Nivåinndeling av smitteverntiltak (trafikklysmodell)
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Det er nødvendig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale situasjonen både med hensyn til smitte og utbruddshåndtering i en helhet. Dette gjøres for barnehager og skoler ved å nivåinndele tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene varierer fra vanlig organisering av barnehagehverdag og lek (grønt nivå), til mer omfattende tiltak med små, faste grupper av barn og ansatte (rødt nivå). Forskjellene på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer.
Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt. Det er smittevernmyndighetene som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på i henhold til trafikklysmodellen. Det er foreløpig ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået.
I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for barnehager presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.
| Barnehager | Tiltak |
|---|---|
| Grønt nivå |
|
| Gult nivå |
|
| Rødt nivå |
|
* En fast gruppe med barn og ansatte kalles en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med organiseringen er å begrense smitte. I barnehagen vil kohorter være det viktigste utgangspunktet for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte, og anbefales benyttet på gult og rødt nivå. Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og den enkelte barnehages forutsetninger. Kohorter må minst mulig blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan barn og ansatte omgås normalt.