2. Lovparagrafene med kommentarer

Kvaliteten på tjenestene i helse- og omsorgstjenesten avhenger i stor grad av personellets kompetanse, kunnskap og holdninger. For å sikre trygge, effektive og gode tjenester er det avgjørende med riktig kompetanse på rett nivå, til rett tid og på rett sted. 

Forskriften skal bidra til å styrke kvaliteten ved å sikre at leger som yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven, enten er godkjente allmennleger, spesialister eller leger i spesialisering i allmennmedisin eller annen relevant spesialitet. 

Hva som anses som relevante spesialiteter, utdypes under kommentarene til § 3.

Kravene i forskriften gjelder for leger som utfører kliniske oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven. Dette inkluderer også leger som er ansatt ved private virksomheter som har avtale med kommunen og inngår i det kommunale tjenestetilbudet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 1-2.

Leger som har en kombinasjon av kliniske og administrative oppgaver, omfattes av kravene til spesialisering. Dette gjelder uavhengig av stillingsprosent knyttet til den kliniske delen av tjenesten. Leger som utelukkende har administrative oppgaver, omfattes ikke av kravene i forskriften.

Praktiske eksempler

Eksempler på administrative stillinger som ikke omfattes av forskriften, er kommuneoverlege, medisinsk faglig rådgiver og leder for legevakt eller fastlegeordningen (lovdata.no) når stillingen kun omfatter administrative oppgaver.

§ 3 Krav om spesialisering

Forskriftens § 3 fastsetter hovedreglene for kompetansekrav til leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er ulike krav til spesialisering for leger i og utenfor fastlegeordningen. Første ledd gjelder leger utenfor fastlegeordningen, mens annet ledd gjelder leger innenfor fastlegeordningen. Tredje ledd angir tilleggskrav for leger som jobber på kommunal legevakt.

Unntakene fra kravet om spesialisering er regulert i § 4.

Uavhengig av legens formelle kvalifikasjoner skal kommunen vurdere forsvarlighetskravet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

§ 3 første ledd: Kompetansekrav for leger utenfor fastlegeordningen

Kravene gjelder for leger som yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven utenfor fastlegeordningen. Dette er kommunale oppgaver som for eksempel lege ved sykehjem, kommunal akutt døgnenhet (KAD/ØHD), helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakt, kommunale rustiltak og fengselshelsetjenesten. Listen er ikke uttømmende.

Fra 1.1.2026 kan leger utenfor fastlegeordningen være spesialister eller være under spesialisering i andre spesialiteter enn allmennmedisin. Kommunene vurderer selv om spesialiteten er relevant, jf. kommunens forsvarlighetsvurdering etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Leger som arbeider med kommunale oppgaver i tillegg til fastlegearbeidet, må oppfylle kompetansekravene for leger innenfor fastlegeordningen. Dette gjelder uavhengig av stillingsprosenten knyttet til fastlegearbeidet. For disse legene er kompetansekravene fastsatt i § 3 annet ledd.

Leger som yter helsehjelp i kommunen utenfor fastlegeordningen, må oppfylle minst ett av tre kompetansekrav:

• ha spesialistgodkjenning i relevant spesialitet

• være i spesialisering i relevant spesialitet

• ha godkjenning som allmennlege

Hvordan sjekke at en lege oppfyller kompetansekravene?

Kommunen skal ved inngåelse av arbeids- eller avtaleforhold kontrollere at legen oppfyller kravene til kompetanse. Opplysninger om gyldig autorisasjon, spesialistgodkjenning, godkjenning som allmennlege, gjennomført LIS1 eller turnus (etter tidligere turnusordning) finnes i Helsepersonellregisteret (HPR). Oppslag i HPR krever innlogging med BankID og kjennskap til legens HPR-nummer eller navn og fødselsdato.

For leger som skal gjennomføre spesialisering, skal kommunen også kontrollere at kravet til tjenestetid i LIS13 er oppfylt i henhold til spesialistforskriften (lovdata.no). Påbegynt spesialiseringsløp (LIS2/3/ALIS) er dokumentert i Kompetanseportalen

Leger som skal benytte unntaket i § 4, må dokumentere hvor mange dager av kvoten som er benyttet av de ulike kvotene.

Krav for å starte i videre spesialisering i kommunen (LIS2/3/ALIS)

Ansettelse eller tilknytning av leger som er under spesialisering i kommunen, skal være i samsvar med bestemmelsene i spesialistforskriften. Det vises særlig til §§ 8 og 18, samt overgangsbestemmelsene i §§ 36 og 37 siste ledd. Kommentarer til spesialistforskriften fremgår av rundskriv I-2/2019 (regjeringen.no). Ved ansettelse eller tilknytning må legen oppfylle kompetansekravene som vist over.

