Om brukererfaringsundersøkelsen - svangerskap, føde og barsel

Her gis informasjon om undersøkelsen og oversikt over gjennomføring av undersøkelsen, hvem som har mottatt den, samt litt om innsamling og analyse.

Populasjon

Populasjonen består av alle kvinner som fødte på en offentlig fødeinstitusjon i perioden august 2024 til februar 2025.

Inklusjonskriteriene var som følger:

• Kvinnen skal være over 18 år på fødselstidspunktet.
• Kvinnen skal ha gyldig fødselsnummer.
• Kvinnen skal være registrert som bosatt, og fortsatt i live.
• Barnet skal være levendefødt og fortsatt i live.
• Kvinnen skal bare trekkes en gang ved flerfødsler (dersom ett av barna er dødfødt eller dør ekskluderes kvinnen).
• Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skal ikke inkluderes.

I likhet med tidligere gjennomførte undersøker hos Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet ble uttrekket av deltakere gjort hos Medisinsk fødselsregister, MFR. Personer som har født i inklusjonsperioden, men ikke ble registrert i MFR i tide, er ikke inkludert i undersøkelsen.

Beskrivelse av utvalget

Vi mottok fødselsnummer fra MFR til 29 113 kvinner som hadde født i inklusjonsperioden. Disse ble kontaktet gjennom helsenorge.no. Av disse var det 493 personer (2 prosent) vi ikke kom i kontakt med. Bruttoutvalget ble dermed 28 620 personer.

Vi mottok i alt 13 157 skjemaer. Ett av disse var blankt, og én person ba om at innlevert svar skulle trekkes. Dette betyr at vi fikk inn 13 155 gyldige svar som tilsvarer en svarprosent på 46.

Totalt 18 kvinner reserverte seg mot innhenting av bakgrunnsinformasjon.

Beskrivelse av svarerne

Svarerne hadde et aldersspenn fra 18 til 55 år med et gjennomsnitt på 32,3 år. Det er liten forskjell i svarprosent etter hvor i landet man bor målt etter fylke, KOSTRA-grupper og sentralitet. Tabell 2 viser fordeling på bakgrunnsvariabler fra spørreskjemaet (merket med *) og utvalgte variabler fra MFR.

Spørreskjema

I alt besto spørreskjemaet av 143 spørsmål. Av disse var fem bakgrunnsspørsmål og fire var felt for fritekstkommentarer knyttet til de fire delene svangerskapsomsorg, fødsel, barselopphold på sykehus og barselomsorg i kommunen. De øvrige spørsmålene handlet om bruk og vurdering av tjenester. Spørreskjemaet er i hovedsak likt skjemaet som er brukt i tidligere undersøkelser og som ble utviklet av Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (Iversen et al. 2011, Sjetne 2013) et al. Undersøkelsene hos FHI i 2016 og 2017 inneholdt ikke vurderinger av kommunale tjenester. Disse er nå kommet inn igjen. I tillegg er enkelte nye spørsmål kommet til.

Det var kun mulig å svare elektronisk, og svarene ble lagret hos Tjeneste for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo. Spørsmål med svaralternativer finnes i vedlegg nederst i dokumentet.

Datainnsamling

Kvinnene ble identifisert av MFR og invitert til å delta via Helsenorge.no. Svarene ble gitt gjennom Nettskjema. Mer konkret mottok Hdir en fil med kvinnenes fødselsnummer, prosjektspesifikt løpenummer og hvor fødselen fant sted, fra MFR til prosjektets område i TSD. Ved hjelp av fødselsnummer ble kvinnene invitert til å delta i undersøkelsen gjennom Helsenorge.no hvor de mottok en lenke til Nettskjema. Her kunne kvinnene logge seg inn for å få informasjon om undersøkelsen og mulighet til å reservere seg, foruten å fylle ut spørreskjemaet. Innholdet var tilgjengelig på bokmål, nynorsk eller engelsk etter kvinnenes eget valg. 

