| Informasjonselement | Beskrivelse | Forslag til kodesystem | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Varslinger | Liste med varslinger | |||||
| Varsling | Informasjonsstruktur for en varsling | |||||
| Kategori | Kategorier av varslingsinformasjon | Kodet Kodeverk vil avhenge av kontekst og bruksområde Eksempler på kodesystemer: KJ 7650 Typer av kritisk informasjon, 7651 Underkategori av kritisk informasjon | ||||
| Varslingsidentifikator | Unik identifikator for varslingen | Identifikator | ||||
| Beskrivelse | Tekstlig beskrivelse av hvorfor det varsles | Tekst | ||||
| Kobling til andre kategorier | Kobling til mer informasjon, f.eks. tilstand, overfølsomhet, implantat | Kobling | ||||
| Gyldig fra | Når varslingen gjelder fra | Dato | ||||
| Gyldig til | Når varslingen gjelder til | Dato | ||||
| Dokumentasjonsdato | Dato for når varslingen ble dokumentert | Dato | ||||
Eksempel på hvordan varslinger kan benyttes i en kontekst av pasientsammendrag, med og uten koblinger til underliggende struktur:
Helse-NIM for varslinger legger til grunn samme definisjon av varslinger som kjernejournal, Kritisk informasjon - Klinisk beskrivelse og kodeverk:
Med kritisk informasjon menes informasjon som i en behandlingssituasjon kan medføre at planlagte tiltak endres, og kanskje redder pasientens liv eller forhindrer alvorlig skade. Eksempler på kritisk informasjon er legemiddelallergier og andre allergier, spesielle lidelser som hemofili, angioødem, Addisons sykdom, porfyri etc., implantater samt tidligere komplikasjoner ved anestesi. Engelskspråklig litteratur omtaler ofte dette som «alert information». På norsk kan det oversettes til «varslingsinformasjon», men da det ikke er et etablert begrep i Norge har man valgt å beholde betegnelsen «Kritisk informasjon». Dette er informasjon man ønsker at det varsles særskilt om til helsepersonell som har pasienten til behandling.
ISO IPS og EU PS Guidelines skal ikke bare dekke akuttsituasjoner, så man trenger en måte å formidle hvilken informasjon som er så viktig at den må varsles om. Varslinger skal derfor dekke to formål:
- «Flagge» registreringer fra kategorier i ISO IPS for å sikre at den kritiske informasjonen kommer tydelig fram
- Registrere kritisk informasjon som ikke passer inn i andre kategorier eller har en detaljert underliggende struktur
For kjernejournal vil all kritisk informasjon høre inn under begrepet varslingsinformasjon, noe med underliggende struktur og noe som direkte varslingsinformasjon.
Bakgrunn og mer informasjon
Nasjonale forhold
Kritisk informasjon i kjernejournal er i hovedsak synonymt med varslinger i denne sammenhengen. Det presiseres at kritisk informasjon i kjernejournal kun er varslinger som kan ha betydning for valg av behandling, mens ISO IPS ikke har en slik begrensning. For eksempel er "voldelig pasient" ikke en del av kritisk informasjon i kjernejournal. Innholdet i kjernejournal er begrenset av kjernejournalforskriften.
DIPS har en egen modul for kritisk informasjon. Denne dekker varslinger. Helseplattformen har en løsning for "Flagg". Dette oppfattes synonymt med varslinger.
I journalsystemer i primærhelsetjenesten inngår generell varslingsinformasjon i dag i moduler/felter for CAVE-informasjon. Dette gjelder også i meldingsutveksling.
Internasjonale føringer
Revidert utgave av ISO IPS har kategorien «Alerts». I ISO IPS er det ment at kategorien skal dekke mer enn bare medisinske forhold:
«Alerts include Medical, Mental, Social Healthcare sub-types, e.g., Medical (such as Rare Diseases); Social (such as abuse, violence; Social learning difficulties etc.) The new section could also have sub-sections which include Homecare alerts, Legal, Risks, Devices/Prosthetics, etc.”
EU PS Guidelines har kategorien "Alerts" som er ment å inneholde enten informasjon om overfølsomhet, eller tekstlig beskrivelse av en varsling. Fremtidig tenkt bruk i EU PS Guidelines tilsvarer ISO IPS.
Varslinger kan være tilstander, overfølsomhetsreaksjoner, observasjoner eller andre varslinger som ikke har en naturlig underliggende datastruktur.