Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Døgnbehandling etter behandlingssted - somatikk

Her finner du informasjon om døgnopphold og oppholdstid etter hastegrad (planlagt og øyeblikkelig hjelp) og behandling (kirurgi og medisin), DRG-poeng og indeks for pasientsammensetning. Det presenteres både antall, prosent endring, gjennomsnitt og andeler

Resultater

Det var en økning i døgnaktivitet i somatiske sykehus i 2021 sammenlignet med 2020. Sammenlignet med tidligere år er døgnaktiviteten er lavere. I 2021 gikk 70,8 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling. Dette er relativt likt som i 2020, men 2,2 prosentpoeng lavere enn i 2017. I 2021 var det totalt 3 065 561 liggedøgn i somatiske sykehus i Norge, 138 556 flere døgn enn i 2020. Dette tilsvarer en økning på 4,7 prosent. Gjennomsnittlig liggetid ved innleggelse var 3,8 døgn (ekskludert overføringer) for landet samlet. Gjennomsnittlig liggetid er uendret fra 2020. 

Økning i døgnaktivitet i 2021 sammenlignet med 2020 

DRG-poeng er et aktivitetsmål som tar hensyn til at ulike sykehus har ulik pasientsammensetning, der DRG-poengene uttrykker hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt.  

For Norge totalt gikk 70,8 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling i 2021. Dette er relativt likt som i 2020, og 2,2 prosentpoeng lavere enn i 2017. Over tid har det vært en svak årlig nedgang i andelen av ressursene som benyttes til døgnbehandling. Helse Nord hadde i 2021 høyest andel av ressursene som gikk til døgnbehandling (72 prosent), mens Helse Midt-Norge hadde lavest andel (70 prosent). Sammenlignet med 2017 brukte alle helseregionene i 2021 en lavere andel av ressursene til døgnbehandling. Dette gjaldt jevnt over også for helseforetakene.  

For helseforetakene samlet var det 1 087 029 DRG-poeng for døgnbehandling i 2021, i overkant av 49 000 DRG-poeng flere enn i 2020. Dette tilsvarer en økning på 4,8 prosent. Fra 2020 til 2021 var det Helse Midt-Norge og Helse Vest som hadde sterkest økning i DRG-poeng (rundt 5 prosent), mens i Helse Nord var økningen på 3,8 prosent. Samtlige helseforetak hadde økning i DRG-poeng fra 2020 til 2021. Fra 2017 til 2021 har antall DRG-poeng gått ned for Norge totalt med 3,2 prosent. Det har vært nedgang i regionene på mellom 3,4 og 3,9 prosent fra 2017 til 2021, bortsett fra i Helse Midt-Norge hvor antall DRG-poeng er relativt uendret.  

Indeks for pasientsammensetning viser gjennomsnittlig antall DRG-poeng per behandlingsepisode. Sammenlignet med 2017 har det vært en liten økning i indeksen for døgnopphold for Norge totalt.  

Økning i antall døgnopphold siste år 

I 2021 var det 767 769 døgnopphold for Norge totalt, rundt 40 000 flere opphold enn i 2020, og rundt 30 000 færre enn i 2017. Dette tilsvarer en økning siste år på 5,6 prosent og en nedgang siden 2017 på 3,9 prosent. Sammenlignet med 2020 var økningen sterkest i Helse Midt Norge (6,2 prosent). For de øvrige lå økningen rundt 5 prosent. For helseforetakene samlet var økningen fra 2020 til 2021 størst for aldersgruppen 0-15 år og aldersgruppen 80 år og eldre (7 prosent), og minst for aldersgruppen 50 – 66 år (4 prosent).  

Døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp utgjorde 64 prosent av alle døgnopphold i 2021. Dette er på samme nivå som i 2020, og 3 prosentpoeng høyere enn i 2017.  Helse Vest hadde i 2021 den høyeste andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp (67 prosent), mens Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde laveste andel (63 prosent). Sammenlignet med 2020 hadde alle regionene økt andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp. 

Antall døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp var 1,1 prosent høyere i 2021 sammenlignet med 2017. Fra 2020 til 2021 økte denne typen døgnopphold med 28 489 opphold (6,2 prosent). Prosentvis økning var sterkest i Helse Nord, og svakest i Helse Sør-Øst. Antall kirurgiske øyeblikkelig hjelp opphold har økt med rundt 2 600 opphold fra 2020 til 2021 (3,2 prosent), og med rundt 4 000 opphold fra 2017 (4,9 prosent). Alle regionene hadde en vekst for denne type opphold siste år, med sterkest økning i Helse Vest (4,7 prosent).  

Det var flere planlagte døgnopphold i 2021 sammenlignet med 2020, men nivået er fortsatt lavere enn tidligere år (2017-2019). I antall var det 4 310 flere planlagte medisinske opphold og 5 259 flere planlagte kirurgiske opphold i 2021 enn i 2020. For Norge totalt gikk planlagte medisinske døgnopphold opp med 6,1 prosent fra 2020 til 2021, mens økningen var 4,7 prosent for planlagte kirurgiske opphold. Økning i planlagte døgnopphold siste år gjaldt alle helseforetakene. 

Flere liggedøgn i sykehus i 2021 sammenlignet med 2020 

I 2021 var det totalt 3 065 561 liggedøgn i somatiske sykehus i Norge, 138 556 flere døgn enn i 2020 og 307 151 færre døgn enn i 2017. Sammenligner man med 2019 (før koronapandemien) var det 230 351 færre liggedøgn i 2021. Fra 2017 til 2019 ble antall liggedøgn redusert med 2,3 prosent, mens nedgangen fra 2019 til 2021 var på 7,0 prosent. Reduksjon i antall liggedøgn siste fem år var sterkest i Helse Vest (11,7 prosent) og svakest i Helse Nord (4,6 prosent). Siste år, 2020-2021 har antall liggedøgn økt i alle regioner Helse Midt-Norge hadde størst økning (5,3 prosent). 

