Ansettelse av helsepersonell
Med ansettelse mener vi inngåelse av arbeidskontrakt eller annen avtale ved fast eller midlertidig ansettelse, og ved innleie av arbeidskraft, for eksempel gjennom bemanningsbransjen.
Arbeidsgiver i helse- og omsorgstjenesten har ansvar for at de tjenestene som ytes er forsvarlige, i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, samt er i henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. En forutsetning for å tilby forsvarlige tjenester er at personell som ansettes for å yte helsehjelp er egnet ut fra stillingens art og har de kvalifikasjoner og kompetanse som kreves for stillingen. Dette gjelder alle ansettelser og avtaleinngåelser, både i offentlig og privat virksomhet. Dette gjelder også for helsepersonell som er innleid, uavhengig av godkjenningsstatus. Arbeidsgiver må derfor også kontrollere kvalifikasjonene til personell som rekrutteres fra bemanningsbransjen, på lik linje med som ved øvrige ansettelser.
Arbeidsgiver må forsikre seg om at den som ansettes har:
• Gyldig norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning når dette er en forutsetning for ansettelsen
• Nødvendige muntlige og skriftlige språkkunnskaper. Dette bør kontrolleres eksempelvis gjennom intervju.
• Nødvendig faglig kompetanse og ferdigheter. Dette kan dokumenteres gjennom faglig innrettet intervju.
• Tidligere og nåværende arbeidsforhold dokumentert og attestert på en betryggende måte. Arbeidsgiver bør her også innhente referanser fra tidligere arbeidsgivere.
Arbeidsgiver som gjennom ansettelsesprosessen eller på annen måte blir gjort kjent med negative forhold av betydning for norsk godkjenning, bes informere Helsedirektoratet om dette.
Ved søknad om autorisasjon og lisens vurderer Helsedirektoratet dokumentasjon på utdanning. Autorisasjon er en forutsetning for spesialistgodkjenning. Arbeidsgiver kan be om at arbeidssøker legger fram dokumentasjon på sin utdanning, selv om arbeidssøker har norsk godkjenning.