Her gis informasjon om undersøkelsen og oversikt over gjennomføring av undersøkelsen, hvem som har mottatt den, samt litt om innsamling og analyse.
Populasjon
Populasjonen består av alle kvinner som fødte på en offentlig fødeinstitusjon i perioden august 2024 til februar 2025, og en tilleggsundersøkelse for kvinner som fødte i juni og juli 2025.
Inklusjonskriteriene var som følger:
- Kvinnen skal være over 18 år på fødselstidspunktet.
- Kvinnen skal ha gyldig fødselsnummer.
- Kvinnen skal være registrert som bosatt, og fortsatt i live.
- Barnet skal være levendefødt og fortsatt i live.
- Kvinnen skal bare trekkes en gang ved flerfødsler (dersom ett av barna er dødfødt eller dør ekskluderes kvinnen).
- Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skal ikke inkluderes.
I likhet med tidligere gjennomførte undersøker hos Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet ble uttrekket av deltakere gjort hos Medisinsk fødselsregister, MFR. Personer som har født i inklusjonsperioden, men ikke ble registrert i MFR i tide, er ikke inkludert i undersøkelsen.
I rapporten finner du nærmere beskrivelse av
- Utvalget og svarerne (kapittel 4.1) (lenke til rett sted i rapporten)
- Datainnsamlingsmetoden (kapittel 3.2) (lenke til rett sted i rapporten)
Spørreskjema
I alt besto spørreskjemaet av 143 spørsmål. Av disse var fem bakgrunnsspørsmål og fire var felt for fritekstkommentarer knyttet til de fire delene svangerskapsomsorg, fødsel, barselopphold på sykehus og barselomsorg i kommunen. De øvrige spørsmålene handlet om bruk og vurdering av tjenester. Spørreskjemaet er i hovedsak likt skjemaet som er brukt i tidligere undersøkelser og som ble utviklet av Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (Iversen et al. 2011, Sjetne 2013) et al. Undersøkelsene hos FHI i 2016 og 2017 inneholdt ikke vurderinger av kommunale tjenester. Disse er nå kommet inn igjen. I tillegg er enkelte nye spørsmål kommet til.
Det var kun mulig å svare elektronisk, og svarene ble lagret hos Tjeneste for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo. Spørsmål med svaralternativer finnes i vedlegg nederst i dokumentet.
Analyser
Frafallsanalyser
I spørreundersøkelser er det alltid en del som ikke svarer, og ofte er det noen grupper som svarer oftere enn andre. Dette kan påvirke hvordan resultatene i undersøkelsen blir. For å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen har dataene blitt vektet. Teknikken som ble brukt heter ”response homogeneity groups” (Särndal 1992). Denne teknikken innebærer å dele inn populasjonen i grupper som har tilnærmet lik svarsannsynlighet basert på bakgrunnsvariabler. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning (vekt) på en måte som totalt sett er ment å øke utvalgets representativitet. For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen slik at grupper med lav svarsannsynlighet tillegges mer vekt enn de med høyere svarsannsynlighet.
Faktoranalyser og indikatorer
Faktoranalyse er en statistisk metode som brukes til å identifisere underliggende faktorer, dimensjoner eller grupper av spørsmål som kan forklare samvariasjonen i et datasett. Slike faktorer kaller vi indikatorer. De er mer robuste mål enn enkeltspørsmål. Indikatorene ble opprinnelig beregnet for tilsvarende undersøkelse blant kvinner som fødte i 2011 (Sjetne 2013). Vi gjorde eksplorerende faktoranalyser for å vurdere om det var behov for endringer i disse indikatorene. Spørsmålene som inngår i indikatorene, er på formen som vist i figur 1 nedenfor. Svaralternativet "Ikke i det hele tatt" gis verdien 1 og er den mest negative vurderingen. Deretter blir svaralternativene mer og mer positive fram til "I svært stor grad" som gis verdien 5. Når vi konstruerer indikatorer omregnes verdiene til 0–100, hvor 100 er mest positivt. Dersom en indikator får en skår på 75 tilsvarer dette at kvinnene i gjennomsnitt har svart "I stor grad" på alle spørsmålene som inngår i indikatoren. Dette anses å være en positiv vurdering.
