Akuttkjeden Telemark
Kort beskrivelse av modellen
Akuttkjedeprosjektet ble gjennomført i perioden 2016-2020. Utgangspunktet var at «Akuttkjeden» ble valgt som ett av tre strategiske satsingsområder på Sykehuset i Telemark fra 2016. Prosjektet, som ble avledet av strategien, ble raskt definert som et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Telemark og kommunene. Målet var å styrke den akutte behandlingskjede. Ambisjonen var å skape Norges beste akuttkjede. En akuttkjede definerte vi fra et akutt symptom oppstår til pasienten er inne på rett behandlingssted.
Mandat
Prosjektet skulle bidra til en styrket akuttkjede innen somatikk og psykiatri i hele Telemark. Pasienten skal ivaretas i alle ledd. Målet var likeverdig, ensartet og kunnskapsbasert praksis ved diagnostikk og behandling av akutte tilstander.
Viktige valg
- Pasientfokus – kamera på pasientens skulder
- Likeverdighet kommune og sykehus – fra parter til partnere
- Prosjektleder fra kommune med bred faglig akuttkompetanse og legitimitet
- Kommunikasjon – felles forståelse av situasjon og mål
- Samhandling – felles verktøy og løsninger
- Tydelig prosess
Innsikter
Etter kartleggingsfasen ble det utviklet felles innsikter for å beskrive nåsituasjonen. De to viktigste innsiktene var;
- Manglende tillit og annerkjennelse
- Aktørene i akuttkjeden har uavklarte forventninger til hverandre. De stoler ikke på hverandre eller hverandres vurderinger. Dette resulterer i at pasientene undersøkes unødvendig mange ganger. Dette gjelder både utenfor og innenfor sykehuset.
- Standardisering gir gode pasientforløp
- De standardiserte flytene gir en raskere og riktigere behandling og mindre variasjon i forløpet. Ikke-standardiserte pasientforløp kan være belastende for pasienten, og medfører svikt i behandlingsforløpet samt bortkastet tid og ressurser i alle ledd.
Felles samhandlingsverktøy
Det ble lagt vekt på felles metoder og verktøy for alle som er involvert i et akutt pasientforløp. Det ble utviklet 14 standardiserte akuttlyter, og et eget akuttskjema som fulgte pasienten i hele forløpet. Det er også tatt i bruk egne akuttsekker.
Gode møteplasser der fagfolk og ledere kan utveksle erfaringer og kunnskap var også et viktig «verktøy» for å bygge kjennskap, vennskap og tillit på tvers av så vel faglige som organisatoriske grenser.
Erfaring fra arbeidet i prosjektet
Kartleggingen ga oss forståelse for at de var mangel på tillit og anerkjennelse mellom aktørene. Vi ser ut fra svar gitt i spørreundersøker fra 2018, 2020 og 2022 at akuttkjedeprosjektet har ført til økt tillit og annerkjennelse mellom aktørene i akuttkjeden. Fra 50 prosent i 2018 til 80 prosent i 2020 og videre til 84 prosent i 2022.
De samme undersøkelsene viser en økning i positive tilbakemeldinger ved å ta i bruk felles verktøy og felles språk. Aktørene mener det har hatt stor betydning for likeverdighet, annerkjennelse og respekt mellom nivåene i akuttkjedene.
Det har vært stort engasjement fra ansatte både ved sykehuset og i kommunene. Prosjektet har styrket kvaliteten og pasientsikkerheten i den akutte helsetjenesten og bidratt til å sikre pasienter rett behandling på rett nivå.
Avtaler som regulerer
Helsefellesskapet har overordnet overtatt ansvaret for videreføring av Akuttkjedeprosjektet. Det er etablert et eget faglig samarbeidsutvalg for Akuttkjeden med deltagere fra både sykehus og kommune for å sikre faglig og operativt fokus.
