Mal for kontrollkommisjonens vedtak om ett års forlengelse.
Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år dersom kontrollkommisjonen ikke samtykker til at vernet forlenges, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd og forskriften § 45.
Det er den ansvarlige institusjon som må ta initiativet til forlengelsen. I forskriften § 17 går det fram at begjæring om forlengelse må fremmes for kommisjonen senest fire uker før det tvungne vernet utløper. Kommisjonen bør også behandle begjæringer som kommer inn på et senere tidspunkt, dersom man tross forsinkelsen kan gi saken en forsvarlig saksbehandling, herunder gi pasienten tilstrekkelig tid til å uttale seg.
Kontrollkommisjonen skal vurdere om vilkårene for tvungent vern fremdeles er oppfylt - på tilsvarende måte som ved tremånederskontrollen, jf. forskriften § 45, se Tremånederskontroll. Kommisjonen kan prøve alle sider av saken. Det er imidlertid bare anledning til å prøve hvorvidt det tvungne vernet skal opprettholdes, ikke det nærmere innholdet. Det skal foretas en vurdering av om lovens materielle vilkår er oppfylt. Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår er oppfylt skal den samtykke til forlenging av vedtaket.
Grunnlaget for forlengelsen vil blant annet være den faglig ansvarliges oppdaterte vurdering av om vilkårene er oppfylt, jf. forskriften § 45, og øvrige dokumenter i saken, herunder pasientjournalen. Kontrollkommisjonen må vurdere hva som er nødvendig for å opplyse saken. inkludert om det er nødvendig med oppmøte i den aktuelle institusjonen. Innimellom kan begrunnelse eller dokumentasjon fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasienten raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det kan dokumenteres at dette har skjedd før. Kontrollkommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen å begrunne vedtaket bedre eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt vurderer å fremskaffe slik dokumentasjon selv, herunder fra andre enn institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger. Dersom faglig ansvarlig vurderer at pasienten er til fare for andres liv og helse, bør kontrollkommisjonen etterspørre om det er gjort en voldsrisikoutredning og utarbeidet risikohåndteringsplan, jf. psykisk helsevernloven § 3-3 femte ledd.
Kontrollkommisjonen skal også påse at det foreligger en individuell plan for pasienten. Den nærmere vurderingen av planens kvalitative innhold hører imidlertid inn under tilsynsmyndighetenes ansvarsområde, se Forholdet mellom kontrollkommisjonen og tilsynsmyndigheten. Plikt og rett til individuell plan gjelder for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud, jf. psykisk helsevernloven § 4-1. Plan skal bare utarbeides med samtykke fra pasienten eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering og koordinator § 17. Den faglig ansvarlige skla redegjøre for hvordan pasientens individuelle plan følges opp eller årsaken til at plan ikke foreligger i kontrollundersøkelsene, jf. forskriften § 16.
Pasienten har rett til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven § 3-9 og forvaltningsloven § 16. Kontrollkommisjonen skal gjøre pasienten oppmerksom på dette. Melding om rett til å uttale seg, bør som hovedregel gis skriftlig. Meldingen skal inneholde frist for uttalelsen og redegjørelse for hva saken dreier seg om. Institusjonens søknad om ett års forlengelse bør være vedlagt meldingen, slik at pasienten får anledning til å kommentere denne. I tilfeller der en er usikker på om meldingen kommer fram eller havner på avveie, bør det vurderes konkret hvorvidt kopi av den faglig ansvarliges søknad om forlengelse av det tvungne vernet bør følge med underretningen eller ikke. I slike tilfeller kan kontrollkommisjonen i meldingen orientere pasienten om at dokumentene kan fås ved henvendelse til kontrollkommisjonen eller faglig ansvarlig. Dersom pasienten er under tvungent vern med døgnopphold, bør kommisjonen overrekke meldingen personlig.
Meldingen kan gis muntlig dersom det foreligger særlige grunner, for eksempel ved usikkerhet om pasientens adresse eller der en har erfaring for at pasienten ikke åpner post.
Melding har særskilt betydning ved ett års forlengelse, da denne ikke er initiert av pasienten selv og pasienten ikke har rett til advokat eller til å være til stede ved kontrollkommisjonens behandling, i motsetning til ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent vern og overføring, jf. psykisk helsevernloven § 6-4.
Pasienten må kunne gi sin eventuelle uttalelse muntlig/pr. telefon.
Dersom pasienten uttaler seg på en måte som etter forholdene må vurderes som en begjæring om opphør av tvungent vern, skal kontrollkommisjonen behandle saken som en klage etter reglene i psykisk helsevernloven § 6-4. Dersom pasienten ikke gis medhold i klagen, er vedtaket samtidig å anse som et vedtak om inntil ett års forlengelse. Det må fremgå klart av vedtaket at det både er et klagevedtak og et vedtak om forlengelse. Hvis pasienten i løpet av de siste seks månedene har fått en klage over tvungent psykisk helsevern behandlet i kontrollkommisjonen eller fått vernet prøvet for retten, kan kontrollkommisjonen likevel unnlate å behandle søknaden som en klagesak, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 åttende ledd.
Dersom kontrollkommisjonen finner at lovens vilkår er oppfylt, skal den samtykke til forlenging av vedtaket, jf. forskriften § 45 fjerde ledd.
Samtykket gis av en fulltallig kommisjon, jf. forskriften § 45. Møtet kan gjennomføres som fjernmøte, forskriften § 34 andre ledd. Vedtaket skal underskrives av alle medlemmene eller av leder ved fullmakt. Pasienten eller vedkommendes fullmektig/advokat har ikke rett til å være til stede ved behandlingen av søknad om forlengelse, men kontrollkommisjonen kan tillate dette dersom den finner det hensiktsmessig.
Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Av effektivitetshensyn kan leder påbegynne nedtegnelsen av vedtaket før kontrollkommisjonen drøfter saken. Kopi av vedtaket skal så snart som mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige, samt den som eventuelt handler på pasientens vegne.
Det tvungne vernet kan forlenges med inntil ett år av gangen. Kontrollkommisjonen kan også forlenge vernet for en kortere periode enn et år. Fristberegningen skjer fra tidspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern, ikke fra eventuell etablering av forutgående observasjon eller fra det forrige samtykket. Dette betyr at et vedtak om tvungent vern som er gjort 23. januar 2015, varer til og med 22. januar 2016 og deretter kan forlenges fra 23. januar 2016 til og med 22. januar 2017 osv.
Dersom kommisjonens vedtak går ut på ikke å gi samtykke til forlengelse, opphører det tvungne vernet straks vedtaket er gjort, selv om kommisjonen vedtak gjøres noen dager eller uker før årsdagen for etablering av det tvungne vernet.
Helsedirektoratet legger til grunn at fristen for å samtykke til forlengelse innen ett års dagen for etableringen er absolutt. Konsekvensen av eventuell forsinkelse er at vedtaket opphører. Dersom det fortsatt er behov for tvungent vern, må vernet etableres på nytt etter reglene i psykisk helsevernloven § 3-3.
Kontrollkommisjonen kan - utenom klagesak - omgjøre eget vedtak om forlenging av tvungent vern dersom kommisjonen får opplysninger som gjør at den vurderer at vilkårene for tvungent vern ikke lenger er oppfylt, og den faglige ansvarlige ikke vil oppheve vernet selv, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c).
Kontrollkommisjonen skal behandle søknad om ett års forlengelse uavhengig av om det har skjedd en rettslig overprøving i klagesak om tvungent psykisk helsevern i den foregående ett års-perioden.