5. Røykeforbud – «røykeloven»

Røykfrie inngangspartier

Det er ikke gitt noen nærmere beskrivelse eller meterangivelse for hva som er et inngangsparti. Formålet med bestemmelsen er at alle som oppsøker virksomheten skal kunne gjøre dette uten å bli sjenert av tobakksrøyk på vei inn i bygningen. I tillegg til at det skal settes opp skilt om røykeforbud ,bør askebeger fjernes fra inngangspartiet.

Serveringslokale og uteservering

Med serveringslokale menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for at man spiser eller drikker på stedet. Den ansvarlige for lokalet sørger for at det ikke siver røyk inn i lokalene fra uteserveringen.

På uteserveringer kan det ikke røykes dersom området er innbygget slik at det hindrer tilstrekkelig naturlig ventilasjon/utlufting. Dersom det er tak eller markise over uteserveringen, kan eventuelle levegger ikke være høyere enn til sittende skulderhøyde. Dette gjelder selv om markisen kan tas inn.

Se også Arbeidstilsynets veiledning (arbeidstilsynet.no).

Institusjoner som erstatter beboerens hjem

Røyking kan tillates på det enkelte beboelsesrom, og det er mulig å opprette særskilt angitte røykerom. Det er opp til den som er ansvarlig for lokalene å bestemme dette ut fra behov og hensiktsmessighet på det enkelte sted. Kriteriet «erstatter beboernes hjem» tilsier at oppholdet må være av mer permanent karakter, for eksempel sykehjem, men ikke sykehus.

Det vil kunne være en vanskelig avveining av hensynet til beboere som røyker, opp mot ansatte og andre beboeres rett til et røykfritt miljø. Utgangspunktet er at alle arbeidstakere har krav på et røykfritt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger. Det er opp til arbeidsgiver selv å avgjøre hvordan arbeidet rent praktisk skal tilrettelegges for arbeidstakere som er plaget av røyk. Arbeidsgiver må forsøke å tilrettelegge arbeidet slik at de som ikke ønsker det, eller som av helsemessige årsaker ikke bør arbeide under røykfylte forhold, slipper dette.

Hjemmetjenesten

I hjemmetjenesten kan det oppstå et motsetningsforhold mellom arbeidstakerens rett til et røykfritt arbeidsmiljø og brukerens rett til omsorg/tjenester i det private hjem. Begge hensynene må ivaretas, og det påligger arbeidsgiver å komme frem til løsninger som gjør at plikter både overfor arbeidstakere og brukere av hjemmetjenesten blir ivaretatt.

Eksempelvis kan det tilpasses hvilke arbeidstakere som jobber hvor, og man bør gå i dialog med brukeren om tilrettelegging gjennom utlufting eller lignende. Det er viktig at det utvises skjønn ved eventuelle konfliktsituasjoner.

Røyking som del av det kunstneriske uttrykket i innspillinger og på scene

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra kravet om røykfrie arbeidslokaler dersom røyking er en viktig del av det kunstneriske uttrykket ved en film-, tv-, eller reklameinnspilling, sceneshow eller teateroppsetning. Unntak gis bare for e-sigaretter og urtesigaretter uten nikotin.

Se hvordan man søker hos Arbeidstilsynet.no.

Sanksjoner

Personer som bryter røykeforbudet og ikke retter seg etter advarsel fra eieren eller den som er ansvarlig for lokalet, området eller transportmidlet, kan bortvises fra det aktuelle stedet. Dette følger av tobakksskadeloven § 25.

Håndheving i skolen

I det daglige er det rektor som har ansvaret for at forbudet overholdes. Regler om tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem.

Regler om sanksjoner ved brudd bør inngå i skolens ordensreglement, i likhet med regulering av annen uønsket adferd på skolen.

Det er kommunene og Arbeidstilsynet som er ansvarlig for å føre tilsyn, se tobakksskadeloven § 29. Kommunen kan bruke sanksjonsmulighetene i folkehelseloven kapittel 3 (lovdata.no).

Tips til skoleeier

Skoletid

Hva som skal regnes som «skoletid» bør sammenfalle med skolens ordensreglement. Friminutter, turer/ekskursjoner i skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer, vil være omfattet. Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg utenfor skolens nærområde, vil ikke være omfattet.