Delavtale 4.3.4 Akuttmedisinsk kjede (Tjenesteavtale 11) er revidert i henhold til rutiner og pasientflyter i Akuttkjedeprosjektet og følges løpende opp/revideres av FSU for Akuttkjeden.
Finansiering
Prosjektet er i all hovedsak finansiert med innovasjonsmidler bevilget av Helse Sør-Øst. Til sammen utgjør dette 1,95 MNOK i prosjektperioden. Prosjektets eksterne kostnader ut over lønn til prosjektleder er fordelt på tre områder:
- Kjøp og utvikling og drift av akuttkjedeappen
- Kostnader til samarbeidsmøter mellom kommuner og sykehus. Deltagelse på alle møter og arrangementer har vært gratis for deltagerne.
- Akuttsekker, trykksaker og annet materiell. Alle kommuner har fått tildelt akuttsekker og annet materiell uten kostnader i prosjektperioden
- Deltakere fra kommuner og sykehus har deltatt uten økonomisk kompensasjon.
Kontaktpersoner
Frank Hvaal, prosjekteier og klinikksjef Sykehuset i Telemark
E-post: hvaf@sthf.no
Kine Jordbakke, prosjektleder og kommuneoverlege
E-post:kine.jordbakke@seljord.kommune.no
Dag Aas, prosessansvarlig og spesialrådgiver Sykehuset i Telemark
E-post: aasdag@sthf.no
Mer informasjon
Akuttkjedeprosjektet - sluttrapport (sthf.no)
Pilot legevakt
Kort beskrivelse av modellen
De to legevaktdistriktene som ble valgt er Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt og Romsdalsregionen.
- Sunnfjord og Ytre Sogn har legevaktsentral i Førde og fem satellittkommuner i legevaktdistriktet. Distriktet omfatter til sammen 13 101 innbyggere.
- Romsdalsregionen har legevaktsentral i Molde og fire satellittkommuner. I prosjektperioden ble Molde interkommunale legevakt etablert. Distriktet omfatter til sammen 20 000 innbyggere.
Pilotmodellen er organisert i tre nivå. Legevaktsatellittene er på nivå 3. Nivå 2 er daglegevakt i alle kommunene og nivå 1 er vertskommunen med interkommunal legevakt og legevaktsentral.
Satellittene er lokalisert på sykehjem, kommunens helsehus eller omsorgssenter og er bemannet med sykepleiere. Økt antall stillinger ved sykehjemmet gjør at sykepleier kan gå til satellitten når det er behov.
Pasientflyten i piloten skjer ved at alle henvendelser går til legevaktsentralen, som vurderer henvendelsen. Pasient får tilbud om å møte på satellitt, eller å møte på den interkommunale legevakten. På satellitten møter pasienten en sykepleier som undersøker og/eller behandler pasienten og ved behov kobler opp en videokonsultasjon med lege i den sentrale legevaktsentralen. Etter vurdering ved satellitt blir pasienten ferdigbehandlet der, eller sendt videre til interkommunal legevakt eller direkte for innlegging til sykehus. I noen av kommunene rykker satellitt-sykepleier ut ved lege-ambulansealarm og håndterer pasienten til ambulanseressurser tilkommer.
Erfaringer
Erfaringene er positive fra både pasienter, leger og sykepleierne. Både evaluator, pilotdistriktene, leger og pasienter oppsummerer at videokonsultasjon ved satellittoppmøte er vurdert til å fungere godt både av lege og pasient. Pilotkommunene har også besluttet å videreføre modellen.
Kjerneelementer
Kommuner med grisgrendt befolkning med lange avstander har fått et tilgjengelig legevakttilbud, sammen med tilbudet ved den sentrale legevakten.
Bruk av videokonsultasjon med pasient og sykepleier på satellitten og lege på hovedlegevakten oppleves trygt.
Modellen gir en bedre utnyttelse av ressursene i distriktene og gjennom kompetanseutvikling og utvikling av felles prosedyrer har samhandlingen internt i kommunehelsetjenesten og i akuttkjeden blitt styrket.