Ble du tatt i mot på en god måte da du kom til fødeavdelingen?
Ikke i det hele tatt
I liten grad
I noen grad
I stor grad
I svært stor grad
Figur 1: Eksempel på spørsmål slik det så ut i spørreskjemaet
Av hensyn til anonymitet presenterer vi ikke resultater for enheter hvor det er færre enn 5 svarere. Resultater vises heller ikke hvis den statistiske usikkerheten er stor, i vårt tilfelle definert som standardavvik større enn 6.
Bakgrunnsvariabler og justeringer
Ulik sammensetting av gravide/fødende ved de ulike sykehusene/kommunene kan gjøre det vanskelig å sammenligne de ulike enhetene fordi ulike grupper av kvinner kan oppleve de mottatte tjenestene på ulike måter. Det er derfor nødvendig å justere for slike skjevheter når man skal sammenligne resultatene fra ulike enheter. Valget av justeringsvariabler er gjort ved å se på sammenhengen mellom bakgrunnsvariabler og indikatorer. Avhengig av type data så vi på denne sammenhengen ved hjelp av lineær regresjon, ANOVA og t-tester. For å finne signifikante forskjeller mellom grupper innad i en variabel, f.eks. fødeland eller utdanning, er det brukt parvis t-test med Bonferroni-korreksjon og lineær regresjon.
Fritekstkommentarer
I spørreskjema for undersøkelsen var det i alt fire felter hvor respondentene kunne skrive inn fritekstkommentarer for henholdsvis svangerskapsomsorgen, fødselsomsorgen, barseloppholdet etter fødselen og barselomsorgen ved helsestasjonen. Fritekstfeltene hadde samme innledningstekst: Her kan du skrive mer om dine erfaringer med tjenestene du mottok i (svangerskapstjenesten, fødselen, barseloppholdet og helsestasjonen).
Hensikten med denne gjennomgangen av fritekstkommentarene er å gi et innblikk i hva disse kommentarene handler om tematisk, og å se på om de er positive, nøytrale, både positiv og nøytrale eller negative.
Les mer om funnene fra fritekstkommentarene i kapittel 3.3 Analyser i den detaljerte rapporten (lenke til rett sted i rapporten)
Analyser av fritekstkommentarer er tidkrevende, og innenfor tidsrammen for prosjektet var det ikke være mulig å analysere kommentarene til alle svarerne. Tidligere studier har vist at et utvalg på 500 kommentarer vil være tilstrekkelig for å avdekke de viktigste temaene pasientene er opptatt av (Iversen et al 2014). Vi trakk derfor 500 kommentarer fra hvert av de fire feltene. Dette utvalget ble gjennomgått av fire personer i Helsedirektoratet som har lest to kategorier av fritekstkommentarer hver. To og to har lest kommentarer fra svangerskapsomsorgen og helsestasjonen, og to andre har lest kommentarene fra fødselen og barseloppholdet.
Temaer som trekkes frem i rapporten er de som fremgår hyppigst i kommentarene selv om dette ikke nødvendigvis tallfestes i selve rapporten. I nasjonal rapportering er målet at sammenfatningen er mest mulig representativ for hele utvalget som er trukket. Tema og aspekter fra kommentarene som fremheves i denne rapporten skal ha vært fremhevet av mange i datamaterialet.
Fritekstkommentarer fungerer som nyttig supplement som utdyper de kvantitative resultatene, men de kan også være en viktig datakilde i seg selv. For eksempel kan områder for forbedring blir mer konkretisert til helsetjenestene som skal bruke dataene, i dette tilfellet helsestasjoner og sykehus. Kommentarene bidrar også til en validering av kvantitative resultater og gir en pekepinn på om spørreskjemaet i undersøkelsen dekker temaer som pasienten tar opp i fritekstfeltene.
Resultater fra tidligere brukererfaringsundersøkelser har vist at pasienter med lavere skår på indikatorene oftere skriver fritekstkommentarer og har en tendens til å gi mer negative fritekstkommentarer (Iversen et al 2014).