Ekstern høring:
Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.
Ekstern høring:
Nasjonal veileder om begrensning av livsforlengende behandling er på ekstern høring til 30. mai.
Når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp bør helsepersonell registrere opplysninger om behandlingsbegrensning under "kritisk informasjon" i pasientens kjernejournal. Dette krever ikke samtykke fra pasienten. Helsepersonell som skal følge opp pasienten bør ha tilgang til tidligere dokumenterte beslutninger, om for eksempel hjerte-lunge- redning, eller om at pasienten ikke skal legges inn på sykehus.
Med mindre pasienten motsetter seg det, skal epikrisen inneholde informasjon om behandlingsbegrensning som er nødvendig for at videre behandling eller oppfølging av pasienten kan skje på en forsvarlig måte.
Hvis pasienten gjennom forhåndssamtaler har formidlet ønsker knyttet til situasjoner som kan oppstå, bør dette også være tilgjengelig, gitt pasientens samtykke.
Med mindre pasienten motsetter seg det, skal pleie- og omsorgsmeldinger inneholde opplysninger om behandlingsbegrensninger når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.
Registrering av begrensning av livsforlengende behandling i kjernejournal
Gå til: "Endring i behandlingsrutiner"
Gå videre til: "Annen prosedyreendring"
Gå videre til: "Anbefalt spesifisert behandlingsprosedyre"
Gå til slutt til: " Spesifiser" og skriv inn
Innhold i epikrisen
Epikrisen er et sammendrag av journalopplysninger og sendes i utgangspunktet samme dag som utskrivning. Epikrisen inneholder informasjon om:
utredning og diagnostikk
behandling og eventuelle beslutninger om behandlingsbegrensning med begrunnelse, varighet og plan for revurdering
forventet forløp og plan for videre behandling og oppfølging etter sykehusopphold
hva pasienten og eventuelt nærmeste pårørende har fått informasjon om
Pasientoverganger innad i og mellom ulike helse- og omsorgstjenester kan utgjøre en risiko for pasientsikkerheten. Hvis opplysninger om behandlingsbegrensning ikke følger med pasienten kan det føre til at behandlingen likevel gis, med risiko for bivirkninger, skade og belastning for pasienten.
Hensikten med anbefalingen er at samarbeidet mellom tjenestene bidrar til adekvat og omsorgsfull helsehjelp, livskvalitet og verdighet for pasienter når livet går mot slutten.