Avtaler som regulerer
Det er inngått operative samarbeidsavtaler om oppgave og ansvarsfordeling og prosedyrer for håndtering av hendelser i begge distriktene, og de inngår i fagutvalg for akuttmedisinske tjenester i Helsefelleskapet.
Finansiering
Pilotperioden er finansiert med tilskuddsmidler og kommunale midler. Etter ferdig prosjektperiode er finansieringen kommunal.
Kontaktpersoner
Kontaktperson i Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt:
Øystein Furnes
E-post: oystein.furnes@sunnfjord.kommune.no
Kontaktperson i Mole interkommunale legevakt:
Roy Skarshaug
E-post: roy.skarshaug@molde.kommune.no
Rørosmodellen
Kort beskrivelse av modellen
St. Olavs hospital HF og Røros kommune har fra begynnelsen av 2018 samarbeidet om Rørosprosjektet. De har prøvd ut konseptet Mobil integrert helsetjeneste. Grunnidéen bak prosjektet er at ambulansepersonell i beredskap, som ikke er ute på oppdrag, kan utføre oppgaver på vegne av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. På Røros er den ene ambulansen erstattet med en helsevaktbil som er fullt utrustet som ambulanse, men uten båre. Helsevaktbilen er bemannet med én ambulansearbeider som også utfører oppgaver innen kommunehelsetjenesten.
Kjerneelementer
Overordnede mål for prosjektet:
- Styrke det lokale akuttmedisinske tilbudet, inklusive helseberedskap i regionen
- Styrke akuttmedisinsk kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjeneste
- Styrke det lokale arbeidet med å forebygge sykdom og skade for innbyggerne
- Opprettholde og videreutvikle medisinskfaglig og operativ kompetanse i ambulansetjenesten
- Stimulere til rekruttering av helsepersonell
- Styrke det lokale akuttmedisinske tilbudet og beredskap i Røros-regionen
- Effektiv ressursutnyttelse
- Øke pasient- og brukeropplevd kvalitet
- Øke trygghet for helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner
Erfaringer
Den kvalitative vurderingen konkluderer med at så å si alle målene er nådd, blant annet:
- Beredskap for akuttmedisinske hendelser i Rørosområdet er uendret eller bedre
- Økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell
- Økt trygghet for helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner
- Økt ressursutnyttelse
Rørosprosjektet er ferdig. Modellen er gått over i vanlig drift i samarbeid mellom kommunen og helseforetaket.
Hvem er med?
Helse- og omsorgstjenesten i Røros kommune, interkommunal legevakt Røros/Ålen/Os og St. Olavs hospital (ved Klinikk for akutt- og mottaksmedisin, Fellesfunksjon for ambulansetjenesten Midt-Norge og Tverrfaglig avdeling Røros). Helsedirektoratet ble involvert som støttespiller og viktig interessent.
Avtaler som regulerer
Prosjektet ble gjennomført innenfor rammene av samhandlingsavtalene mellom helseforetakene og kommunene. Det er ingen særskilte avtaler mellom aktørene utover de overordnede prosjektdokumentene.
Finansiering
Helseforetaket finansierer driften, men innenfor de samme rammene som før prosjektstart. I prosjektet ble én ambulansebil med to ambulansearbeidere som var operativ på dag (08-16) byttet ut med én helsevaktbil, som er bemannet med én ambulansearbeider. Lønnsmidlene er de sammen, slik at driftstiden kan være lenger (10-23). Helseforetaket belaster ikke kommunen for de kommunale tjenestene helsevakta leverer.
Kontaktperson
Jostein Dale, klinikk for akuttmedisin
E-post: jostein.dale@stolav.n
Mer informasjon
Samleside fra Erfaringskonferansen Rørosprosjektet (roros.kommune.no)
Kvalitativ evaluering av Rørosprosjektet (samforsk.no)