell, i deres kliniske vurderinger.
Kommunens helse- og omsorgstjeneste bør samarbeide med fengselet for å sikre at helse- og omsorgstjenestene kan ytes i hensiktsmessige lokaler og på til faste tidspunkter.
Ofte er det den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten som kartlegger og melder tilbake til kommunen ved eventuelle behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Enkelte tjenester som er ment å vare i mer enn to uker, krever vedtak, jf. pbrl. § 2-7 andre ledd, se veileder for saksbehandling, herunder kommunens veiledningsplikt.
Når kommunen blir kjent med at innsatte har et behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, må kommunen på vanlig måte gjøre en vurdering av den innsattes behov for slike tjenester. Det faktum at de innsatte befinner seg i fengsel vil kunne få betydning for behovsvurderingen kommunen skal foreta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 annet ledd. Dette gjelder særlig for omsorgstjenestene. I vurderingen av den innsattes behov kan kommunen legge vekt på de særegne forholdene i fengsel i vurderingen av den innsattes behov for "aktiv og meningsfull tilværelse" og "bistand til dagliglivets gjøremål". Det følger derfor etter vurderingstemaene for omsorgstjenestene at innsatte i begrenset grad vil ha rett til slike tjenester i fengsel, og at eventuelle omsorgstjenester må utformes i samråd med kriminalomsorgen. Videre vil kommunen måtte legge til rette for at den innsatte kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester f.eks. under permisjoner og soningsavbrudd, og der forholdene under soning tilsier at vedkommende har rett til slike tjenester på lik linje med andre som oppholder seg i kommunen.
Når ansatte i kriminalomsorgen yter praktisk bistand på vegne av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten gi opplæring etter behov.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre ledd (lovdata.no) skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Denne listen er ikke uttømmende, men er en oversikt over kjernekompetansen kommunen skal ha. Hver profesjon trenger ikke å være en del av den stedlige tjenesten i fengselet til enhver tid. Ledelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er ansvarlig for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse tilpasset innsattes helseutfordringer og innsatte som pasientgruppe, jf. forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring § 7 bokstav b (lovdata.no).
Innsattes ønske om foretrukket kjønn på behandlende helsepersonell bør tas med i vurderingen av gjennomføringen av behandlingen, f.eks. ved å benytte annet helsepersonell eller at innsatte henvises til tilsvarende tjeneste utenfor fengselet.
Mandelareglene nr. 24 og nr. 25 og de europeiske fengselsreglene 40.1- 41.5 har anbefalinger om helsetjenestens stedlige tilstedeværelse, sammensetning av personell og tjenester som skal ytes.