Alle personer som oppholder seg i riket har rett til et minimum av grunnleggende helsetjenester. Retten til helsehjelp etter § 5 gjelder uavhengig av pasientens oppholdsstatus og oppholdets lengde og kommer i tillegg til retten til vurdering fra spesialisthelsetjenesten og retten til øyeblikkelig hjelp etter forskriften §§ 1 og 3.

Det følger av forskriften § 5 at rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten, jf. henvisningen til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd og § 2-2 andre ledd.

Personer som har lovlig, men ikke fast opphold, personer som ikke er medlem i folketrygden med rett til helsehjelp eller som ikke er konvensjonspasient, vil ha rett til de grunnleggende helsetjenestene som følger av § 5, se også kommentaren til forskriften § 2. For eksempel vil personer fra land utenfor EU/EØS-området og Sveits (tredjelandsborgere) som oppholder seg i Norge på turistvisum for en periode som er kortere enn 12 måneder, ha tilgang til den helsehjelpen som følger av § 5.

Personer uten lovlig opphold, ofte omtalt som papirløse, omfattes også av de rettighetene bestemmelsen gir. Personer uten lovlig opphold kan ikke nektes helsehjelp som de har rett til etter bestemmelsen, begrunnet i manglende betalingsevne eller manglende dokumentasjon på betalingsevne, se rundskrivets kapittel 4.