Kort oppsummert
- Helsinkideklarasjonen er den sentrale forskningsetiske normen for medisinsk og helsefaglig forskning.
- Deklarasjonen ligger til grunn for REKs forskningsetiske vurderinger.
- Hensynet til forskningsdeltakeren skal alltid veie tyngre enn vitenskapens og samfunnets interesser.
- Forskningsetikkloven krever at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer
Sentral i forskningsetiske vurderinger
Helsinkideklarasjonen er den mest sentrale profesjonsnormen på området for medisinsk forskning i dag, både i Norge og internasjonalt. Helsinkideklarasjonen er helt sentral i REKs forskningsetiske vurderinger av medisinsk og helsefaglige forskningsprosjekter.
Enkelte av deklarasjonens prinsipper kan anses som alminnelige rettslige prinsipper innarbeidet i nasjonal lovgivning som helseforskningsloven. For eksempel prinsippet om informert samtykke.
Et sentralt hensyn i Helsinkideklarasjonen er hensynet til forskningsdeltakeren. For å forhindre misbruk av individer i forskningens tjeneste og at forskningens nytteverdi bare blir vurdert ut fra hva som er til nytte for fellesskapet, fastholder deklarasjonen at hensynet til den enkelte forskningsdeltaker alltid må gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Deklarasjonen understreker at ansvaret for forskningsdeltakeren alltid påhviler forsker, og aldri forskningsdeltakeren selv, selv om vedkommende har gitt sitt samtykke.
Etablering av de forskningsetiske komiteene – REK-systemet – er også en lovregulering av prinsippene som følger av Helsinkideklarasjonen.
Som en følge av at helseforskningsloven og Helsinkideklarasjonen har som mål å ivareta balansen mellom å tilrettelegge for medisinsk og helsefaglig forskning, og risikoen slik forskning kan utgjøre for forskningsdeltakeren, vil i praksis de forskningsetiske vurderingene som REK foretar som ledd i sin forhåndsgodkjenning av forskningsprosjektet, være mange av de samme vurderingene som forskningsansvarlig skal gjøre etter kravene i helseforskningsloven. Se omtale i kapitlet om innholdet i den forskningsetiske vurderingen.