Hovedregelen er at LIS1 skal være gjennomført før legen kan ansettes i videre spesialiseringsløp. Gjennomført turnus tilsvarer LIS1. Kommunen skal også kontrollere at kravet til tjenestetid i LIS1 er oppfylt. Dette må legen dokumentere med tjenesteattest eller ved å vise til registrering i Kompetanseportalen.

Dersom LIS1 eller turnus ikke er gjennomført, kan det være unntak i spesialistforskriften § 18 eller § 37 siste ledd, som åpner for at legen likevel kan ansettes.

Dersom ansettelsen gjelder en lege med spesialistgodkjenning i en spesialitet, og kommunen skal tilby en ny spesialistutdanning, må det kontrolleres om LIS1 eller turnus er registrert i HPR.

Konvertering av spesialistgodkjenning fra utlandet inkluderer ikke vurdering av læringsmål i LIS1.

Hvis arbeidsgiveren er usikker på grunnlaget for norsk autorisasjon, eventuelt spesialistgodkjenning, vil dette være beskrevet i Helsedirektoratets vedtak. Arbeidsgiver kan ved behov kontakte Helsedirektoratet for nærmere informasjon på e- post: godkjenning@helsedir.no

Hvilke spesialiteter som anses som relevante

Bestemmelsen om relevant spesialitet gir kommunene større fleksibilitet til å vurdere hvilke leger som kan ansettes. Dette åpner også for at kommunale tjenester kan fungere som læringsarenaer for flere spesialiteter, ved at tjenesten inngår i LIS-legens individuelle utdanningsplan.

Forskriften spesifiserer ikke hvilke spesialiteter som anses som relevante. Det avgjørende er at spesialiteten eller spesialistutdanningen er relevant for arbeidsoppgavene legen skal utføre. Kommunen må derfor gjøre en faglig vurdering av om legen har tilstrekkelig og ønsket kompetanse til å ivareta oppgavene. Det vises til kommunens forsvarlighetsvurdering etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Kommunene kan henvende seg til ALIS-kontor eller Helsedirektoratet for veiledning. Nedenfor følger noen eksempler på relevante spesialiteter (listen er ikke uttømmende):

• allmennmedisin: er relevant for alle typer kommunale legeoppgaver

• indremedisin og geriatri: er særlig relevant for arbeid ved sykehjem, helsehus og kommunal akutt døgnenhet (KAD)

• barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri er relevante for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• psykiatri og rus- og avhengighetsmedisiner relevante for arbeid i fengselshelsetjenesten og kommunale rustilbud m.m.

• akutt- og mottaksmedisin, generell indremedisin, generell kirurgi, anestesiologi og barnesykdommer er relevante for legevakt, sykehjem og KAD.

Kommunen kan også ha behov for leger med kompetanse innen andre spesialiteter, avhengig av lokale forhold og tjenestens innhold.

§ 3 andre ledd: Kompetansekrav for leger innenfor fastlegeordningen

For å kunne arbeide innenfor fastlegeordningen, må legen oppfylle ett av disse vilkårene

• ha spesialistgodkjenning i allmennmedisin

• være under spesialisering i allmennmedisin

• ha godkjenning som allmennlege

For leger innenfor fastlegeordningen er det krav om spesialisering i allmennmedisin. Det er ikke mulig å velge andre spesialiteter.

Leger som ikke oppfyller kravene, kan ikke inngå i fastlegeordningen, men kan ha tidsbegrensede arbeids- eller avtaleforhold, se unntaksbestemmelsen i § 4.

Begrepet «fastlege» skal forstås slik det fremkommer i forskrift om fastlegeordning i kommunene § 2 (lovdata.no).

En lege som håndterer øyeblikkelig hjelp-henvendelser på dagtid som en del av arbeidet som fastlege, omfattes av kompetansekravene for arbeid innenfor fastlegeordningen.  Leger som har tjeneste ved legevakt (uten at det er en del av fastlegearbeidet) følger kompetansekravene for leger utenfor fastlegeordningen.

Kommentarer til § 3 tredje ledd: Kompetansekrav for legevakt

For å kunne arbeide på legevakt, må legen oppfylle kompetansekravene for leger utenfor fastlegeordningen, jf. § 3 første ledd. I tillegg må legen ha gjennomført kursene i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kurset i volds- og overgrepshåndtering er teoretisk e-læringskurs. Kurset i akuttmedisin består av et teoretisk e-læringskurs og et praktisk kurs.

