Kravet om befruktningsudyktighet (infertilitet) i bioteknologiloven § 2-4 gjelder ikke. PGD dreier seg ikke om infertilitet, men om risikoen for å få et alvorlig sykt barn eller foster dersom unnfangelse skjer på vanlig måte.
Når det er aktuelt med PGD, er det nødvendig å gjøre en helthetlig medisinsk vurdering som omfatter både de aspektene ved behandlingen som er knyttet til den genetiske undersøkelsen og mulighet for seleksjon, og medisinske faktorer som gjelder IVF-delen av prosessen. Vurderingen av om kvinnen eller paret er egnet for behandling med assistert befruktning vurderes etter bioteknologiloven § 2-6, og omfatter både en medisinsk og en psykososial vurdering.
Beslutningen om at kvinnen/paret kan tilbys assistert befruktning avgjøres av en lege ved virksomhet som er godkjent for assistert befruktning, og må foreligge før det gis tilbud om PGD. Henvisning sendes til Fertilitetsseksjonen - St. Olavs hospital HF (stolav.no) eller Reproduksjonsmedisinsk avdeling (oslo-universitetssykehus.no).
I rundskriv om vurdering av egnethet ved assistert befruktning har Helsedirektoratet pekt på at legen må være oppmerksom på sårbarhetsfaktorer som kan påvirke kvinnens/parets omsorgsevne. Alvorlig sykdom hos en av foreldrene er nevnt som et eksempel. Det er relevant å vurdere om og eventuelt i hvilken grad sykdom vil påvirke kvinnens/parets omsorgsevne. Risiko for at kvinnen/en av foreldrene senere får svekket omsorgsevne fordi hun/han selv er bærer av det aktuelle sykdomsgenet og kommer til å bli syk, er også en faktor som bør tas med i vurderingen.
Det er lege ved en virksomhet som tilbyr assistert befruktning som avgjør om vilkårene for assistert befruktning etter bioteknologiloven § 2-6 er oppfylt. Gjennom den innledende samtalen skal pasientene få grundig informasjon om behandlingen, og det er viktig at kvinnen/paret forstår hva behandlingen innebærer. Samtalen bør omfatte en gjennomgang av medisinske og psykososiale opplysninger om kvinnen/paret. Samtalen skal bidra til å gi legen tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om kvinnen/paret er egnet til å få behandling.