Bestemmelsen er en presisering av kravet om forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Brudd på plikten til å gi informasjon kan være brudd på forsvarlighetskravet. Se helsepersonelloven § 4 og rundskrivet til helsepersonelloven § 4.

Det følger av første ledd at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.

Bestemmelsen gjelder for alle pasienter og brukere. Den må ses i sammenheng med den enkeltes rett til informasjon, medvirkning og samtykke etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4.

Enkelte grupper kan ha særlige behov for tilpasset informasjon. Disse kan være barn, personer med redusert eller manglende evne til å ivareta sine interesser, personer med nedsatt funksjonsevne samt personer fra minoritetskulturer og personer med begrensede kunnskaper i norsk. Både språklige og kulturelle forhold kan medføre behov for spesielt tilpasset informasjon.

At informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger kan også innebære at helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for bruk av tolk. Les om bruk av tolk i Helsedirektoratets veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.

Dersom pasienten eller brukeren har representant, for eksempel fordi vedkommende er mindreårig eller ikke har samtykkekompetanse, forholdene tilsier det eller vedkommende ikke kan ivareta sine interesser, skal informasjonen tilpasses både pasientens eller brukerens og representantens behov.

Andre ledd pålegger personellet så langt det er mulig å sikre at pasienten eller brukeren har forstått informasjonen. Dette kan gjøres ved for eksempel å stille kontrollspørsmål, få pasienten eller brukeren til å gjenta, sette opp huskeliste for vedkommende eller dele ut skriv med informasjonen.

Tredje ledd presiserer at det skal nedtegnes i journalen at det er gitt informasjon og hovedinnholdet i informasjonen. Det er opplysning om den informasjon som er gitt etter §§ 3-2, 3-3 og 3-4 som skal nedtegnes i journalen. Opplysning om den informasjon som er gitt til nærmeste pårørende etter § 3-3 skal også nedtegnes i journalen. Å dokumentere hva som er gitt av informasjon er blant annet viktig ved tilsyns- og erstatningssaker der det hevdes at informasjon ikke er gitt, mens helse- og omsorgspersonell mener at slik informasjon er gitt. 

For personell som yter tjenester som ikke er å anse som helsehjelp, typisk personer som yter avlastning, praktisk bistand eller støttekontakttjenester, gjelder ikke helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt, jf. forskrift om  helsepersonellovens anvendelse § 2. Kommunens plikt til blant annet å sørge for forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, forutsetter imidlertid at det skjer en dokumentasjon av nødvendige og relevante opplysninger også innenfor disse tjenestene. Kommunen må avgjøre i hvilken grad det er nødvendig å pålegge personellet som tildeler og yter omsorgstjenester dokumentasjonsplikt, og utarbeide rutiner for og krav til slik dokumentasjon. Dette omfatter også nødvendige og relevante opplysninger om informasjon som er gitt etter reglene i dette kapitlet.