Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8. Forholdet til andre straffereaksjoner

Vernet mot gjentatt straffeforfølgning i Den europeiske menneskerettskonvensjon tilleggsprotokoll artikkel 4 innebærer et vern mot å bli straffeforfulgt for et forhold man på et tidligere tidspunkt er endelig frikjent eller domfelt for (forbud mot dobbeltstraff). Dersom det er ilagt overtredelsesgebyr for en feilforskrivning, kan det samme forholdet ikke anmeldes. På samme måte kan det ikke fattes vedtak om overtredelsesgebyr dersom et forhold er anmeldt og det er avsagt rettskraftig dom i straffesaken. Det samme gjelder i saker som ender med påtaleunnlatelse. Dersom politiet henlegger en sak uten at dette anses for å være en endelig avgjørelse, kan administrativ forfølgning fortsette. En henleggelse av kapasitetshensyn kan ikke anses som en endelig avgjørelse, og det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Kravene til bevis i straffesaker hos påtalemyndighetene er forskjellige fra administrativ ileggelse av overtredelsesgebyr. Dersom en sak henlegges på bevisets stilling, må det vurderes konkret i den enkelte sak om det er hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. Dersom Helfo vurderer at det ikke er grunnlag for å henlegge saken, bør det vurderes hvorvidt denne avgjørelsen skal påklages.

Når en sak vurderes anmeldt, er det viktig å ta hensyn til foreldelsesspørsmålet, slik at ikke begge sanksjonsmulighetene faller bort på grunn av foreldelse, jf. blant annet straffeloven § 86. Valg av spor, det vil si overtredelsesgebyr eller straffeforfølgning via politi og påtalemyndighet, bør avklares så snart som mulig i enkeltsaker. Det vises i den forbindelse til anmeldelsesinstruksen.

Sist faglig oppdatert: 01. januar 2022