Forskriften § 51 andre til femte ledd gir retningslinjer for hva kontrollkommisjonens kontroll med pasientens opphold i institusjon skal bestå i. Bestemmelsen er ikke uttømmende:
- Undersøke om det er husordensregler ved institusjonen, og påse at dette er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning
- Gi pasientene anledning til å fremsette klager over vedtak etter loven, og ellers ta opp forhold av betydning for pasientens opphold ved institusjonen
- Gi nyinnlagte pasienter som er innlagt uten eget samtykke tilbud om samtale med kontrollkommisjonen
- Varsle statsforvalteren om alvorlige forhold ved institusjonen. Ellers kan kontrollkommisjonen ta forholdet opp med institusjonens ledelse eller den faglig ansvarlige for vedtak
Kontrollkommisjonen skal så vidt mulig bistå pasientene med råd og hjelp utover dette.
Kontrollkommisjonen bør ved sine besøk som hovedregel oppsøke avdelingenes fellesarealer for pasienter, for på denne måten å gjøre seg lett tilgjengelige for samtale og for å kunne observere forholdene ved avdelingen.
Husordensregler og velferd
Kontrollkommisjonen skal undersøke om det er husordensregler ved institusjonen, og påse at det er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning. Kontrollkommisjonen må sikre at de blir forelagt endringer i husordensreglene.
Når kommisjonen skal gå gjennom husordensreglementet, er legalitetsprinsippet sentralt, jf. EMK artikkel 8 og Grunnloven §§ 102 og 113 som krever at inngrep i borgernes rettssfære har hjemmel i lov. Kommisjonen må derfor vurdere om tiltak i reglene gjør inngrep i pasientenes livsutfoldelse i en slik grad at det forutsetter lovhjemmel og vedtak. Videre må tiltak i husordensreglene vurderes opp mot forholdsmessighetsprinsippet. Det kan blant annet være snakk om begrensninger i film- og fjernsynstitting, dataspilling, internettbruk, røyking, tilgang til pasientrom og egne eiendeler. Se brev om regulering av pasienters adgang til å besøke hverandre på rommet (lenke kommer) og brev om restriksjoner i bruk av spill og filmer (lenke kommer). Se for øvrig Bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, som blant annet omhandler ivaretakelse av pasientenes personvern.
Det er viktig at kommisjonen vurderer inngripende tiltak, også dersom de ikke inngår i et «husordensregler», men kalles for eksempel «sikkerhetstiltak», inntas i en «behandlingsplan», eller bare formuleres muntlig som «sånn gjør vi det her».
Velferdskontrollen kan også omfatte kontroll av institusjonens tilrettelegging for daglige aktiviteter, personlige gjøremål, besøk, personlig integritet, hvordan lokalene fungerer og pasientens omgivelser. Det kan være sanitære forhold, problematikk knyttet til midlertidige situasjoner som flytting og byggearbeider. Dette aspektet av velferdskontrollen vil i hovedsak være aktuelt i døgninstitusjoner. I poliklinikker bør kontrollkommisjonen vurdere venteværelsesforhold, herunder hvordan disse ivaretar pasientens integritet og krav på vern mot spredning av konfidensielle opplysninger.
Enkelte institusjoner har kun midlertidig godkjenning fra Helsedirektoratet for bruk av tvungent psykisk helsevern fordi de ikke oppfyller materielle krav, jf. forskriften §§ 1- 3. Kopi av godkjenningsvedtak sendes til den aktuelle kontrollkommisjon, som her kan se direktoratets minstekrav til materiell utforming og bemanning i institusjonen.
Institusjonen har ansvaret for at pasienten får nødvendig hjelp til økonomisk og administrativ forvaltning av personlige gjøremål. Dersom kommisjonen vurderer at pasienten kan ha behov for en verge, og dette ikke allerede er oppnevnt, kan kommisjonen ta dette opp med institusjonen.
Informasjon om kontrollkommisjonen, klageadgang mv.
Pasientene skal ha informasjon om klageadgang til kontrollkommisjonen og nyinnlagte pasienter under tvungent psykisk helsevern skal ha tilbud om samtale med kontrollkommisjonen. Som omtalt tidligere, må kontrollkommisjonen sikre at pasienten får vite om kommisjonens planlagte besøk, og at kommisjonen kan kontaktes enten direkte eller via helsepersonellet. Det bør også finnes et oppslag på alle avdelinger med kontaktinformasjon til kontrollkommisjonen.
Råd og hjelp
Kontrollkommisjonen skal så vidt mulig bistå pasientene med råd og hjelp. Det minnes om at kontrollkommisjonene har en alminnelig veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11, som skal gi parter og andre interessenter mulighet til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Det innebærer å gi pasienten råd og bistand innenfor kontrollkommisjonens kjerneoppgaver, men også å gi veiledning om andre instanser som kan bistå pasienten på områder som ligger utenfor kontrollkommisjonens mandat, for eksempel statsforvalteren eller pasient- og brukerombudet. Dersom kontrollkommisjonen mottar en henvendelse til seg som «urette myndighet» plikter den å henvise vedkommende til rett organ.
