Paragraf 49 gir regler om lisens til helsepersonell.

Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, kan få lisens dersom de er skikket ut fra lisensens art og omfang. Lisens er en begrenset autorisasjon og gir rett til yrkesutøvelse og tittelbeskyttelse innenfor angitte begrensninger. Adgangen til å gi lisens gjelder for alle yrkesgrupper som er opplistet i § 48. Lisens kan utstedes både til nye søkere og til helsepersonell som allerede er gitt en autorisasjon. Lisens er ikke ment å være et varig alternativ til autorisasjon for søkere som ikke fyller utdanningskravene for autorisasjon etter § 48 a.

Pasienter og andre skal kunne stole på at helsepersonell med samme tittel har den samme grunnutdanning og samme yrkesforståelse. Yrkestittelen er en bekreftelse på at lisensinnehaver har de nødvendige faglige og personlige kvalifikasjoner for å utøve yrket, men innen rammene for de gitte begrensningene.

Første ledd

Fastslår at lisens kan utstedes til personer som ikke fyller vilkårene for autorisasjon. Det kan være ulike årsaker til at vilkårene for autorisasjon ikke er oppfylt. Lisens vil i første rekke være aktuelt for helsepersonell som anbefales å gjennomføre kvalifiseringstiltak for senere å kunne oppnå rett til autorisasjon. Dette gjelder f.eks. de gruppene helsepersonell der praktisk tjeneste (turnustjeneste) er et vilkår for autorisasjon, eller for personell med utdanning fra utlandet, og som etter en jevngodhetsvurdering viser seg kun å ha mindre mangler (se sak 15/268 fra Statens helsepersonellnemd) i utdanningen sammenlignet med tilsvarende norsk utdanning. Dette tilsier at slik lisens bare skal gis for den periode som normalt trengs for å reparere manglene i utdanningen, særlig i praksis. For de færreste helsepersonellgruppene vil det være behov for lisens for kunne gjennomføre kvalifiseringstiltak. For de helsepersonellgruppene som har rekvireringsrett, er det imidlertid nødvendig med lisens, så som lege og tannlege. Det avgjørende er om en lisens er nødvendig for å kunne utøve alle sider av yrket i kvalifiseringsperioden.

Videre kan lisens gis til helsepersonell som har nådd aldersgrensen for autorisasjon, og helsepersonell som f.eks. på grunn av individuelle fysiske eller psykiske begrensninger (sykdom o.l.) ikke kan utføre yrket slik det forutsettes for en som har autorisasjon.

Det følger av første ledd andre punktum at lisens bare kan gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang. Med skikkethet siktes det både til faglige kvalifikasjoner og til personlige egenskaper, psykisk og fysisk helse o.l. Søker er selv ansvarlig for å legge fram nødvendig dokumentasjon. Er ikke saken tilstrekkelig opplyst for å fatte vedtak, kan Helsedirektoratet innhente ytterligere dokumentasjon. Den som søker lisens har, i motsetning til hva som gjelder en søker som oppfyller vilkårene for rett til autorisasjon, ikke et rettskrav på lisens.

Andre ledd

Fastslår at lisens også kan gis til helsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52. Ordlyden kan trekke i retning av at dersom en søker oppfyller kravet til yrkesgodkjenning i utdanningslandet, og Norge har en forpliktelse til gjensidighet, kan det være tilstrekkelig at søker gis en lisens, dvs. en begrenset autorisasjon, til å utøve yrket i en prøveperiode etter EØS-forskriften § 15.

Tredje ledd

Angir at lisensen kan begrenses på ulike måter. 
Begrensningene kan tilpasses etter hva som er årsaken til at det gis lisens. Lisensen kan være tidsbegrenset, f.eks. fordi den er knyttet til et bestemt oppdrag, engasjement eller kvalifiseringsperiode. Tidsbegrensning kan også benyttes i forbindelse med sykdom mv. I slike tilfeller kan en tidligere gitt autorisasjon erstattes av en lisens som begrenses i tid, arbeidssted eller visse arbeidsoppgaver. Lisens kan også utstedes for en bestemt stilling, uten at den tidsbegrenses. Lisensen kan videre begrenses til å gjelde arbeid hos en bestemt arbeidsgiver. Det kan f.eks. være aktuelt i tilfeller hvor søkeren med tidligere rusproblemer gis lisens etter en periode med rustesting.