I utgangspunktet var det planlagt å sende ut invitasjoner ca. seks uker etter fødsel. Dette tidspunktet ble valgt for at deltakerne også skulle kunne vurdere det kommunale tilbudet etter fødsel, og for å sikre at alle hadde omtrent samme tidsrom mellom fødsel og utfylling av skjema. På grunn av uforutsette tekniske problemer ble dette ikke gjennomført, og utsendingsplanen ble endret, se vedlegg. Alle kvinner som fødte i perioden august til desember 2024 fikk invitasjon til å delta først i februar 2025. Kvinner som fødte i januar og februar 2025 fikk invitasjon henholdsvis i mars og april 2025. Det betyr at det for noen deltakere gikk vesentlig lenger tid mellom fødselen og utfylling av skjema enn for andre og kan representere en "recall bias" (Streiner 2003, Groves 2009). Det kan påvirke hvordan kvinnen svarte, da deres opplevelse av begivenhetene vi spør om kan ha blitt påvirket av ulike forhold i tiden etter at de har inntruffet.

Et testutvalg på 50 personer fikk invitasjon én uke før hovedutsendelsen i februar. I den første gruppa purret vi etter 10 og 15 dager. Etter å ha vurdert svarinngangen ved testutsendelsen ble tiden for purringer ved de øvrige utsendelsene kortet noe ned. Første purring var for disse 7 dager og andre purring var 10 dager etter at første invitasjonen ble sendt ut. 

Skjemaet ble holdt åpent for besvarelse i tre uker etter utsendelse. Svar på spørreskjemaet og reservasjoner ble lagret i prosjektets område i TSD.

Etter at innsamlingen av spørreskjemadata var avsluttet, ble en datafil med bakgrunnsopplysninger overført fra MFR til Hdir. Vi mottok ikke bakgrunnsopplysninger om kvinner som hadde reservert seg mot dette. Bakgrunnsopplysningene inngikk i frafallsanalyser og justeringer for sammenligning mellom enheter. Vi har hentet inn følgende opplysninger:

• Løpenummer
• Fødestedskategori (små/store sykehus)
• Innlagt dato
• Dato for fødsel
• Institusjon
• Avdeling 
• Alder i hele år
• Paritet
• Flerfødsel
• Komplikasjoner
• Inngrep
• Anestesi/analgesi
• Antall dager innlagt
• Svangerskapets lengde
• Overflytting til nyfødt-/barneavdeling
• Fødeland
• Mors bokommune ved barnets fødselstidspunkt
• Prenatal diagnostikk utført
• NIPT test utført
• I hvilket trimester ble termin fastsatt
• Hvor mange fødsler kvinnen tidligere har hatt

Analyser

Frafallsanalyser

I spørreundersøkelser er det alltid en del som ikke svarer, og ofte er det noen grupper som svarer oftere enn andre. Dette kan påvirke hvordan resultatene i undersøkelsen blir. For å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen har dataene blitt vektet. Teknikken som ble brukt heter ”response homogeneity groups” (Särndal 1992). Denne teknikken innebærer å dele inn populasjonen i grupper som har tilnærmet lik svarsannsynlighet basert på bakgrunnsvariabler. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning (vekt) på en måte som totalt sett er ment å øke utvalgets representativitet. For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen slik at grupper med lav svarsannsynlighet tillegges mer vekt enn de med høyere svarsannsynlighet.

Resultater fra frafallsanalysene

Frafallsanalyser med ”response homogeneity groups”, som brukes i vekting og justering resulterte i følgende grupper og svarsannsynligheter (Tabell 3). Disse gruppene brukes i vekting for å øke representativiteten.

Faktoranalyser og indikatorer

Faktoranalyse er en statistisk metode som brukes til å identifisere underliggende faktorer, dimensjoner eller grupper av spørsmål som kan forklare samvariasjonen i et datasett. Slike faktorer kaller vi indikatorer. De er mer robuste mål enn enkeltspørsmål. Indikatorene ble opprinnelig beregnet for tilsvarende undersøkelse blant kvinner som fødte i 2011 (Sjetne 2013). Vi gjorde eksplorerende faktoranalyser for å vurdere om det var behov for endringer i disse indikatorene. Spørsmålene som inngår i indikatorene, er på formen som vist i figur 1 nedenfor. Svaralternativet "Ikke i det hele tatt" gis verdien 1 og er den mest negative vurderingen. Deretter blir svaralternativene mer og mer positive fram til "I svært stor grad" som gis verdien 5. Når vi konstruerer indikatorer omregnes verdiene til 0–100, hvor 100 er mest positivt. Dersom en indikator får en skår på 75 tilsvarer dette at kvinnene i gjennomsnitt har svart "I stor grad" på alle spørsmålene som inngår i indikatoren. Dette anses å være en positiv vurdering.