Kommisjonen bør påse at personalet er informert om pasientenes rett til besøk fra kontrollkommisjonen og om klagerettigheter, forventningene til de ansatte når pasienten klager, saksgangen generelt og kommisjonens arbeid. Dette for å sikre ivaretakelsen av pasientens rettigheter og for å lette samarbeidet mellom institusjonen og kontrollkommisjonen.
Kontrollkommisjonen kan veilede institusjonens ansatte om regelverket generelt i forbindelse med konkrete kommisjonsvedtak, men kommisjonen bør ikke i opptre som rådgivere for institusjonen i konkrete saker der institusjonen selv skal gjøre vedtak. Dette kan inhabilisere kommisjonen i senere klagesaker over institusjonens vedtak. Kommisjonen bør i slike tilfeller henvise institusjonens ansatte til det aktuelle helseforetakets egne jurister.
Kommisjonen bør påse at institusjonen sørger for at alle pasientene gjøres kjent med Rettssikkerhet ved tvang – kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Informasjonen finnes på flere språk.
I tillegg bør kommisjonen påse at institusjonen i informerer relevante pasientgrupper og pårørende om:
- Rettigheter i psykisk helsevern for deg under 16 år
- Rettigheter i psykisk helsevern for deg mellom 16-18 år
- Informasjon til deg som er dømt til tvungent psykisk helsevern
- Nærmeste pårørendes rettigheter i psykisk helsevern
Varsling til institusjonen og statsforvalteren
Dersom kontrollkommisjonen kommer over uheldige, kan den ta forholdet opp med institusjonens ledelse eller den faglig ansvarlige for vedtak, jf. forskriften § 51 femte ledd. Det må være opp til den enkelte kommisjon å finne egnede samarbeidsformer med institusjonens ledelse. Samarbeidsformene må ikke undergrave kommisjonens uavhengige stilling. For å ivareta sin uavhengige stilling bør kommisjonen avgi rapporter om uheldig/ulovlig praksis til institusjonens ledelse, slik regelverket legger opp til, og ikke bare ta dette opp muntlig med enkeltstående helsepersonell.
Ved funn av alvorlige forhold ved institusjonen, skal kontrollkommisjonen varsle statsforvalteren, jf. forskriften § 51 femte ledd.
Vurdering av om et forhold skal varsles til statsforvalteren må bero på en helhetsvurdering, hvor det kan legges vekt på følgende:
- forholdets alvorlighetsgrad
- om det er en enkelthendelse eller gjentatte forhold
- det er flere forhold som totalt sett medfører grunnlag for alvorlig bekymring
- om institusjonen har endret praksis etter at kontrollkommisjonen tidligere har varslet
Konkrete eksempler på forhold som det kan være aktuelt å varsle statsforvalteren om, er:
- Langvarig eller utstrakt bruk av skjerming eller tvangsmidler. Institusjonen skal uoppfordret melde fra om bruk av slike tiltak over lengre tid - både vedvarende og gjentatt bruk - til kontrollkommisjonen, jf. forskriften § 5 tredje ledd. Gjentatt eller vedvarende bruk av tvangsmidler kan si noe om institusjonens evne til å håndtere pasienten, og at dette er et forhold som tilsynsmyndigheten bør få kunnskap om.
- Bruk av uhjemlet tvang eller tvang uten at det gjøres vedtak.
- Utstrakt bruk av tvang basert på nødrett.
- Gjennomgående stort overbelegg, manglende døgnkapasitet eller for tidlige utskrivelser, som medfører at pasienter ikke får forsvarlig behandling.
- Anmodning om samtykke til forlenget tvungen observasjon, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 andre ledd som skyldes sendrektighet eller ressurshensyn
Ettersom kontrollkommisjonen ikke har ansvar for velferdskontroll ved kommunale institusjoner og boliger hvor det bor pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern og ikke har plikt til å besøke pasientene her, har kommisjonen begrensede muligheter for aktivt å avdekke og gripe inn ved eventuelle kritikkverdige forhold i den kommunale institusjonen/boligen. Dersom kommisjonen likevel erfarer at det forekommer kritikkverdige forhold, for eksempel gjennom henvendelser fra pasient eller pårørende, gjennom klage på det tvungne vernet eller i forbindelse med ett års forlengelse, må kommisjonen vurdere om det er grunn til å melde fra om forholdene til statsforvalteren. Dette kan dreie som om samme type forhold som gir kommisjonen grunnlag for å melde fra til statsforvalteren om alvorlige forhold i institusjon i psykisk helsevern, se ovenfor. Se brev om kontrollkommisjonens oppfølging av pasienter på tvungent vern uten døgnopphold, herunder tvangsmedisinering (lenke kommer).
Forhold som kommisjonene har varslet statsforvalteren om, omtales i årlig rapport om kontrollkommisjonenes aktivitet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern..