§ 3 Krav om spesialisering

Forskriftens § 3 fastsetter hovedreglene for kompetansekrav til leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er ulike krav til spesialisering for leger i og utenfor fastlegeordningen. Første ledd gjelder leger utenfor fastlegeordningen, mens annet ledd gjelder leger innenfor fastlegeordningen. Tredje ledd angir tilleggskrav for leger som jobber på kommunal legevakt.

Unntakene fra kravet om spesialisering er regulert i § 4.

Uavhengig av legens formelle kvalifikasjoner skal kommunen vurdere forsvarlighetskravet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

§ 3 første ledd: Kompetansekrav for leger utenfor fastlegeordningen

Kravene gjelder for leger som yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven utenfor fastlegeordningen. Dette er kommunale oppgaver som for eksempel lege ved sykehjem, kommunal akutt døgnenhet (KAD/ØHD), helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakt, kommunale rustiltak og fengselshelsetjenesten. Listen er ikke uttømmende.

Fra 1.1.2026 kan leger utenfor fastlegeordningen være spesialister eller være under spesialisering i andre spesialiteter enn allmennmedisin. Kommunene vurderer selv om spesialiteten er relevant, jf. kommunens forsvarlighetsvurdering etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Leger som arbeider med kommunale oppgaver i tillegg til fastlegearbeidet, må oppfylle kompetansekravene for leger innenfor fastlegeordningen. Dette gjelder uavhengig av stillingsprosenten knyttet til fastlegearbeidet. For disse legene er kompetansekravene fastsatt i § 3 annet ledd.

Leger som yter helsehjelp i kommunen utenfor fastlegeordningen, må oppfylle minst ett av tre kompetansekrav:

• ha spesialistgodkjenning i relevant spesialitet

• være i spesialisering i relevant spesialitet

• ha godkjenning som allmennlege

Hvordan sjekke at en lege oppfyller kompetansekravene?

Kommunen skal ved inngåelse av arbeids- eller avtaleforhold kontrollere at legen oppfyller kravene til kompetanse. Opplysninger om gyldig autorisasjon, spesialistgodkjenning, godkjenning som allmennlege, gjennomført LIS1 eller turnus (etter tidligere turnusordning) finnes i Helsepersonellregisteret (HPR). Oppslag i HPR krever innlogging med BankID og kjennskap til legens HPR-nummer eller navn og fødselsdato.

For leger som skal gjennomføre spesialisering, skal kommunen også kontrollere at kravet til tjenestetid i LIS13 er oppfylt i henhold til spesialistforskriften (lovdata.no). Påbegynt spesialiseringsløp (LIS2/3/ALIS) er dokumentert i Kompetanseportalen

Leger som skal benytte unntaket i § 4, må dokumentere hvor mange dager av kvoten som er benyttet av de ulike kvotene.

Krav for å starte i videre spesialisering i kommunen (LIS2/3/ALIS)

Ansettelse eller tilknytning av leger som er under spesialisering i kommunen, skal være i samsvar med bestemmelsene i spesialistforskriften. Det vises særlig til §§ 8 og 18, samt overgangsbestemmelsene i §§ 36 og 37 siste ledd. Kommentarer til spesialistforskriften fremgår av rundskriv I-2/2019 (regjeringen.no). Ved ansettelse eller tilknytning må legen oppfylle kompetansekravene som vist over.

Hovedregelen er at LIS1 skal være gjennomført før legen kan ansettes i videre spesialiseringsløp. Gjennomført turnus tilsvarer LIS1. Kommunen skal også kontrollere at kravet til tjenestetid i LIS1 er oppfylt. Dette må legen dokumentere med tjenesteattest eller ved å vise til registrering i Kompetanseportalen.

Dersom LIS1 eller turnus ikke er gjennomført, kan det være unntak i spesialistforskriften § 18 eller § 37 siste ledd, som åpner for at legen likevel kan ansettes.