Når begge kursene er gjennomført, vil dette vises i HPR.

Informasjon om Helsedirkektoratets kurs i akuttmedisin og overgrepshåndtering.

For at en lege skal kunne ha legevakt uten bakvakt, må legen ha gjennomført kurs for legevakt i akuttmedisin og kurs for legevakt i volds- og overgrepshåndtering. I tillegg må legen oppfylle ett av følgende kompetansekrav: 

• ha relevant spesialistgodkjenning (dokumentert i HPR)

§ 4 Unntak fra kravet om spesialisering

Forskrift om kompetansekrav for leger har som formål å styrke kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor et mål at kommunene legger til rette for og tilbyr spesialistutdanning, også for leger som tiltrer arbeids- eller avtaleforhold av kortere varighet. Selv om forskriften åpner for unntak fra kravet om spesialisering, bør leger som har gjennomført LIS1, få tilbud om videre spesialisering;

Unntaksbestemmelsen i § 4 er primært begrunnet i at enkelte kommuner har utfordringer med å rekruttere spesialister eller leger som er under spesialisering. Bestemmelsen er utformet for å sikre forsvarlig tjenesteyting, samtidig som den åpner for praktiske løsninger i krevende rekrutteringssituasjoner

Alle leger kan få unntak fra kravet om spesialisering i ett år. Når dette året er benyttet, gis det fritak fra kravet om spesialisering i 4 måneder per kalenderår både innenfor og utenfor fastlegeordningen, med unntak av legevakt. For legevaktstjeneste gis det fritak for ytterligere 2 måner tilsvarende inntil totalt 6 måneder per kalenderår. Totalt, maksimalt unntak per år er derfor 6 måneder. For eksempel kan en lege som har jobbet fire måneder på unntak i fastlegeordningen kunne jobbe ytterligere 2 måneder i legevakt per kalenderår.

Når grensene for unntak på inntil ett år, inntil 4 måneder eller inntil 6 måneder (230/77/115 dager) er nådd, må legen enten starte i spesialisering eller avslutte arbeids-/avtaleforholdet.

Forskriften § 4 gir ikke unntak fra kravet om gjennomføring av kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevakt.

§ 4 første ledd: Varighet på unntakene

Det er antall faktiske arbeidsdager som danner grunnlaget for beregningen, ikke varigheten av arbeids- eller avtaleforholdet.

• Unntaket på ett år utgjør 230 arbeidsdager ved standardutregning for et årsverk.
• Unntaket på inntil 4 måneder per kalenderår utgjør 77 arbeidsdager (omtrent en tredjedel av 230).
• Unntaket på inntil 6 måneder per kalenderår for legevakt utgjør 115 vaktdager (halvparten av 230).

Rekkefølge og kombinasjon av unntakene

Unntaket på ett år (230 arbeidsdager) skal benyttes først. Flere typer arbeid samme dag telles som én dag ved beregning av unntaket på ett år. Kvoten kan strekkes over flere kalenderår, og gjelder for leger som yter helsehjelp både innenfor og utenfor fastlegeordningen, inkludert tjeneste ved legevakt.

Når unntaket på ett år er brukt opp, er det kun mulig å benytte unntakene for henholdsvis inntil 4 måneder og 6 måneder. Unntakene gjelder per kalenderår. Kvotene nullstilles 1. januar hvert år og kan benyttes i ubegrenset antall år;

• Unntaket på inntil 4 måneder per kalenderår (tilsvarende 77 arbeidsdager) benyttes av alle leger som yter helsehjelp både innenfor og utenfor fastlegeordningen, inkludert legevakt.

For leger i kommunalt organisert legevakt gjelder en særskilt grense på inntil seks måneder per kalenderår. Dette innebærer at leger som har benyttet det generelle unntaket på ett år, og dermed omfattes av den årlige kvoten på fire måneder, kan arbeide ytterligere to måneder i legevakt utover denne kvoten (tilsvarende 38 arbeidsdager).

De to ekstra månedene omregnes til dager og kan enten benyttes parallelt med firemånedersunntaket eller tas ut etter at firemånedersunntaket er brukt opp.

§ 4 andre ledd: Arbeids- eller avtaleforholdet beregnes ut fra antall dager

Det er antall faktiske arbeidsdager som danner grunnlaget for beregningen, ikke varigheten av arbeids- eller avtaleforholdet. Selv om legen kun har arbeidet deler av dagen, telles det som én arbeidsdag.

