Humant biologisk materiale skiller seg fra helseopplysninger ved at det består av fysisk materiale, at materialet kan gi nye helseopplysninger i fremtiden også ved hjelp av metoder som ennå ikke er utviklet, og at det kan brukes opp. Humant biologisk materiale omfatter organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av det materiale fra levende og døde mennesker. Humant biologisk materiale er ikke en «helseopplysning» i seg selv, men prinsipielt en bærer av slike opplysninger.
Humant biologisk materiale kan i praksis ikke anonymiseres fullt ut fordi det er mulig fra de fleste typene materiale å hente ut genetiske opplysninger, og disse er en unik identifikator knyttet til ett enkelt menneske.
Materiale som er blandet (for eksempel urinprøver fra flere personer blandet sammen) vil imidlertid være fullstendig anonymt. Helseforskningsloven gjelder også for anonymt biologisk materiale. Helseforskningsloven § 20 slår fast at det ikke er krav om samtykke ved bruk av anonymt materiale i forskning. Selve innhenting av materiale som senere skal anonymiseres krever imidlertid samtykke etter bestemmelsene i kapittel 4. Bestemmelsen er svært sjelden i bruk siden analyse av materialet ofte kan gi opplysninger som vil kunne brukes til å identifisere individer. Helseforskningsloven § 20 gir ikke et behandlingsgrunnlag for anonymisering.