Dersom ansettelsen gjelder en lege med spesialistgodkjenning i en spesialitet, og kommunen skal tilby en ny spesialistutdanning, må det kontrolleres om LIS1 eller turnus er registrert i HPR.

Konvertering av spesialistgodkjenning fra utlandet inkluderer ikke vurdering av læringsmål i LIS1.

Hvis arbeidsgiveren er usikker på grunnlaget for norsk autorisasjon, eventuelt spesialistgodkjenning, vil dette være beskrevet i Helsedirektoratets vedtak. Arbeidsgiver kan ved behov kontakte Helsedirektoratet for nærmere informasjon på e- post: godkjenning@helsedir.no

Hvilke spesialiteter som anses som relevante

Bestemmelsen om relevant spesialitet gir kommunene større fleksibilitet til å vurdere hvilke leger som kan ansettes. Dette åpner også for at kommunale tjenester kan fungere som læringsarenaer for flere spesialiteter, ved at tjenesten inngår i LIS-legens individuelle utdanningsplan.

Forskriften spesifiserer ikke hvilke spesialiteter som anses som relevante. Det avgjørende er at spesialiteten eller spesialistutdanningen er relevant for arbeidsoppgavene legen skal utføre. Kommunen må derfor gjøre en faglig vurdering av om legen har tilstrekkelig og ønsket kompetanse til å ivareta oppgavene. Det vises til kommunens forsvarlighetsvurdering etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Kommunene kan henvende seg til ALIS-kontor eller Helsedirektoratet for veiledning. Nedenfor følger noen eksempler på relevante spesialiteter (listen er ikke uttømmende):

• allmennmedisin: er relevant for alle typer kommunale legeoppgaver

• indremedisin og geriatri: er særlig relevant for arbeid ved sykehjem, helsehus og kommunal akutt døgnenhet (KAD)

• barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri er relevante for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• psykiatri og rus- og avhengighetsmedisiner relevante for arbeid i fengselshelsetjenesten og kommunale rustilbud m.m.

• akutt- og mottaksmedisin, generell indremedisin, generell kirurgi, anestesiologi og barnesykdommer er relevante for legevakt, sykehjem og KAD.

Kommunen kan også ha behov for leger med kompetanse innen andre spesialiteter, avhengig av lokale forhold og tjenestens innhold.

§ 3 andre ledd: Kompetansekrav for leger innenfor fastlegeordningen

For å kunne arbeide innenfor fastlegeordningen, må legen oppfylle ett av disse vilkårene

• ha spesialistgodkjenning i allmennmedisin

• være under spesialisering i allmennmedisin

• ha godkjenning som allmennlege

For leger innenfor fastlegeordningen er det krav om spesialisering i allmennmedisin. Det er ikke mulig å velge andre spesialiteter.

Leger som ikke oppfyller kravene, kan ikke inngå i fastlegeordningen, men kan ha tidsbegrensede arbeids- eller avtaleforhold, se unntaksbestemmelsen i § 4.

Begrepet «fastlege» skal forstås slik det fremkommer i forskrift om fastlegeordning i kommunene § 2 (lovdata.no).

En lege som håndterer øyeblikkelig hjelp-henvendelser på dagtid som en del av arbeidet som fastlege, omfattes av kompetansekravene for arbeid innenfor fastlegeordningen.  Leger som har tjeneste ved legevakt (uten at det er en del av fastlegearbeidet) følger kompetansekravene for leger utenfor fastlegeordningen.

Kommentarer til § 3 tredje ledd: Kompetansekrav for legevakt

For å kunne arbeide på legevakt, må legen oppfylle kompetansekravene for leger utenfor fastlegeordningen, jf. § 3 første ledd. I tillegg må legen ha gjennomført kursene i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kurset i volds- og overgrepshåndtering er teoretisk e-læringskurs. Kurset i akuttmedisin består av et teoretisk e-læringskurs og et praktisk kurs.

Når begge kursene er gjennomført, vil dette vises i HPR.

Informasjon om Helsedirkektoratets kurs i akuttmedisin og overgrepshåndtering.