Generelt om kontrollen
Kontrollkommisjonen skal kontrollere alle vedtak om gjennomføring av psykisk helsevern som institusjonen har gjort etter psykisk helsevernloven kapittel 4 og 4A, jf. forskriften § 47
For å kunne føre en reell kontroll med vedtakene, må kommisjonen få seg forelagt og gjennomgå alle vedtak som institusjonen har gjort i medhold psykisk helsevernloven kapitler 4 og 4A. Kontrollen omfatter likevel ikke vedtak om overføring uten eget samtykke, jf. § 4-10. Ved gjennomgangen av vedtakene skal kommisjonen kontrollere at alle vilkår er vurdert og at vedtaket fremstår som tilstrekkelig begrunnet.
Kontrollkommisjonen må kontrollere at alle vilkårene i den aktuelle bestemmelsen er omtalt og gitt en individuell og konkret vurdering i vedtaket. Vedtaket må vise hvordan sakens faktum er vurdert opp mot vilkårene i bestemmelsen. En ren gjengivelse av lovens ordlyd, fulgt av en påstand om at vilkårene er oppfylt, er ikke å anse som en vurdering og tilstrekkelig begrunnelse. Det vises for øvrig til § 4-4a andre ledd og forvaltningsloven § 25.
Dersom det foreligger mangler (innholdsmangler eller tilblivelsesmangler) ved et vedtak, kan det kjennes ugyldig av kommisjonen.
Innholdsmangler kan for eksempel være at vedtaket bygger på uriktig faktum eller utenforliggende hensyn. Slike mangler vil ofte medføre ugyldighet.
Tilblivelsesmangler knytter seg til saksbehandlingen. Ikke enhver tilblivelsesmangel vil medføre ugyldighet. Det vises til forvaltningsloven § 41 som sier at vedtak "likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold." Formelle feil som manglende underskrift eller uriktig paragrafhenvisning er eksempel på slike feil, som bør tas opp med faglig ansvarlig og rettes opp i dialog med denne. Ved mangelfull begrunnelse bør kommisjonen avklare med faglig ansvarlig om det er nedtegnelsen som er mangelfull eller om det er vurderingen av vilkårene i seg selv som er mangelfull.
Dersom kommisjonen finner at vedtaket lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan den kjenne vedtaket ugyldig, jf. forskriften § 47. Mal for vedtak finnes her
Som utgangspunkt bør kontrollkommisjonen ta kontakt med pasienten og gi vedkommende anledning til å uttale seg før et vedtak kjennes ugyldig, med mindre dette er åpenbart unødvendig.
Det er ikke krav om at kontrollen foretas av fulltallig kommisjon eller i møte. Leder beslutter hvem som foretar kontrollen og om det skjer i eller utenfor møte. Tvilssaker bør drøftes. Vedtak om å kjenne vedtak ugyldige gjøres av fulltallig kommisjon i møte, ev. som fjernmøte, jf. forskriften § 34 andre ledd.
Kontrollkommisjonens vedtak om ugyldighet skal være skriftlig og begrunnet. Kopi av vedtaket skal så snart som mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige, samt den som eventuelt handler på pasientens vegne.
Det forventes ikke at kontrollkommisjonen systematisk skal be om tilbakemeldinger fra institusjonen om hvordan enhver merknad til vedtakene blir håndtert, men merknader om alvorlige forhold bør følges opp.
Dersom gjennomgang av vedtak viser alvorlige eller gjentatte mangler, eller det fremkommer andre opplysninger om tvangsbruken som er alvorlige, skal dette meldes til statsforvalteren.
Kommisjonen må bidra til aktivt å sikre at saker som skal forelegges kommisjonen faktisk blir det. Dersom en pasient over lengre tid har vært underlagt skjerming eller tvangsmidler skal institusjonen uoppfordret melde fra om dette til kontrollkommisjonen, jf. forskriften § 5 tredje ledd.
Kommisjonen bør også på eget initiativ forhøre seg om hvorvidt vedtak som tidligere er kontrollert fortsatt vedvarer. Det gjelder særlig vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og tvangsmidler
Kommisjonene må vurdere om det er grunn til å se nærmere på om vilkårene for tiltaket da fremdeles er oppfylt. Dersom det fremgår av vedtak, meldinger og journal at en pasient utsettes for omfattende skjerming, tvangsmiddelbruk eller andre restriktive tiltak uten at kommisjonen mottar klager fra vedkommende, kan kommisjonen også vurdere å oppfordre pasienten til å klage, slik at kontrollkommisjonen (og statsforvalteren hva gjelder behandling uten eget samtykke) kan foreta en reell overprøving.
Kommisjonen bør også ha oppmerksomhet rettet mot muligheten for at tvangsbruk ikke er gjort til gjenstand for vedtak, dette kan for eksempel gjelde bruk av kortvarig fastholding, jf. psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd bokstav d. Kommisjonen bør særlig være oppmerksomme på uregistrert tvang når de vurderer tre måneders kontroller, behandler søknader om ett års forlengelser og ved andre henvendelser fra pasienter og pårørende, og kan spørre institusjonene og pasientene aktivt om dette i møter og besøk i institusjonen.
