Alle personer som oppholder seg i landet har rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd (lovdata.no). Dette omfatter både smittevernhjelp fra kommunen og om nødvendig fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder både personer som er smittet og personer som står i fare for å bli smittet. Det må gjøres en faglig vurdering av hvilken smittevernhjelp som er nødvendig.
For allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 som er opplistet i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1 (lovdata.no), presiserer smittevernloven § 6-1 annet og tredje ledd retten til nødvendig smittevernhjelp, både for personer som er i fare for å bli smittet og smittede personer. Den som etter en faglig vurdering anses å være i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp, jf. § 6-1 annet ledd. Det følger av forarbeidene at opplistingen ikke er ment å være uttømmende, slik at en person kan ha rett til andre former for smittevernhjelp, enn de bestemmelsen konkret angir.
En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling og pleie, jf. § 6-1 tredje ledd. Dekning av utgifter til smittevernhjelp er omtalt i rundskrivets kapittel 4.