Beslutningen om å tilby PGD eller ikke, reguleres også av retten til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 (lovdata.no), jf. prioriteringsforskriften § 2 (lovdata.no), og bestemmelsene om saksbehandling og klage i pasient- og brukerrettighetsloven.
Etter bioteknologiloven § 2A-1 andre avsnitt “kan” preimplantasjonsdiagnostikk tilbys dersom en eller begge er bærere av en genetisk forandring som kan gi alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er høy risiko for at forandringen vil overføres og gi alvorlig sykdom hos en kommende person.
Om kvinnen/paret skal få PGD-behandling i spesialisthelsetjenesten avgjøres i tillegg av:
- Om vilkårene for assistert befruktning er oppfylt, jf. bioteknologiloven § 2A-4
- Om kvinnen/paret har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2
Kvinnen/paret har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten når de kan ha forventet nytte av helsehjelpen og den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten. Begge vilkårene må være oppfylt for at kvinnen/paret skal ha rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Kostnaden ved behandlingen må ses i sammenheng med muligheten for å få et barn uten den aktuelle alvorlige sykdommen eller tilstanden (nytten av behandlingen). Det er virksomheten som tilbyr utredning og eventuelt behandling som må vurdere om kostnadene ved behandlingen står i et rimelig forhold til den forventede nytten.
Vurdering av nytte skal være helhetlig, og skal ta hensyn til muligheten for å lykkes med PGD-behandlingen. Forutsetninger for å lykkes med behandlingen omfatter både muligheten for å lykkes med den genetiske analysen, muligheten for å kunne velge et embryo uten den aktuelle genetiske forandringen, og muligheten for å oppnå graviditet og få et barn uten den aktuelle sykdommen eller tilstanden. Se også vilkårene for assistert befruktning i kapittel 4 om assistert befruktning, som skal være oppfylt før kvinnen/paret vurderes for PGD.
Vanskelige saker kan drøftes med klinisk etikkomite, jf. Nasjonalt mandat for kliniske etikkomiteer i helseforetak (med.uio.no) fra Helse- og omsorgsdepartementet, der det blant annet framgår at etikkomiteene skal bidra til økt forståelse av forholdet mellom klinisk-etiske problemstillinger og spørsmål knyttet til ressursbruk og prioriteringer i helseforetakene.
Prioriteringsveilederne fra Helsedirektoratet kan være et praktisk hjelpemiddel for helsepersonell som skal ta stilling til om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Se aktuelle referanser under veiledningen nedenfor.
Veiledere om prioritering skal bidra til at rettighetsvurderingen av «like» pasienter er uavhengig av klinisk fagområde, hvor i landet de bor og hvilket sykehus de henvises til. De som vurderer henvisningene til PGD må derfor ha en felles forståelse også av lov og forskrift som regulerer pasientrettighetene. Prioriteringsveilederen om infertilitet angir ulike eksempler som bl.a. alder og overvekt når det gjelder individuelle forhold som kan gi redusert nytte av helsehjelpen. Se også kapittel 4 om assistert befruktning der dette omtales nærmere.