Når barn mellom 12 og 16 år underlegges psykisk helsevern med døgnopphold på grunnlag av foreldresamtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4, og ikke selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 2-1 andre ledd. Se rundskriv til psykisk helsevernloven § 2-1 andre ledd der det fremgår at kommisjonen bør vurdere overprøving for barn også før fylte 12 år.
Arenafleksibel behandling anses i denne sammenheng som døgnopphold, se Kontrollkommisjonens ansvarsområde og brev om tvang ved arenafleksibel behandling i psykisk helsevern for barn og unge (lenke kommer). Barnet kan også senere be om at vernet skal opphøre, jf. forskriften § 46 andre ledd.
Kontrollkommisjonen skal automatisk foreta en prøving der barnet ikke er enig i behandlingen. Prøvingen er altså ikke avhengig av en skriftlig eller tydelig artikulert klage, det kan være nok at barnet muntlig eller fysisk uttrykker motstand mot innleggelsen. Dette innebærer at institusjonen og kontrollkommisjonen må etablere rutiner som sikrer at barnets eventuelle uenighet i innleggelse i psykisk helsevern hurtigst mulig blir kjent for kontrollkommisjonen.
Kontrollkommisjonens vedtak er i disse tilfellene en gyldighetsbetingelse for opprettholdelse av psykisk helsevern, men vernet kan etableres før kontrollkommisjonen har behandlet saken.
Kontrollkommisjonen bør derfor behandle sakene raskt.
Ansvarlig behandler skal på eget initiativ gi en skriftlig redegjørelse til kontrollkommisjonen, jf. forskriften § 38 andre ledd.
Den skriftlige redegjørelse skal inneholde opplysninger om avgjørelsen og hvordan den ansvarlige har vurdert lovens vilkår. Det skal også gis en oversikt over de opplysninger den ansvarlige legen har bygget på, jf. forskriften § 38 fjerde ledd. Se også under Kontrollkommisjonens saksforberedelse.
Redegjørelsen skal så snart som mulig gjøres kjent for pasienten og den som eventuelt handler på pasientens vegne, jf. forskriften § 38 femte ledd.
Kontrollkommisjonen skal la barnet uttale seg. Det bør også innhentes uttalelse fra barnets foreldre. Barnet har rett på fri advokathjelp, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 tredje ledd.
Kontrollkommisjonen skal foreta en helhetsvurdering av hva som anses å være til det beste for barnet. Det bør i slike saker tas stilling til om den mindreåriges nektelse bør respekteres ut fra en helhetsvurdering av tilstand og alder, de fremsatte grunnene for å nekte, samt behandlingens planlagte varighet og intensitet. I vurderingen vil det videre være naturlig å se hen til vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern.
Reglene om karenstid i psykisk helsevernloven § 6-4 åttende ledd knytter seg til de avgjørelsene som omtales i § 6-4 første ledd, dvs. saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Avgjørelser etter § 2-1 andre ledd omfattes altså etter ordlyden ikke av reglene om karenstid. Likheten i sakstype taler imidlertid for å tolke inn tilsvarende karenstid også for slike klagesaker. Det innebærer likevel at hvis omstendighetene har endret seg, kan barnet be om og kontrollkommisjonen foreta en ny prøving av samtykket før det har gått seks måneder.