Noen ganger fatter institusjonen ved en feil ikke vedtak, selv om det er hjemmel for det og vilkårene er oppfylt i det konkrete tilfellet; i slike tilfeller må kontrollkommisjonen gjøre institusjonen oppmerksom på riktig hjemmel.
Kontrollkommisjonen skal ikke føre systematisk kontroll av beslutningskompetansen hos pasienter som innlegges eller mottar behandling etter eget samtykke (frivillig) eller med foreldresamtykke (under 16 år). Kommisjonen bør imidlertid være oppmerksom på institusjonens rutiner og praksis for kompetansevurderinger når legemiddelbehandling gis etter samtykke til pasient under tvungent vern, fordi det da er større risiko for at beslutningskompetansen mangler.
Kontroll med gjennomføringsvedtak vil videre være å påse at vedtak etter psykisk helsevernloven kapitler 4 og 4A er gjort på grunnlag av lovens vilkår, for eksempel begrunnet mistanke, og ikke kun basert på rutine eller «avtale» med (samtykke fra) pasientene. Det kan gjelde for eksempel inndragelse av mobiltelefon, urinprøve, romundersøkelse eller personaletilstedeværelse ved besøk og telefonsamtaler.
Særlig om kontroll av vedtak om tvangsbehandling (§ 4-4), korttidsvirkende legemidler (§ 4-8 første ledd bokstav c) og ECT (§ 4-4 b)
Legemedlemmet bør delta i kontroll av vedtak om tvungen behandling, bruk av tvangsmiddelet korttidsvirkende legemidler og elektrokonvusiv behandling (ECT).
Det forventes at kontrollkommisjonen er kjent med relevante nasjonale faglige retningslinjer.
Ved kontroll av § 4-4-vedtak forventes kommisjonen å konstatere om behandlingen er i tråd med anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Dersom den vedtatte behandlingen ikke fremstår slik, må kontrollkommisjonen undersøke om det foreligger en begrunnelse for dette, eventuelt etterspørre en begrunnelse. Det må også kontrolleres at vedtaket har en individuell og konkret begrunnelse for "stor sannsynlighet" for vesentlig effekt. Ved tidligere psykose og behandling med antipsykotika, bør vedtaket omtale historikk som underbygger sannsynligheten. Der det dreier seg om førstegangspsykose må vedtaket vise til retningslinjer, forskning, konkret klinisk erfaring o.l. At vedtaket fremstår som tilstrekkelig begrunnet, innebærer også at alle punktene i § 4-4a andre ledd er redegjort for i vedtaket.
Kontrollkommisjonen behøver ikke kontrollere vedtak etter § 4-4 som allerede er påklaget til statsforvalteren når kommisjonen blir kjent med vedtaket. Dersom klagen til statsforvalteren blir trukket, skal kommisjonen likevel kontrollere vedtaket.
I en del tilfeller overlater institusjonen den løpende gjennomføring av tvangsbehandlingsvedtak til den kommunale helse- og omsorgstjenesten; det vil regelmessig være aktuelt for pasient under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold som har vedtak om behandling med antipsykotika uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4. Den kommunale helse og omsorgstjenesten må da føre pasientjournal hvor informasjon om den løpende gjennomføringen av vedtaket fremgår. Den ansvarlige institusjonen i spesialisthelsetjenesten må sikre regelmessige rapporter om gjennomføringen (minimum i forbindelse med tre måneders kontroller) og legge disse inn i sitt pasientjournalsystem. Kontrollkommisjonen kan da gjennom pasientjournalen i den ansvarlige institusjonen få innsyn i gjennomføring av slike tvangsvedtak. Se brev om kontrollkommisjonens oppfølging av pasienter på tvungent vern under døgnopphold, herunder tvangsmedisinering (lenke kommer).
Om rapportering av ECT gitt som øyeblikkelig hjelp
Fram til ikrafttredelsen av psykisk helsevernloven § 4-4 b har det vært praksis for å gi ECT unntaksvis vært basert på nødrett når pasienten ikke har beslutningskompetanse.
Institusjonene har vært pålagt å forelegge alle beslutninger om ECT på nødrettsgrunnlag for kontrollkommisjonen, og kontrollkommisjonene har vært pålagt å kontrollere beslutningene og å rapportere om bruken av ECT på nødrett i sine årsrapporter til Helsedirektoratet. (omtalt i tidligere kommentar til phvl. § 4-4 og i årsrapporteringssystemet)
Med ikrafttredelsen av § 4-4 b, er det ikke lenger adgang til å bruke ECT med grunnlag i ulovfestet nødrett med analogi til straffelovens straffrihetsgrunn.
Paragraf 4-4 b opphever likevel ikke helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7. Dette er nærmere kommentert i rundskriv til § 4-4 b. Dersom ECT gis som øyeblikkelig hjelp etter § 7, skal ansvarlig helsepersonell informere kontrollkommisjonen om dette. Kontrollkommisjonen skal kontrollere at det forelå en øyeblikkelig hjelp-situasjon, og at beslutningen fremstår tilstrekkelig vurdert og begrunnet. Kontrollkommisjonen skal rapportere om antall slike tilfeller i årsrapporter til Helsedirektoratet under fritekstfeltet for velferdskontrollen. Rapportering er viktig blant annet av hensyn til planlagt evaluering av ny § 4-4 b.