2. Kontrollkommisjonens ansvarsområde

Oversikt om kontrollkommisjonens oppgaver

Kontrollkommisjonens skal utføre de oppgaver som er pålagt kommisjonen i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften. Oppgavene kan inndeles i tre hovedområder

• kontroll med tvangsvedtak
• klagebehandling
• velferdskontroll

Kontrollkommisjonen skal på eget initiativ kontrollere at de formelle og materielle vilkårene for tvangsinnleggelser er oppfylt (dokumentkontroll) og vurdere fortsatt behov for tvungent vern tre måneder etter innleggelsen (tre måneders kontroll). Kommisjonen skal videre samtykke til opprettholdelse av tvungent vern ut over ett år (ett års forlengelse), og vurdere beslutninger om å etablere psykisk helsevern for barn mellom 12 og 16 år der foreldrene samtykker, men barnet ikke er enig i tiltaket. Kommisjonen skal også kontrollere alle gjennomføringsvedtak under psykisk helsevern (vedtak etter psykisk helsevernlovens kapitler 4 og 4A), med unntak av § 4-10 vedtak.

Kommisjonen skal videre kontrollere beslutninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 andre ledd som gjelder beslutninger om helsehjelp for en psykisk lidelse til pasienter med alvorlig sinnslidelse som ikke motsetter seg den aktuelle helsehjelpen, jf. bestemmelsens femte og sjette ledd.

Kontrollkommisjonen er klageinstans for alle vedtak etter psykisk helsevernloven, med unntak av vedtak om behandling uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4. For sistnevnte vedtak er statsforvalteren klageinstans, se Veileder for statsforvalterens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Klager over manglende oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven behandles ikke av kontrollkommisjonen, men av statsforvalteren. Det gjelder blant annet klage over avslag på valg av behandlingssted, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4. Dersom pasient selv begjærer seg overført til en annen institusjon med hjemmel i denne bestemmelsen, skal eventuelt avslag på søknad påklages til statsforvalteren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Dersom derimot faglig ansvarlig, uten pasientens samtykke, fatter vedtak om overføring av en pasient under tvungent psykisk helsevern med hjemmel i psykisk helsevernloven § 4-10, er det kontrollkommisjonen som er klageinstans.

Kontrollkommisjonen er også tillagt et ansvar for å føre tilsyn med pasientenes generelle velferd (velferdskontroll), herunder se til at husordensreglementer er i overenstemmelse med loven. Kontrollkommisjonen skal melde fra til tilsynsmyndighetene (statsforvalteren) dersom den gjennom sin virksomhet avdekker alvorlige forhold i institusjonen.

Det minnes om at kommisjonen har en alminnelig veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11. Dersom noen henvender seg til kontrollkommisjonen som urette myndighet, plikter kommisjonen å henvise vedkommende til riktig mottakerorgan for henvendelsen.

Hvilke institusjoner som skal ha kontrollkommisjoner

Dette innebærer at det skal være en kontrollkommisjon tilknyttet alle enheter (institusjoner og avdelinger) i spesialisthelsetjenesten hvor kommisjonen har kompetanse til å gjøre avgjørelser. I praksis vil dette være ved

• alle døgnenheter i spesialisthelsetjenesten
• poliklinikker i spesialisthelsetjenesten som er godkjent for å ha ansvar for tvungent vern

Poliklinikker som ikke har ansvar for tvungent vern, skal som utgangspunkt ikke ha kontrollkommisjon tilknyttet seg. Det er imidlertid enkelte unntak:

• Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker som har ansvar for døgnkontinuerlig arenafleksibel behandling, da slik behandling sidestilles med innleggelse i døgninstitusjon. Se brev om tvang ved arenafleksibel behandling i psykisk helsevern for barn og unge.(lenke kommer)
• Poliklinikker som praktiserer undersøkelser av eiendeler og/eller kroppsvisitasjon ved mistanke, jf. psykisk helsevernloven § 4-6 første ledd, da disse vedtakene kan påklages til kontrollkommisjonen.

Fra 1. juni 2026 skal kontrollkommisjonen kontrollere vedtak om å gi helsehjelp for en psykisk lidelse til pasient som har en alvorlig sinnslidelse og ikke motsetter seg helsehjelpen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 femte og sjette ledd. Slik helsehjelp kan gis både i og utenfor psykisk helsevern. Utenfor psykisk helsevern vil det for eksempel være i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten, typisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller habiliteringstjenesten.

Beslutninger tatt i institusjoner i psykisk helsevern som allerede har en kontrollkommisjon tilknyttet seg, kontrolleres av denne kommisjonen. Beslutninger tatt utenfor psykisk helsevern kontrolleres av kontrollkommisjoner som er særskilt utpekt for formålet. Her finner du Oversikt over kontrollkommisjoner som skal kontrollere beslutninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6

Fordeling av institusjoner på kontrollkommisjoner

Helsedirektoratet beslutter hvilke institusjoner den enkelte kontrollkommisjon skal ha ansvaret for, jf.  psykisk helsevernloven § 6-1 tredje ledd og forskriften § 32. Statsforvalteren, som har god kunnskap om lokale forhold og institusjonenes geografiske beliggenhet, foreslår ansvarsområde for direktoratet.

Dersom en kontrollkommisjon vurderer det institusjonelle ansvarsområdet sitt som uhensiktsmessig avgrenset eller har andres spørsmål om ansvarsområdet, må kommisjonen henvende seg til statsforvalteren som kan foreslå en ny inndeling overfor Helsedirektoratet.

Ansvar ved overføring av pasienter mellom institusjoner

Klage på vedtak om overføring fra én institusjon til en annen, jf. psykisk helsevernloven §§ 4-10 og 5-4, skal som utgangspunkt behandles av kontrollkommisjonen ved institusjonen som har truffet vedtaket, dvs. institusjonen pasienten overføres fra. Dette henger sammen med at klagen som hovedregel skal gis oppsettende virkning, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 tredje ledd og 5-4 andre ledd.

Dersom klagen ikke gis oppsettende virkning og pasienten overføres før klagebehandlingen, skal derimot kontrollkommisjonen ved den institusjonen som pasienten overføres til, behandle klagen. I slike tilfeller bør kontrollkommisjonen innhente informasjon fra den faglig ansvarlige ved den tidligere institusjonen eller vurdere om vedkommende bør innkalles som vitne, for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst.

Ansvar for pasient under tvungent vern uten døgnopphold som har frivillig opphold i institusjon

Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, jf. psykisk helsevernloven § 3-3, jf. § 3-5 tredje ledd, kan ha frivillig døgnopphold på institusjon i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om institusjonen er godkjent for ansvar for tvungent psykisk helsevern.

Dersom pasienten frivillig oppholder seg ved en annen institusjon enn den som er ansvarlig for vernet, og de to institusjonene har ulike kontrollkommisjoner, skal kommisjonen ved institusjonen som er ansvarlig for det tvungne vernet foreta tre måneders kontroll og ett års forlengelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-8, og være klageinstans for klager som gjelder vedtaket om tvungent psykisk helsevern.

Klager på eventuelle gjennomføringsvedtak som er truffet av den institusjonen som pasienten frivillig oppholder seg i, for eksempel undersøkelse av rom, jf. psykisk helsevernloven § 4-6, bør behandles av kontrollkommisjonen ved denne institusjonen. Samme kommisjonen har i utgangspunktet også ansvaret for å føre nødvendig kontroll med pasientens velferd, jf. psykisk helsevernloven § 6-1 andre ledd.