For forskningsdeltakerne er innsynsrett i egne opplysninger viktig for å kunne ivareta egne rettigheter.
Forskningsdeltakernes rett til innsyn er regulert i helseforskningsloven § 40. Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i helseopplysninger om seg selv i samsvar med personvernforordningen artikkel 15. Bestemmelsen gir forskningsdeltakeren mulighet til å avdekke uriktige eller ufullstendige opplysninger om seg selv, som så kan kreves rettet.
Forskningsdeltakeren har også rett til innsyn i sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene, så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. En kan her skille mellom ulike sikkerhetstiltak. Tiltak som bygger opp kompetanse og holdninger vil ofte omfattes av innsynsretten, mens tiltak som skal sikre at ikke uvedkommende skal kunne få fysisk eller teknisk tilgang til helseopplysninger lett vil kunne omfattes av unntaket fra innsynsretten.
Opplysningene som forskningsdeltakeren gis innsyn i, skal presenteres på en måte som er tilpasset den enkeltes evner og behov. Forskningsdeltakeren kan kreve at prosjektlederen utdyper opplysningene det gis innsyn i, i den grad dette er nødvendig for at forskningsdeltakeren skal kunne ivareta egne interesser, jf. § 40 annet ledd.
Unntakene i personopplysningsloven §§ 16 og 17 (lovdata.no) fra retten til informasjon og innsyn og fra plikten til underretning om brudd på personopplysningssikkerheten, gjelder tilsvarende for innsyn etter §§ 40 og 41. Dette følger av helseforskningsloven § 42 første ledd.
Prosjektleder skal som hovedregel svare på henvendelser om innsyn uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn, jf. § 43. Avslag på krav om innsyn kan overprøves av REK, jf. § 42 annet ledd.