Ble du tatt i mot på en god måte da du kom til fødeavdelingen?
Ikke i det hele tatt
I liten grad
I noen grad
I stor grad
I svært stor grad

Figur 1: Eksempel på spørsmål slik det så ut i spørreskjemaet

Av hensyn til anonymitet presenterer vi ikke resultater for enheter hvor det er færre enn 5 svarere. Resultater vises heller ikke hvis den statistiske usikkerheten er stor, i vårt tilfelle definert som standardavvik større enn 6.

Bakgrunnsvariabler og justeringer

Ulik sammensetting av gravide/fødende ved de ulike sykehusene/kommunene kan gjøre det vanskelig å sammenligne de ulike enhetene fordi ulike grupper av kvinner kan oppleve de mottatte tjenestene på ulike måter. Det er derfor nødvendig å justere for slike skjevheter når man skal sammenligne resultatene fra ulike enheter. Valget av justeringsvariabler er gjort ved å se på sammenhengen mellom bakgrunnsvariabler og indikatorer. Avhengig av type data så vi på denne sammenhengen ved hjelp av lineær regresjon, ANOVA og t-tester. For å finne signifikante forskjeller mellom grupper innad i en variabel, f.eks. fødeland eller utdanning, er det brukt parvis t-test med Bonferroni-korreksjon og lineær regresjon.

Fritekstkommentarer

I spørreskjema for undersøkelsen var det i alt fire felter hvor respondentene kunne skrive inn fritekstkommentarer for henholdsvis svangerskapsomsorgen, fødselsomsorgen, barseloppholdet etter fødselen og barselomsorgen ved helsestasjonen. Fritekstfeltene hadde samme innledningstekst: Her kan du skrive mer om dine erfaringer med tjenestene du mottok i (svangerskapstjenesten, fødselen, barseloppholdet og helsestasjonen).

Hensikten med denne gjennomgangen av fritekstkommentarene er å gi et innblikk i hva disse kommentarene handler om tematisk, og å se på om de er positive, nøytrale, både positiv og nøytrale eller negative.

Omtrent halvparten av kvinnene (i alt 6 491) som svarte på det digitale spørreskjemaet skrev inn én eller flere kommentarer i fritekstfeltene i spørreskjema. Se tabell 1 for en oversikt over antall fritekstkommentarer tilknyttet de fire helsetjenestene kvinner har erfaringer med.

Totalt var det nær 13 500 kommentarer fordelt på de fire tekstfeltene. Analyser av fritekstkommentarer er tidkrevende, og innenfor tidsrammen for prosjektet var det ikke være mulig å analysere kommentarene til alle svarerne. Tidligere studier har vist at et utvalg på 500 kommentarer vil være tilstrekkelig for å avdekke de viktigste temaene pasientene er opptatt av (Iversen et al 2014). Vi trakk derfor 500 kommentarer fra hvert av de fire feltene. Dette utvalget ble gjennomgått av fire personer i Helsedirektoratet som har lest to kategorier av fritekstkommentarer hver. To og to har lest kommentarer fra svangerskapsomsorgen og helsestasjonen, og to andre har lest kommentarene fra fødselen og barseloppholdet.

Temaer som trekkes frem i rapporten er de som fremgår hyppigst i kommentarene selv om dette ikke nødvendigvis tallfestes i selve rapporten. I nasjonal rapportering er målet at sammenfatningen er mest mulig representativ for hele utvalget som er trukket. Tema og aspekter fra kommentarene som fremheves i denne rapporten skal ha vært fremhevet av mange i datamaterialet.

Fritekstkommentarer fungerer som nyttig supplement som utdyper de kvantitative resultatene, men de kan også være en viktig datakilde i seg selv. For eksempel kan områder for forbedring blir mer konkretisert til helsetjenestene som skal bruke dataene, i dette tilfellet helsestasjoner og sykehus. Kommentarene bidrar også til en validering av kvantitative resultater og gir en pekepinn på om spørreskjemaet i undersøkelsen dekker temaer som pasienten tar opp i fritekstfeltene.

Resultater fra tidligere brukererfaringsundersøkelser har vist at pasienter med lavere skår på indikatorene oftere skriver fritekstkommentarer og har en tendens til å gi mer negative fritekstkommentarer (Iversen et al 2014).