Vurdere strengere regler for ansatte i arbeidstiden

Skolens ansatte har et særskilt ansvar som rollemodeller. Arbeidsgiver kan derfor i kraft av sin styringsrett, med visse begrensninger, pålegge sine ansatte å avstå fra å bruke tobakksvarer og e-sigaretter i arbeidstiden også utenfor skolens område.

Tobakksfri snus (nikotinsnus og urtesnus)

Loven omfatter bare snus som inneholder tobakk. Helsedirektoratet ser at det kan være vanskelig for rektor/lærer og andre som skal håndheve forbudet å skille tobakksholdig snus fra annen snus, for eksempel nikotinsnus og urtesnus. Det er derfor gode grunner for å la forbudet gjelde for all snus. Det vil være opp til den enkelte skoleeier/ledelse å fastsette bestemmelser om dette, for eksempel i skolens ordensreglement.

Utendørs idrettsområder

Røykeforbudet gjelder på områder som hovedsakelig brukes til å drive med idrett. Med dette menes et areal som er opparbeidet og tilpasset for å benyttes til idrett, som for eksempel en fotballbane eller friidrettsbane. Det kan også være et mindre areal ment for idrett, som for eksempel en mindre basketballbane uten avsatt plass for tilskuere. Forbudet gjelder også på tilskuerplass på tribuner og sidelinje samt utendørs garderober og klargjøringsplass for utøvere.

Røykeforbudet gjelder også når det aktuelle området brukes til andre typer arrangementer, som for eksempel konserter eller markeringer.

Det er ikke røykeforbud i områder som kun er ment å gi befolkningen offentlige rom å oppholde seg i på fritiden. Dette kan for eksempel være parker og byrom med bordtennisbord eller bocciabane.

Det er heller ikke forbudt å røyke i et friluftsområde som eksempelvis brukes til terrengløp, orientering, skiløyper eller frisbeegolf. Slike områder regnes ikke som tilrettelagt hovedsakelig for idrett.

Lekeplasser

Med lekeplass menes et område som er tilrettelagt for barns lek.

Røykeforbudet gjelder på lekeplasser der allmennheten har adgang. Røykeforbudet gjelder derfor ikke på en lekeplass som bare er tilgjengelig for en avgrenset krets av personer, som for eksempel beboere i et borettslag. For at en slik lekeplass ikke skal regnes som tilgjengelig for alle, kreves det at det tydelig fremgår at allmennheten ikke har tilgang, for eksempel gjennom skilting eller at lekeplassen er inngjerdet og låst.

Røykeforbudet gjelder på lekeplasser ved boligområder, i parker og i skogen, så fremt de er tilgjengelige for allmennheten og opparbeidet med lekeelementer.

Private kjøretøy med barn under 18 år til stede

Forbudet gjelder selv om et kjøretøy har vinduer åpne (også takluke) eller air-condition på, og også dersom noen sitter og røyker i bilen med åpen dør.

Ansvar for tilsyn og sanksjoner 

Kommunen skal føre tilsyn med røykeforbudet på lekeplasser og utendørs idrettsområder. Politiet skal føre tilsyn med at røykeforbudet overholdes i private kjøretøy med barn under 18 år til stede.

Personer som bryter røykeforbudet på lekeplasser og utendørs idrettsområder og ikke retter seg etter advarsel fra eieren eller den som er ansvarlig for området, kan bortvises fra området.

Dette følger av tobakksskadeloven §§ 25 og 29.

Ordensregler i borettslag og sameier

Eierseksjonsloven og borettslagsloven åpner for å fastsette ordensregler som konkretiserer hva som er tillatt og ikke tillatt på eiendommen. Det vil kun være «vanlige ordensregler» som kan fastsettes.

Røyking i eget hjem tilhører den private sfære og vil være utenfor de ordensregler borettslaget kan fastsette. Dette gjelder i utgangspunktet også for eierens balkong o.l.

Det kan innføres ordensregler på fellesarealer i boligsameier/borettslag der røyk lett kan ledes inn i andres boenheter. I borettslag er det styret som kan fastsette slike ordensregler, mens det i sameier er sameiemøte med alminnelig flertall.

Råd om håndtering av naborøyking

Astma- og allergiforbundet har utarbeidet noen råd om hvordan man forholder seg til naboens røyking (naaf.no).

Helsenorge gir råd om hvordan man beskytter barn mot passiv røyking (helsenorge.no).