Utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy
Utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy er inntatt i helsepersonelloven § 29 e som et eget formål som kan gi grunnlag for dispensasjon fra taushetsplikten. Fra 1. juni 2026 ble bestemmelsen endret ved at unntaket om bruk av opplysninger til beslutningsstøtteverktøy ble utvidet ved at “klinisk” er tatt ut av bestemmelsen.
Formålet med adgangen til å kunne bruke opplysninger fra pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre uten hinder av taushetsplikten til dette formålet, er å forhindre at taushetsplikt skal stå i veien for at viktige beslutningsstøtteverktøy kan utvikles og tas i bruk, når helsefaglige hensyn tilsier at slikt verktøy bør utvikles.
Beslutningsstøtteverktøy inkluderer både utvikling, herunder utprøving, og innføring av slike verktøy i helse- og omsorgstjenestene. Innføring er ment å omfatte både selve prosessen med å rulle ut et verktøy i tjenesten, og også en viss periode etter at verktøyet tas i bruk. Dette innebærer at bestemmelsen er ment å legge opp til at det kan gis relativt langvarige dispensasjoner knyttet til innføring av et beslutningsstøtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten.
I forarbeidene til helsepersonelloven § 29 e uttales det at begrepet «beslutningsstøtteverktøy» er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet alle typer kunnskapsbaserte hjelpemidler eller støttesystemer, som kan gi råd og støtte, og veilede helsepersonell ved ytelse av helsehjelp. Det omfatter utvikling og bruk av systemer som bygger på kunstig intelligens og systemer som bygger på maskinlæring. Dispensasjonsadgangen gjelder kun formål for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester. Det vil kunne omfatte modeller for ressursstyring og bruk av helsepersonell i virksomheten. Det fremgår videre at bestemmelsen ikke omfatter bruk av helseopplysninger til merkantile eller rent kommersielle formål.
Beslutningsverktøy basert på maskinlæring kan utvikle seg etter hvert som verktøyet analyserer og får tilgang til flere helseopplysninger. Dette innebærer at verktøyet ikke bare vil ha behov for å lære av helseopplysninger som er lagret i for eksempel en pasientjournal på tidspunktet hvor det søkes om en dispensasjon fra taushetsplikten, men at verktøyet også vil ha behov for opplysninger som først vil bli lagret på et senere tidspunkt.
En tilsvarende adgang til å søke dispensasjon for utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy er gitt i helseregisterloven § 19 a og § 19 e, men bestemmelsen er ikke trådt i kraft.
