Når det er nødvendig for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innsatte, har helse- og omsorgstjenesten plikt til å bruke kvalifisert tolk. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om det kan kommuniseres forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter, jf. tolkeloven § 6 første ledd (lovdata.no). Ved tvil om kommunikasjonen blir forsvarlig uten tolk, bør det bestilles tolk.
Behovet for kvalifisert tolk kan være relatert til at den innsatte har begrensede norskkunnskaper, er samiskspråklig, hørselshemmet, døv eller døvblind.
Helse- og omsorgstjenesten skal informere innsatte om mulighet for bruk av tolk og forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk, se brosjyre som er tilgjengelig på flere språk: Tolk for deg som er pasient i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk.
Dersom innsatte likevel ikke ønsker å bruke tolk, må helsepersonellet foreta en faglig vurdering ut ifra innsattes helsesituasjon og mulige konsekvenser ved å la være og bruke tolk. Helsepersonellet kan i utgangspunktet ikke påtvinge pasienten en tolk. I noen tilfeller kan bruk av tolk være avgjørende for å gi helsehjelp på forsvarlig måte. Nødrett kan da legitimere bruk av tolk uten innsattes samtykke.
Bruk av tolk kan være en forutsetning for at innsattes rettigheter til informasjon og medvirkning oppfylles. Det kan også være en forutsetning for at innsatte skal kunne samtykke til helsehjelp. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens forutsetninger, som blant annet kultur- og språkbakgrunn. I tillegg skal bruk av tolk vurderes ved eventuell informasjon til nærmeste pårørende. Retten til medvirkning og informasjon til innsatte og nærmeste pårørende fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2 og 3-3 (lovdata).
Tolken som benyttes skal være kvalifisert. Det innebærer å oppfylle krav til å være registrert i Nasjonalt tolkeregister (IMDi), og holde en faglig forsvarlig standard, se krav til tolker i lov og forskrift (IMDi.no). Det er forbud mot å bruke barn som tolk, men det er gitt noen unntak i tolkeloven § 4 (lovdata.no). Pårørende eller andre personer bør heller ikke benyttes istedenfor kvalifisert tolk.
Etter tolkeloven § 7 annet ledd (lovdata.no) kan kravet om å bruke kvalifisert tolk fravikes når:
- det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig
- det er nødvendig i nødssituasjoner
- andre sterke grunner
Helse- og omsorgstjenesten kan velge mellom fremmøtetolking eller fjerntolking. Ved bruk av fjerntolking skal Helse- og omsorgstjenesten sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet, jf. tolkeloven § 8 (lovdata).
Helsedirektoratet anbefaler at helse- og omsorgstjenesten legger til rette for at innsattes ønske om tolk basert på kjønn kan imøtekommes, forutsatt at det finnes en kvalifisert tolk tilgjengelig. Dersom innsattes ønske ikke kan imøtekommes, kan fjerntolking være et alternativ til fremmøtetolking.
Etter tolkeloven § 15 annet ledd (lovdata.no) er tolken underlagt samme taushetsplikt som helsepersonell. Helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at tolken gjøres kjent med sin taushetsplikt, og kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent.
Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, jf. tolkeloven § 7 femte ledd (lovdata.no). Det vil si at offentlige organer ikke er pliktige til å bruke kvalifisert tolk før etter denne datoen.