I praksis har det ved vurderingen av kriteriet "høy risiko" vært foretatt et medisinskfaglig skjønn og en helhetsvurdering, der risiko for overføring av den genetiske forandringen, sannsynlighet for å få sykdom i en alvorlig form når den genetiske forandringen er overført (penetrans for den alvorlige formen) har blitt sett i sammenheng. Ved vurdering av "høy risiko" for alvorlig, arvelig sykdom vurderes derfor både sannsynligheten for overføring av den genetiske forandringen og sykdommens alvorlighet.
Ved enkelte sykdomstilstander der det ikke er mulig å forutsi hvordan sykdommen vil utvikle seg fra person til person fordi sykdommen viser stor klinisk variasjon, også innad i samme familie, finnes ikke informasjon om hvor alvorlig sykdommen vil komme til uttrykk i det enkelte tilfellet. I slike tilfeller er det kjent at sykdommen generelt anses alvorlig, og risikoen for overføring av den genetiske forandringen er kjent. Men på grunn av betydelig klinisk variasjon er det ikke mulig å forutsi om et barn som arver tilstanden, vil utvikle en alvorlig form av sykdommen. Det er i praksis også i slike tilfeller gitt tillatelse til PGD.
I mange tilfeller er det ikke tvil om at vilkårene etter § 2A-1 er oppfylt, og det vil ikke være behov for diskusjon i multidisiplinært team. Det kan for eksempel være at alle tidligere saker om PGD for den aktuelle alvorlige sykdommen har vært innvilget, det er ikke opplysninger om risiko for overføring som skiller seg fra tidligere tilfeller, og vilkår for assistert befruktning er oppfylt.
I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å gjøre en grundigere vurdering før beslutningen treffes, og det kan være nødvendig å innhente mer kunnskap om sykdom, behandlingsmuligheter eller sykdomsforløp, både fra annet helsepersonell og fra andre instanser. Vurdering i et tverrfaglig team kan være nødvendig.
Et tverrfaglig team kan omfatte legespesialister med kompetanse på den aktuelle sykdommen (for eksempel nevrologi, kardiologi eller kreft), kompetanse innen medisinsk genetikk og genetisk veiledning, og kompetanse innen assistert befruktning, fostermedisin og pediatri. Tverrfaglige team kan være spesielt nyttige for å vurdere komplekse problemstillinger og der det er usikkerhet om vilkår for å tilby PGD er oppfylt. Det bør vurderes konkret hva som er behovet.
Vurdering av sykdommens alvorlighet forutsetter kunnskap om redusert livslengde som følge av den aktuelle sykdommen eller tilstanden, hvilke smerter og belastninger sykdommen eller tilstanden fører med seg, og hvordan det er å leve med sykdommen. Det vil derfor også være viktig med kompetanse om sykdomsforløpet og hvilke forebyggende, lindrende eller livsforlengende behandlingsmuligheter som finnes.
Det må også være kompetanse til å vurdere risiko for at en genetisk forandring overføres og gir alvorlig sykdom, og det er nødvendig å avklare hva slags diagnostikk som er mulig og hensiktsmessig å tilby, jf. at PGD i utgangspunktet forutsetter at den genetiske forandringen er påvist.
Det bør også være kompetanse i teamet til å vurdere om vilkårene for assistert befruktning er oppfylt, jf. bioteknologiloven § 2A-4, se kapittel 4 om vilkår for assistert befruktning.
Veiledning om tidligere praksis
Eksempler på sykdommer og tilstander som den tidligere PGD-nemnda har innvilget
Arvelige kreftsykdommer:
- Arvelig diffus kreft i magesekk
- Familiær adenomatøs polypose (FAP)
- Li Fraumenis syndrom
- Nevrofibromatose type 1
- Retinoblastom type 1 (RB1)
Nevrologiske og muskulære tilstander:
- Amyotrofisk lateralsklerose (SOD1 ALS)
- Duchennes muskeldystrofi
- Dystrofia monotonica type 1 (DM1 - etter først avslag)
- Huntingtons sykdom (HD)
- Metakromatisk leukodystrofi (MLD)
- Tuberøs sklerose
- Zellwegers syndrom
Syndromer (syndromale tilstander):
- Aicardi-Goutieres syndrom
- Alagilles syndrom
- Bardet-Biedls syndrom (BBS10)
- Jouberts syndrom
- Prader-Willis syndrom
Medfødte stoffskiftesykdommer:
- CDG type 1 - medfødt defekt i glykosylering type 1
- PMM2 glykosyleringsdefekt
- Fabrys sykdom
- Gauchers sykdom
Andre sjeldne tilstander:
- Crouzons syndrom
- Lebers kognitive amaurose
- Marfans syndrom
- Osteogenesis imperfecta
Blodsykdommer:
- Beta-thalassemi
- Sigdcelleanemi
Sykdommer som inngår i nyfødtscreeningen:
- Cystisk fibrose (CF)
- Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefekt (LCHAD-defekt (LCHAD)
Sykdommer og tilstander som er innvilget ved den nasjonale behandlingstjenesten
- Balanserte translokasjoner
- Sjeldne syndrom som inkluderer utviklingshemming eller høy risiko for barnedød
- Arvelig bryst- og eggstokkreft
- Annen arvelig kreft inkl. sjelden krefttilstand som debuterer i barneår og/eller voksen alder og arvelig tarmkreft
- Arvelig hjertesykdom inkl. kardiomyopati og familiær aortasykdom
- Bindevevssykdom, inkludert Marfan, Stickler syndrom
- Sykdom med debut i voksen alder inkludert bl.a. nevrologisk sykdom, muskulær sykdom og arvelig nyresykdom med tidlig nyresvikt.
- Tilstander som debuterer i barneår og medfører smerter og/eller innskrenket livsutfoldelse, men ikke utviklingshemming
Avslag i den nasjonale behandlingstjenesten
- Milde genetiske tilstander med sen debut eller god behandling inkludert blant annet øyesykdom, muskelsykdom, endokrin sykdom, kreftsykdom, mikrodelesjon/duplikasjonssyndromer, mild og redusert penetrans
- Reproduksjonsmessig årsak
- Genetisk teknisk – ikke mulig å lage test, lav risiko for alvorlig sykdom (for eksempel nyoppstått – de novo – variant hos et barn, mild variant med restfunksjon)
Eksempler på sykdommer/tilstander som har fått avslag i den nasjonale behandlingstjenesten
- Akutt intermitterende porfyri
- Limb girdle muskeldystrofi mild type
- Retinitis pigmentosa sent debuterende
- Charcot Marie Tooth (X-bundet) hos mann
- Birth-Hogg-Dubé
- Mild og sen debuterende nyresykdom
- Fascioscapulohumeral Muscular Dystrophy (FSHD1)
- Medfødt hypotyreose og annen endokrin tilstand
- Variant av usikker betydning, alvorlig tilstand
- Arvelig bryst- og eggstokkreft
- Reproduksjonsmessig årsak