Kommunen skal arbeide systematisk for å beskytte personer med utviklingshemming mot vold og overgrep
Personer med utviklingshemming har forhøyet risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, det vil si fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, nettovergrep, omsorgssvikt og forsømmelse (Grøvdal, 2013). Personer med utviklingshemming kan også være utsatt for økonomiske overgrep (Elvegård m.fl., 2020). Overgriper kan være en tjenesteyter eller en annen hjelper, et familiemedlem, en i det sosiale nettverket eller en fremmed. Overgriper kan også være en person med utviklingshemming.
Flere aktører skal arbeide med å forebygge at barn og voksne utsettes for eller utøver vold i nære relasjoner: Barnehage, skole, arbeidsplasser, dagaktivitetstilbud, helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlegetjenesten, fysioterapeuttjenesten, tannhelsetjenesten, habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten og virksomheter som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Alle aktørene må ha kunnskap, kompetanse og bevissthet på vold og overgrep. Alle må ha klare retningslinjer for håndtering av vold- og overgrepssituasjoner. Enkelte kommuner har overgrepsteam eller ressursgrupper med et spesielt ansvar for håndtering av vold og overgrep.
Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteytere har kompetanse og bevissthet på forebygging, observasjon av tegn på vold og overgrep. Tjenesteytere må videre vite hvordan de skal håndtere situasjoner med mistanke om eller sikker kjennskap til vold eller overgrep. Virksomhetsleder skal videre sørge for at tjenesteytere har kunnskap om avvergelsesplikten og om opplysningsplikten til politiet og barnevernet.
Virksomhetsleder må i samarbeid med de andre aktørene sørge for å gi nødvendig hjelp til personer med utviklingshemming som utsettes eller står i fare for å utsettes for vold i nære relasjoner, og deres pårørende. Tjenesten må også gi nødvendig veiledning og hjelp til de som står i fare for å utøve vold eller overgrep, som tjenesteytere med store belastninger, familier med krevende omsorgsoppgaver kombinert med andre belastninger, og andre.
Forebyggende tiltak overfor barn, unge og voksne med utviklingshemming er blant annet:
- tilrettelagt informasjon om, og tydelige holdninger til, hva som er lov og ikke lov
- kunnskap om retten til ikke å bli utsatt for uønskede seksuelle handlinger fra en annen person
- tilpasset undervisning om kropp og identitet, venner og kjærester, seksualitet og samliv
- opplæring i å gjenkjenne og kunne si fra om overgrep
- sikre at personer som bruker ASK kan formidle sine grenser
Ved mistanke om at en tjenestemottaker blir utsatt for vold eller overgrep eller hvis det oppstår en akutt situasjon, skal virksomheten og tjenesteytere følge nasjonale og lokale retningslinjer for håndtering.
TryggEst - en modell for organisering av arbeid mot vold og overgrep. Modellen skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne personer med utviklingshemming (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet).
Vern mot overgrep - inneholder retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming, retningslinjer ved vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser og veiledning om nettvett (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Retningslinjer. Seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming (Bufdir).
Sjekkliste - Tegn på at fysiske og/eller seksuelle overgrep kan ha funnet sted (Bufdir).
Referanser
Elvegård, K., Olsen, T., Tøssebro, J. & Paulsen, V. (2020). TryggEst: Bedre beskyttelse av overgrepsutsatte voksne. Sluttrapport: To års forsøk med TryggEst. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Hentet fra: https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/TryggEst_sluttrapport_2020_web2.pdf
Grøvdal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse?: Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming, en kunnskapsoversikt. Rapport 2/2013 (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/mellom-frihet-og-beskyttelse-vold-og-seksuelle-overgrep-mot-mennesker-m
Sentralt lovverk
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid
Helsepersonelloven § 21 Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonelloven § 23 Begrensninger i taushetsplikten
Helsepersonelloven § 33 Opplysningsplikt til barnevernet
Sentrale retningslinjer, veiledere med mer
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet)
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (Helsedirektoratet)
Sist faglig oppdatert: 02. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen skal arbeide systematisk for å beskytte personer med utviklingshemming mot vold og overgrep [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 02. juni 2021, lest 27. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming/habilitering-og-bistand-i-dagliglivet/kommunen-skal-arbeide-systematisk-for-a-beskytte-personer-med-utviklingshemming-mot-vold-og-overgrep