Fjerde ledd

Gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om betingelser for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den, jf. forskrift om lisens til helsepersonell. Endringer i betingelsene kan også gjøre gjeldende overfor personell som allerede har lisens.

I forskriften om lisens til helsepersonell er enkelte typer lisens særskilt regulert. Forskriften omhandler studentlisens til medisinske studenter og farmasistudenter, turnuslisens til medisinske kandidater (men ikke turnuslisens til fysioterapeut, ortopediingeniør og kiropraktor) og lisens til helsepersonell over 80 år. Forskriften gir ikke en uttømmende opplisting eller regulering av hvilke typer lisenser som kan utstedes.

Studentlisens er regulert i forskriften kapittel 1 og 1b, og kan gis til medisinerstudent og hovedfagstudent i farmasi som ved norsk eller utenlandsk universitet har gjennomført den vesentlige delen av studiet. Lisensen gir ikke rett til å benytte beskyttet tittel. Lisens til medisinsk student gir heller ikke rett til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, være bakvakt, delta i legevaktordninger eller i eget navn sende regning til trygden for legehjelp. Lisensen gir rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i forbindelse med yrkesutøvelsen, men ikke i gruppe A. Lisens til hovedfagstudent i farmasi gir selvstendig ekspedisjonsrett.

Fra 1.12.2012 er autorisasjonstidspunktet for lege flyttet til etter bestått grunnutdanning i medisin og før gjennomført turnustjeneste. For å få turnusstilling, må legen som hovedregel ha autorisasjon.

Lisens til medisinske kandidater (turnuslisens) etter forskriften kapittel 1 a gis hovedsakelig til søkere med utdanning fra EØS som må gjennomføre norsk turnustjeneste som en del av den grunnleggende legeutdanningen i utdanningslandet for å få rett til autorisasjon. Lisensen er tidsbegrenset og gir ikke rett til å utøve selvstendig legevirksomhet.

Ved lovendring 1.7.2015 ble aldersgrensen for autorisasjon endret fra 75 til 80 år. Når autorisasjonen bortfaller ved fylte 80 år, kan helsepersonellet søke om lisens til å utøve virksomheten. Lisens gis etter en konkret vurdering og normalt for ett år av gangen. Videre kan lisensen begrenses til en bestemt stilling, visse typer helsehjelp eller på andre måter, se kommentarene til § 54.

Den som søker om lisens etter fylte 80 år skal i søknaden gi opplysninger om hva slags type virksomhet/yrkesutøvelse som skal drives, for eksempel som medisinsk rådgiver eller i pasientrettet arbeid, og hvilket omfang denne virksomheten skal ha.

Søker skal vedlegge legeattest der attestutstederen både skal vurdere søkers helsetilstand generelt, og om søker er fysisk og psykisk i stand til å ivareta den virksomheten som det søkes lisens for. Et vurderingstema ved tildeling av lisens er helsepersonellets egnethet i forhold til den virksomheten som det er søkt om lisens for. I søknaden om lisens må legen fremlegge opplysninger som er nødvendige for å vurdere egnethet for den aktuelle virksomheten. Godkjenningsmyndigheten skal videre legge stor vekt på hvordan søker har holdt og vil holde seg faglig oppdatert.

Forskrift om lisens til helsepersonell § 8 andre ledd åpner for at helsepersonell over 80 år skal kunne gis lisens med, uten eller med delvis rekvireringsrett. Det slås fast at det å rekvirere legemidler ikke er en selvfølgelig del av det å få lisens, men at lisens med rekvireringsrett bare skal gis der lisensen blir gitt for å drive pasientrettet arbeid av et visst omfang. Bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig, og godkjenningsmyndigheten skal legge vekt på art og omfang av søkers tidligere virksomhet, hvilken virksomhet søker har til hensikt å utøve, forhold ved faglig oppdatering, og andre forhold som kan ha betydning for lisensutstedelsen.

For alle typer lisenser må det komme klart fram av vedtaket hvilke begrensninger som gjelder.