lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester
pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer
forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse
regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner, og iverksette farmakologiske behandlingstiltak for rus- og avhengighetslidelser:
substitusjonsbehandling (LAR)
aversiv behandling
blokkerende behandling
tenningsreduserende behandling
bruk av vanedannende legemidler
placebo-effekter og medikamenters psykologiske betydning
Dette LM beskriver ulike farmakologiske tiltak og man skal ha kunnskapsmessig grunnlag for vurdering av bruken. Farmakologiske tiltak er ett virkemiddel som må vurderes sammen med andre tiltak. Eksempel er substitusjonsbehandling som den medikamentelle siden ved legemiddelassistert behandling. Det er her viktig å følge pasienter over tid.
Ha kunnskap om og under veiledning kunne utføre to av følgende terapimetoder:
familieterapi
kognitivt terapi
mentaliseringsbasert terapi
nettverksintervensjoner
forsterkningsbehandling
psykodynamisk behandling
12-trinnsbehandling
gruppeterapi
traumebehandling
Psykoterapiutdanningen oppnås gjennom systematisk veiledning av godkjent(e) veileder(e) innenfor de aktuelle metodene. Eksempler på aktuelle metoder er psykodynamisk orientert psykoterapi, gruppepsykoterapi, kognitive terapiformer,Viser til prosedyreliste.
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
Disse forhold er tema og læres gjennom psykoterapiveiledning hvor man står i prosess over tid. Viser til prosedyreliste.
Selvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.
Barn av rusmiddelbrukere og avhengige har ofte spesielle oppfølgingsbehov. Dette kan dreie seg om meldinger til barnevern, men også involvering i behandling og pårørendesamtaler.
Selvstendig kunne planlegge behandling av ruslidelser
sammen med pasienten
sammen med tverrfaglig team
sammen med pårørende/nettverk
i samhandling med annen spesialisthelsetjeneste
i samhandling med kommunale aktører
Spesialisten skal kunne bidra med sin fagekspertise både behandlingsmessig, men også som en viktig motiverende faktor i planleggingen slik at pasienten føler eierskap til tiltak og at alle samarbeidspartnere trekker i samme retning.
rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk)
effekten av rusmidler (toksikologi) - i ulike livsfaser - for foster - kvinne/mann - på kort og lang sikt
Dette er et kunnskapsmål som dekkes gjennom kurs og selvstudier, men som det er viktig at det også knyttes til klinisk praksis med ulike aldersgrupper og gravide. Det er også viktig å bygge klinisk erfaring med langtidseffekter av bruk.
Selvstendig kunne involvere pårørende og nettverk i pasientbehandlingen i tråd med god brukermedvirkning.
Dette omhandler pårørende og pasientens private nettverk. LM påpeker ferdigheter i å bruke pasientens nettverk som et ledd i behandlingen og mestre de utfordringer som kan oppstå i denne prosessen.
Selvstendig kunne fremme brukermedvirkning i pasientens egen behandling og endringsprosess. Selvstendig kunne anvende:
motivasjonsfremmende metoder som Motiverende intervju (MI)
systematisk bruk av planer som tiltaksplaner, handlingsplaner, behandlingsplaner, individuell plan og kriseplan
systematisk bruk av tilbakemeldingsverktøy
Dette henger sammen med LM 001, men fremhever ferdigheter som kan anvendes for å etablere terapeutisk allianse og pasientens eierskap til den terapeutiske prosess.
Beherske møtet med pasienten og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning. Selvstendig kunne:
tilpasse kommunikasjon til situasjon, pasientens forståelsesramme og forutsetninger
håndtere og ha bevissthet om generelle og spesielle forhold som påvirker pasientens reaksjon på / relasjon til legen og legens reaksjon på pasienten
etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling
håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende atferd
Dette læringsmålet beskriver basale ferdigheter i møte med pasienter og pårørende. Man skal ha bevissthet om ulike kommunikasjonsutfordringer og forståelsesrammer og lære ulike kommunikasjonsstrategier. Dette gjelder i alle mottakssituasjoner og alle pasient kategorier og alder. Mottak av pasienter i akuttforløp og elektive pasienter til avrusning, poliklinikk og døgnbehandling vil være læringsarenaer.
Ha kunnskap om effekten av generelle forebyggende tiltak på gruppenivå, kjenne til ulike arenaer for forebyggende tiltak og ha kunnskap om verdien av generell kunnskapsspredning om rusmidler og folkehelse.
Selvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O2 metning.
Selvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader. Selvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid.
Selvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder:
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.
Selvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser. Selvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom.
Selvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger. Selvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttes.
