| Informasjonselement | Beskrivelse | Forslag til kodesystem | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Behandlingsbegrensninger | Liste over behandlingsbegrensninger | Liste | ||||
| Innholdsstatus | Forklaring på manglende data | Kodet Uavklart kodesystem | ||||
| Behandlingsbegrensning | En enkelt behandlingsbegrensning | |||||
| Type behandlingsbegrensning | Kode for type behandlingsbegrensning | Kodet Uavklart kodesystem | ||||
| Beskrivelse | Nærmere beskrivelse av behandlingsbegrensningen | Tekst | ||||
| Ansvarlig person/enhet | Person som har dokumentert/signert behandlingsbegrensningen. Kan være f.eks. helsepersonell eller avdeling (internasjonalt vil dette ofte være pasienten selv) | |||||
| Referanse til dokumentasjon | Lenke til dokumentasjon, for eksempel journalnotat (forslag i IPS er f.eks. livstestament) | Referanse | ||||
| Dokumentasjonsdato | Dato for når opplysningene ble dokumentert | Dato | ||||
| Gyldig til | Dato for en eventuell tidsbegrensning | Dato | ||||
| Bakgrunn for behandlingsbegrensning | Involvering av pasient og pårørende i beslutningsprosessen | Kodet Uavklart kodesystem | ||||
Denne kategorien av oppsummerende helseopplysninger er ment å inneholde en liste over behandlingsbegrensninger som er besluttet for en pasient. Behandlingsbegrensninger er sentrale i samhandling innen helsetjenesten. Informasjonen deles hyppig mellom de ulike aktørene i et pasientforløp.
Det er noe ulik innretning på internasjonale standarder og norsk praksis når det kommer til behandlingsbegrensninger. Internasjonalt vil denne typen opplysninger ofte være del av en juridisk og dokumentbasert tilnærming med vekt på selvrapporterte pasientønsker, med pasientens signatur. Helse-NIM for behandlingsbegrensninger dekker ikke dette.
I Norge legges det vekt på dialog og planer mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Dokumentasjonen gjøres av helsepersonell. Slike løpende vurderinger dekkes av Helse-NIM for behandlingsbegrensninger. "Pasientens livstestament" kan aldri brukes som eneste grunnlag for behandlingsbegrensninger i en akutt, kritisk situasjon.
Begrepet “behandlingsavklaringer” ser ut til å være mer brukt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn “behandlingsbegrensninger”. Det foreslås å beholde navnet behandlingsbegrensninger, men det er ønskelig med innspill.
Denne modellen skal støtte situasjoner der informasjonen skal deles med helsepersonell utenfor egen virksomhet, og med pasient og pårørende. Det er lite føringer for, eller faktisk eksisterende verdisett fra internasjonale kodeverk som vi kan ta i bruk i Norge direkte.
Bakgrunn og mer informasjon
Nasjonale forhold
Kjernejournal har kategorien “Endring i behandlingsrutiner” med to underkategorier. “Avgrensning i livsforlengende behandling” som brukes for å dokumentere pasientens ønsker etter § 4-9 i pasient- og brukerrettighetsloven og “Annen prosedyreendring”, som dekker både pasientønsker og annen type varslingsinformasjon (se egen Helse-NIM for varslinger).
Helse Vest har utarbeidet forslag til strukturering og standardisering av denne kategorien. I dette arbeidet har de hatt dialog med de andre regionene som bruker DIPS.
Nasjonal løsning for registrering av "Donorstatus" finnes på Helsenorge og vises i kjernejournal.
Det er utviklet et forslag til "Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling", som har vært på høring våren 2024. Se høringsside: Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling. Når denne kommer i sin endelige form vil det kunne legge føringer for kategorier og typer av behandlingsbegrensninger og hvilke data som bør kunne registreres og deles.
Internasjonale føringer
ISO IPS har seksjonen "Advance Directives" som skal inneholde pasientens og helsepersonell sine forhåndsvalg for behandling. Gjennom dialog med ekspertgruppen som utarbeider IPS, har det blitt bekreftet at informasjonen i behandlingsbegrensninger hører inn under denne seksjonen i IPS. Seksjonen "Advance Directives" er valgfri. I FHIR IPS pekes ressursen Consent ut som passende for "Advance Directives", men det er foreløpig ikke laget en egen profil for IPS. At det pekes på Consent er i tråd med forskjellen på norsk og utenlandsk praksis, som beskrevet ovenfor. Kjernejournal benytter også en profil av FHIR-ressursen Consent for “Avgrensning i livsforlengende behandling”.
EU PS Guidelines har "Advance Directives", men det er lite definert i forhold til IPS. I MyHealth@EU er "Advance Directives" definert som et tekstfelt.
Det er derved få internasjonale føringer for struktur og kodeverk for den foreslåtte modellens utvidede forståelse av Behandlingsbegrensninger, som innbefatter løpende medisinske vurderinger.