I forhåndsgodkjenningen skal REK foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av prosjektet. Den etiske vurderingen er en bredere vurdering enn en juridisk vurdering. REK legger etiske prinsipper fra Helsinkideklarasjonen og Europarådets protokoll om biomedisinsk forskning til grunn for den etiske vurderingen. Lover og regler kan ha relevans i den etiske vurderingen, som for eksempel innholdet i forsvarlighetskravet i helseforskningsloven § 5, men REK bør være tilbakeholden med inngående og konkrete vurderinger av spesifikke lovbestemmelser.
REK kan sette vilkår for godkjenningen for å verne de registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Vilkårene kan gjelde ulike tiltak prosjektet må gjennomføre, slik som å gi informasjon til deltakere og innhente samtykke til deltakelse i forskning.
Å vurdere det informerte samtykket til deltakelse i forskning er en viktig del av REKs etiske vurdering. REK bør imidlertid være tilbakeholdne med å gå langt inn i å overprøve den spesifikke utformingen av informasjonsskrivene og samtykkeskjemaene, men om det er klart at samtykket ikke er dekkende for det aktuelle prosjektet, vil forskningsprosjektet ikke være forskningsetisk forsvarlig og kan ikke godkjennes. Hvor langt REK bør gå må baseres på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. REK er nærmest til å utpensle en god praksis for hvilke forskningsetiske vurderinger som bør gjøres.
Et spørsmål er hvor detaljert REK kan gå inn i de konkrete vurderingene den forskningsansvarlige har gjort. Den forskningsetiske vurderingen til REK skal sikre forsvarlig forskning, som ivaretar etiske hensyn. REK kan gi veiledning om regelverket, men eventuelle uttalelser har ikke rettslig virkning overfor eksempelvis Datatilsynet eller Helsetilsynet. Ett av kravene er at behandlingen av personopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag, og REK sin forhåndsgodkjenning gir ikke et slikt behandlingsgrunnlag.