En legevakt som går over midnatt, telles som én arbeidsdag.

Samlet telling ved flere arbeids- eller avtaleforhold

Unntaksreglene er knyttet til den enkelte lege. Legen må selv holde oversikt over brukte arbeidsdager innenfor de enkelte kvotene, og har plikt til å informere aktuelle kommuner om arbeids- eller avtaleforhold som påvirker beregningen av antall arbeidsdager. Kommunen har rapporteringsplikt, jf. § 5.

Det arbeides med å utvikle et system som kan telle antall dager unntakene i § 4 benyttes for leger som mottar refusjon fra folketrygden.

Kommentarer til § 4 tredje ledd: Nullstilling av tidligere unntaksbestemmelse

For arbeidsforhold eller avtaleforhold inngått før 31. desember 2025, nullstilles tidligere unntaksperioder. Ny telling av unntaket på ett år starter fra og med 1. januar 2026. Fra dette tidspunktet kan legen tiltre nytt arbeids- eller avtaleforhold uten krav til spesialisering og arbeide inntil 230 arbeidsdager, eventuelt fordelt over flere kalenderår, før øvrige unntak anvendes.

Praktiske eksempler til § 4: Unntak fra kravet om spesialisering

Unntak på inntil ett år (230 arbeidsdager)

Følgende eksempler viser hvordan unntaket kan beregnes i praksis:

• Eksempel 1: Ny unntaksperiode fra 1. januar 2026
  En lege har vært ansatt i henhold til unntaksbestemmelsen i § 4 siden 1. februar 2023. Fra 1. januar 2026 starter ny telling av arbeidsdager.

• Eksempel 2: Delt periode over flere år
  En lege starter 15. januar 2026 og arbeider i 130 arbeidsdager. Alle arbeidsdager teller, og omfatter arbeid både innenfor og utenfor fastlegeordningen inkludert legevakt. Et nytt arbeids- eller avtaleforhold starter 1. november. Når ytterligere 100 dager er gjennomført (totalt 230 arbeidsdager), er unntaket på inntil ett år brukt opp. Legen må deretter benytte seg av de to øvrige unntakene. Når disse er brukt opp i gjeldende kalenderår, må legen vente til neste kalenderår for nullstilling av årlige unntak.

• Eksempel 3: Fastlegevikar med vaktarbeid
  En lege jobber som fastlegevikar fire dager per uke, én dag som tilsynslege på sykehjem og én kveldsvakt/nattevakt på legevakt i helgen. Hver arbeidsdag i ukedagene og hver helgevakt (kveld/natt) teller som én arbeidsdag. Denne legen vil ha brukt opp seks arbeidsdager per uke og kan nå kvoten på 230 dager før det har gått ett år.

• Eksempel 4: Arbeid i flere kommuner
  Legen jobber 50 % i kommune A og 50 % i kommune B som fastlegevikar. Alle faktiske arbeidsdager i begge kommuner summeres. Når summen når 230 arbeidsdager, er unntaket på ett år brukt opp.

• Eksempel 5: Arbeid ved legevakt
  En lege jobber 100 % som en legevaktslege. Som legevakt regnes både daglegevakt og legevakt kveld og natt. Legen kan jobbe etter unntaksbestemmelsen inntil 230 arbeidsdager. Deretter kan legen kun arbeide som legevaktslege i inntil 115 dager eller vakter per kalenderår uten å ha startet i spesialisering eller ha relevant spesialistgodkjenning.

Kompetansekravene i § 3 gjelder ikke for leger som per 1. mars 2017 var fastleger eller ansatt i en stilling der det ytes helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. Unntaket omfatter også leger som per 1. mars 2017 var i permisjon fra arbeid som fastlege eller i annen kommunal stilling. Disse legene er omfattet av overgangsordningen og unntatt fra kravet om spesialisering.

Det er også gjort unntak for leger som oppfylte kravene for godkjenning som allmennlege (lovdata.no). Det inkluderer leger som har fulgt den tidligere ordningen, men ikke har søkt om godkjenning som allmennlege. For å omfattes av kravet må legen kunne dokumentere tre års veiledet tjeneste, hvorav minst seks måneder er i sykehus og minst 6 måneder er i allmennmedisin. Det er ikke krav om å ha søkt eller fått en godkjenning som allmennlege, så lenge dokumentasjon på gjennomførte læringsaktiviteter foreligger og disse er fullført før forskriftens ikrafttredelse.