For Norge totalt ble gjennomsnittlig liggetid ekskludert overføringer redusert med 0,2 døgn fra 2017, til 2021, med sterkest nedgang fra 2019 til 2020. I 2021 var det kortest gjennomsnittlig liggetid i Helse Sør-Øst og i Helse Vest (3,8 døgn), mens Helse Nord hadde lengst gjennomsnittlig liggetid (4,2 døgn). Differansen i gjennomsnittlig liggetid mellom regionen med høyest og lavest liggetid var høyere i 2021 (0,4 døgn) enn i 2017 (0,3 døgn). Det var en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid for alle regioner fra 2017 til 2021, der Helse Midt-Norge hadde størst nedgang (0,3 døgn), mens Helse Nord hadde minst nedgang (0,1 døgn). Gjennomsnittlig liggetid er uendret for alle regioner siste år.  

Den gjennomsnittlige liggetiden ekskludert overføringer ble redusert for alle aldersgrupper i perioden 2017-2021, men mest for de eldste. Blant pasienter i alderen 80 år og eldre ble gjennomsnittlig liggetid redusert med 0,4 døgn fra 2017 til 2021. Helse Vest har hatt størst reduksjon fra 2017 til 2021 i gjennomsnittlig liggetid for pasienter i alderen 80 år og eldre (0,5 døgn), mens nedgangen var minst i Helse Nord (0,1 døgn).  

I 2021 var gjennomsnittlig liggetid for kirurgiske opphold 4,2 døgn, mens gjennomsnittet var 3,7 døgn for medisinske opphold. Gjennomsnittlig liggetid har i perioden 2017-2021 blitt redusert med henholdsvis 0,4 døgn for kirurgiske opphold og 0,1 døgn for medisinske opphold.  

I 2021 lå pasienter registrert med planlagt døgnbehandling 3,5 døgn i gjennomsnitt, mens pasienter med øyeblikkelig hjelp var innlagt 3,9 døgn. Gjennomsnittlig liggetid både for planlagte opphold og opphold registrert som øyeblikkelig hjelp har gått ned i perioden 2017-2021, med henholdsvis 0,3 og 0,2 døgn.  

Gjennomsnittlig liggetid på helseforetaksnivå påvirkes av ulike forhold  

Liggetiden ved sykehus påvirkes blant annet av funksjonsfordeling, der noen sykehus har visse typer diagnostikk, behandling og oppfølging som andre sykehus ikke har. Videre har befolkningen som er bosatt i «sørge-for-området» til sykehusene ulik alder- og kjønnsfordeling, samt at avstanden til sykehus varierer i de ulike områdene. Slike forskjeller kan gi berettiget variasjon i gjennomsnittlig liggetid. 

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag 

Datakilde

Det benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.

Behandlingssted 

Data for behandlingsted omfatter de offentlige helseforetakene, samt Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansens hospital, Betanien hospital, Revmatismesykehuset, Haraldsplass Diakonale sykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Betanien Bergen. Aktivitet ved Bergen legevakt og Rusakutten ved Bergen legevakt er inkludert i Helse Bergen HF. Data er eksklusive Oslo Legevakt. 

DRG-poeng og indeks for pasientsammensetning 

Døgnopphold defineres i hovedsak DRG-poeng er et uttrykk for hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt, relativt til andre DRG-er. DRG-poengene kan benyttes som et grovt mål på case-mix, og gjør det mulig å sammenligne ressursbruk ved behandling av ulike pasientgrupper. Alle opphold og konsultasjoner kan klassifiseres i DRG-systemet. DRG-poengene er korrigert for systemendringer i ISF tilbake til 2017.  

Indeks for pasientsammensetning er gjennomsnittlig antall DRG-poeng (korrigert for systemendringer) per behandlingsepisode, og gir et bilde på hvor ressurskrevende gjennomsnittsoppholdet/-konsultasjonen er. Indeksen er basert på sum DRG-poeng dividert med sum opphold eller konsultasjoner.  

Definisjon av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid 

Døgnopphold defineres i hovedsak som avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) hvor pasienten er på sykehuset over døgnskillet, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. I tallene vil det være noen opphold med 0 oppholdsdøgn. Dette gjelder opphold som er kategorisert som rehabilitering.  

Oppholdsdøgn beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for døgnoppholdene.  

Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn dividert på antall døgnopphold.  

Definisjon av hastegrad: øyeblikkelig hjelp eller planlagt 

Øyeblikkelig hjelp 

Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, det vil si akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle fødsler og friske nyfødte (DRG 370, 371, 372, 373, 374, 375, 382, 390, 391) definert som øyeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av fødsler og friske nyfødte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for å sikres at informasjonen er sammenlignbar på tvers av enheter. 

Planlagt 

Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad «planlagt eller venting over 24 timer» og «tilbakeføring av pasient fra annet sykehus».  

Definisjon av behandling: kirurgi eller medisin 

Inndeling i kirurgi og medisin bestemmes av om døgnoppholdet grupperes i en kirurgisk DRG (DRG-type=K) eller ikke. Medisinske døgnopphold er gruppert i en ikke-kirurgisk DRG. For å bli gruppert i en kirurgisk DRG må det være registrert minst én operasjonsstuekrevende prosedyre.  

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten 

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.  

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 

Rapporter og analysenotater innen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Silje Mortensen: silje.mortensen@helsedir.no

Relevante lenker

Først publisert: 22.09.2022 Sist faglig oppdatert: 12.10.2022