Autorisasjon kort fortalt
Beskyttede titler i Norge
Det er 33 helsefaglige yrker som har beskyttede titler og som krever autorisasjon for å kunne jobbe i Norge, blant annet lege, sykepleier, psykolog og tannlege.
At titlene er beskyttet betyr at det er satt krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen, sånn at man vet at de som har en slik tittel har riktig utdanning og kompetanse for å pleie og behandle pasienter i det norske helsevesenet.
Tips før du velger helsefaglig utdanning i utlandet
- Utdanninger som høres like ut kan ha veldig forskjellig innhold fra land til land og fra skole til skole. Sjekk alltid innhold, lengde og nivå for utdanningen du vurderer. Vær også oppmerksom på omfanget av praksis.
- Hvilket studieland du velger kan ha betydning. Det kan være mer krevende å få godkjent utdanninger fra utenfor EU/EØS enn utdanning innen EU.
- Sjekk hvilke rettigheter og autorisasjoner utdanningen din fører til i utdanningslandet. Særlig innenfor EU kan dette kan ha stor betydning for hva dine rettigheter i Norge blir.
- Støtte fra Lånekassen, eller godkjenning fra HK-dir betyr ikke nødvendigvis ikke at utdanningen fører til autorisasjon i Norge. En utdanning kan være både verdifull og givende til tross for at den ikke gir rett til en spesiell yrkestittel her hjemme i Norge.
- ANSA har veiledning for dem som er nysgjerrige på studier i utlandet (ansa.no).
Ingen forhåndsgodkjenning
Siden innhold, krav og fagplaner kan endres i løpet av studiene kan Helsedirektoratet aldri forhåndsgodkjenne studier. Derfor må Helsedirektoratet, etter at studiene er gjennomført, sikre at hver enkelt søker har den utdanningen og kompetansen som trengs for å fungere i norsk helsetjeneste.
Fordi regler og utdanninger stadig utvikles og endrer seg både i Norge og studielandet, er det heller ingen garanti for norsk autorisasjon at andre som har tatt den samme utdanningen tidligere har fått autorisasjon.
Utdanninger innen EU
På grunn av EØS-regelverket er det ulike regler for de som tar utdanning innenfor og utenfor EU/EØS. Innenfor EU/EØS er det noen helseprofesjoner som er harmonisert gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det betyr at man har blitt enige om hva disse skal inneholde, slik at de skal gi rett til autorisasjon i et annet EU/EØS-land hvis de gir rett til autorisasjon i utdanningslandet.
De harmoniserte utdanningene er:
- Lege
- Tannlege
- Sykepleier
- Jordmor
- Farmasøyt (provisor-)
Dersom man tar en av disse utdanningene innen EU/EØS og utdanningen fører til autorisasjon i studielandet, kan man være rimelig trygg på at man vil få autorisasjon i Norge etter endt studium.
Utdanninger utenfor EU/EØS
Hvis man tar helseutdannelse i land utenfor EU/EØS, for eksempel i USA eller Australia, vil det være en mer omfattende prosess for å få autorisasjon.
Det betyr at Helsedirektoratet blant annet gjennomgår detaljerte fagplaner, læringsmål og ECTS eller antall timer for hvert fag, opplysninger om klinisk praksis og en rekke andre opplysninger. I tillegg kreves det gjennomført kurs i hvordan det norske helsesystemet fungerer, og for noen yrker også en praktisk fagprøve samt kurs i håndtering av medisiner.
Norske utdanningssteder som tilbyr tilsvarende utdanning kan hjelpe deg med å vurdere en utenlandsk fagplan eller studieplan. Vær oppmerksom på at utdanningsstedene bare kan gi veiledende råd, ikke en forhåndsgodkjenning av studiet.
For deg utdannet utenfor EU/EØS stilles det tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges
Støtte fra Lånekassen eller godkjenning fra HK-dir er ingen garanti
Selv om Statens lånekasse for utdanning gir lån til å gjennomføre studiet, er det ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon ved hjemkomst.
Godkjenning fra HK-dir er heller ingen garanti for autorisasjon.
Sørg for god dokumentasjon
Sørg for god dokumentasjon på alt innholdet i den utenlandske utdanningen underveis i studiene. Dokumentasjonen er viktig når autorisasjonssøknaden skal behandles i Norge etterpå.
Ønsker du å studere psykologi i et annet EØS land?
Psykologiutdanninger som er gjennomført i et EØS-land gir ikke automatisk rett til psykolog-yrket Norge eller andre EØS-land.
Helsedirektoratet kan ikke forhåndsgodkjenne utdanninger som er gjennomført utenfor Norge. Vi kan bare vurdere om utdanningen kan føre til autorisasjon i Norge etter at den gjennomført og kan dokumenteres av en som søker om autorisasjon.
Vi vil da vurdere den utenlandske utdanningen sammenlignet med den norske utdanningen på søknadstidspunktet.
I vurderingen sammenligner vi utdanningens nivå, lengde, innhold, læringsmål, omfang av ferdighetstrening og integrert praksis, samt hvilke yrker og yrkesutøvelser den aktuelle utdanningen gir søkeren rett til å utøve i utdanningslandet.
Psykologutdanning er ikke harmonisert innen EØS, og det vil si at landene i EØS ikke har definert noen felles minstestandard for hva utdanningen må inneholde for å gi adgang til psykolog-yrket. Noen utdanninger, som lege, tannlege, sykepleier, farmasøyt og jordmor har slike felles minstestandarder.
Men dersom man har rett til å selvstendig utøve et lovregulert yrke som tilsvarer det norske psykologyrket i et annet EØS-land, vil man normalt gis rett til å utøve yrket også i Norge.
Dersom man ønsker å studere psykologi i et annet EU/EØS-land, der dette yrket er lovregulert, er det en forutsetning for autorisasjon eller lisens i Norge at man har fullført det fullstendige utdanningsløpet som gir autorisasjon, altså full rett til å utøve yrket, som klinisk psykolog i utdanningslandet.
Med fullstendig fullført utdanning menes at søkeren er formelt kvalifisert og har adgang etter utdanningslandets regler til å utøve alle sider av yrket som det søkes godkjenning om. Utenlandsstudenter kan dermed ikke regne med å få gjennomføre veiledet praksis med lisens i Norge for å kompensere for manglende praksis eller andre større avvik i utdanningen.
De som skal studere helsefag i et annet EØS-land og ønsker å praktisere dette faget i Norge, anbefales derfor å fullføre hele det løpet som dette landet krever for at man skal få rett til å selvstendig utøve yrket der.
Det vil si at dersom det etter endt teoretisk utdanning er et krav om at det gjennomføres obligatorisk praksis før full det gis full rett til yrket i utdanningslandet, vil Helsedirektoratet anbefale å gjennomføre denne praksisen i utdanningslandet. Det er derfor også lurt å velge et studieland der studenten behersker det nasjonale språket.