Spesialisten skal ha gode kunnskaper og ferdigheter i å vurdere effekter av ulike rusmidler på kliniske parametere slik at man kan skille rusmiddelpåvirkning og annen sykdom og skade som trenger nødvendig helsehjelp av andre.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder:
abstinensbehandling
nedtrappinger
krampeprofylakse
Dette LM er knyttet til LM 32 og omhandler den medikamentelle behandlingen og anvendelse av systematisk bruk av observasjonsinstrumenter til styring av behandling som f. eks CIWA-ar og COWS.
Selvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av:
systematisk observasjon
miljøterapeutiske tiltak
Omfatter mottak, undersøkelse og behandling av pasienter i avrusning, alle typer rusmidler. og legemidler, samt AAS. I læringsmålet ligger å beherske behandling gjennom miljøterapeutiske tiltak, motiverende tiltak og bruke systematisk observasjon for styring av behandling. Behandlingen kan skje i døgnenhet eller poliklinisk. Det er viktig med mengdetrening.
Selvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.
Pasienter som mottar behandling vil være i endringsprosesser og evalueringer og pasientens tilbakemeldinger er et redskap for til enhver tid å optimalisere behandlingen slik at behandlingsutbytte sikres over tid.
Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:
selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak
selvstendig kunne vurdere pasientens samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven
selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern
selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)
selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter Helse og omsorgstjenesteloven
Med akuttpasient menes ikke-planlagt pasient til spesialisthelsetjeneste for vurdering av akutt oppstått krisesituasjon knyttet til bruk av rusmidler. Mottak av akuttpasient kan skje både i poliklinikk eller døgnavdeling. Det er ikke forutsatt at pasienten innlegges i forbindelse med vurderingen. Vurdering av samtykkekompetanse er sentralt der pasienten ikke ønsker behandling og det er fare for liv eller helse.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriften og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.
Rettighetsvurderinger gjøres i tverrfaglig team og det er en legeoppgave å sikre den biologiske og medisinske forståelsen og integrere de andre fagpersonenes innspill i et helhetlig perspektiv og sikre forsvarlighet og pasientens rettigheter. Dette krever en viss mengdetrening.
Selvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.
Man skal kunne bruke rusmiddeltester både diagnostisk, og som støtte i terapi. Spesialisten skal ha kunnskaper og ferdigheter også i bruk av saksjonære prøver.
Selvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.
Eksempler på slike verktøy er gjeldende versjon av kulturformuleringsintervjuet, MINI, PRISM og SCID.
Det er her lagt vekt på livsstilsfaktorer som for pasientgruppen kan ha store helsemessige konsekvenser. En vurdering av dette innebærer og eventuelle tiltak for å motivere til bedret livsstil.
Selvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.
Psykisk status inngår i alle kliniske vurderinger, men det er viktig med en vurdering av kognitiv fungering. Denne vurderingen kan eventuelt resultere i en videre kognitiv utredning. Tilsvarende for relasjonelle evner.
Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:
omsorg for barn
sosialt nettverk
økonomisk situasjon
arbeidsevne/yrkesutøvelse
boforhold og boevne
språk og språkfunksjon
Det legges her vekt på den aktuelle situasjon. Samtidig skal man vurdere realistiske tiltak og ressurser i forhold til endring, og vurdering av evt. begrensende faktorer.
Selvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.
Vurdere tidligere behandlingserfaring handler om å vurdere hvilke tiltak og tilnærminger som tidligere er prøvet, hva har bidratt til positive og negative erfaringer for pasienten. Er det er noen erfaringer det kan bygges videre på? Er det funksjonsområder eller tilstander som har vært til hinder for positive resultater og som må inkluderes i videre behandling?
Selvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:
familiær disposisjon
pasientens styrke og motstandskraft
vold og seksuelle overgrep
omsorgssvikt
Det skal her forstås en bred kartlegging av hvordan pasientens ressurser og sårbarhet har kommet til uttrykk. Man skal gjennom utviklingshistorien og en vurdering av alvorlige påvirkningsfaktorer forstå hvordan det har påvirket pasienten i forhold til sårbarhet og styrker.
Selvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.
TSB er tverrfaglig og en rekke ulike yrkesgrupper bidrar inn i tverrfaglige team. Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin har en oppgave i å sikre det medisinske og biologiske perspektiv i en helhetlig forståelse.
Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.
Vurderingene her handler om å se etter forhold som kan forklare en sosial utvikling, underliggende verdi- eller interessekonflikter, manglene læringarenaer osv. Man skal samtidig se etter verdier og ressurser som viktige for pasienten og som brukes i den videre endringsprosess.
Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.
Man skal kunne vurdere ulike ADL funksjoner og hvilke ressurser pasienten har. Hvordan dette er påvirket av rusmiddelbruk og tilhørende levesett og lære å finne motivasjon for endring ut fra pasientens egne mål for funksjonsendring