4. Særlig om tvungen behandling av personer med covid-19

Tvungen behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Dersom en pasient med covid-19-infeksjon er i behov av nødvendig somatisk behandling under sykdomsforløpet og vedkommende motsetter seg behandlingen, vil denne kunne gjennomføres mot pasientens vilje med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (lovdata.no). Eksempler på nødvendig behandling i denne sammenheng kan være oksygentilførsel eller antibiotikabehandling. Det må i forkant av slik tvungen behandling følges vanlig fremgangsmåte hvor det fattes vedtak etter reglene i § 4A-5, i vedtaket må det blant annet fremgå at alle vilkårene i § 4A-3 er oppfylt. Merk at tvungen behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ikke kan gis for å beskytte andre mot smitte. Regelverket gjelder kun der det er fare for vesentlig helseskade for pasienten selv.

Se mal for vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Smittevernloven § 5-3 fjerde ledd (lovdata.no) gir hjemmel for tvungen legemiddelbehandling på nærmere bestemte vilkår, herunder at behandlingen må «redusere isoleringstiden vesentlig» og kunne «gjøre en smittet person smittefri». Slik legemiddelbehandling finnes pr. i dag ikke for covid-19, og tvungen legemiddelbehandling etter smittevernloven § 5-3 fjerde ledd er derfor ikke aktuelt for covid-19-pasienter.

Bruk av psykofarmaka etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Om legemidler som gis til behandling av psykiske lidelser (psykofarmaka) fremgår følgende av Helsedirektoratets rundskriv lS-8/2015:

«Legemidler som gis til behandling av psykiske lidelser (psykofarmaka) faller utenfor virkeområdet til kapittel 4A. Dersom bruk av slike legemidler er nødvendig for å få gjennomført undersøkelse/behandling av en somatisk lidelse, vil dette imidlertid som utgangspunkt være innenfor rammen av de tiltak som er tillatte. Det er en forutsetning at bruk av psykofarmaka kun skjer med det formål å få gjennomført undersøkelsen eller behandlingen av den somatiske lidelsen. Så snart denne er gjennomført, må medisineringen opphøre. Å fortsette bruk av psykofarmaka etter at undersøkelsen er gjennomført, og uten pasientens samtykke, for å behandle pasientens psykiske lidelse, vil være i strid med § 4 A-2 andre ledd.»

Ut fra dette vil bruk av psykofarmaka for å få gjennomført nødvendig behandling av en pasient med covid-19 som beskrevet ovenfor, kunne være tillatt med hjemmel i kapittel 4A. Det er en forutsetning at bruk av psykofarmaka er forsvarlig, og at det er det minst inngripende tiltaket i situasjonen. Dette må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle og begrunnes i vedtaket.

Det vil bero på en individuell vurdering hvor lang varighet et slikt vedtak kan ha. I noen tilfeller vil det være tilstrekkelig å anvende psykofarmaka for å kunne undersøke pasienten for covid-19-smitte. Hvis uroen består i påvente av effekt av den somatiske helsehjelpen, kan det være nødvendig å anvende medisinen over noe lengre tid. Det vises her til rundskrivet, og presiseres at bruk av psykofarmaka kun kan skje med det formål å få gjennomført undersøkelsen eller behandlingen av den somatiske lidelsen. Så snart dette er gjennomført, må medisineringen med psykofarmaka etter kapittel 4A opphøre.

Behandling av delir ved covid-19

Det kan oppstå forbigående delir i forbindelse med en covid-19-infeksjon. I noen tilfeller kan deliret medføre sterk uro og psykotiske symptomer, og i slike situasjoner kan det pågående deliret kortvarig behandles med psykofarmaka etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, der dette fremstår som nødvendig og forsvarlig for å unngå at pasienten påføres vesentlig helseskade, og de øvrige vilkårene i kapittelet er oppfylt. Det forutsettes at annen anbefalt behandling er forsøkt og ikke har ført frem, se Legemiddelhåndboka T5.8 (legemiddelhandboka.no) hvor blant annet følgende fremgår:

«Dersom pasienten til tross for optimal behandling av underliggende kliniske problemer har sterk uro og psykotiske symptomer, kan det være aktuelt å gi psykofarmaka i kort tid. Haloperidol er best utprøvd…(…).» Se også Helsedirektoratets fortolkning av 27.6.2018, og tidligere uttalelser fra direktoratet.

Sist faglig oppdatert: 16. juni 2020