Samtykke er et sentralt rettsgrunnlag i personvernlovgivningen og helselovgivningen. Et samtykke kan gi adgang til behandling, utlevering, deling og ev. publisering av personopplysninger, herunder taushetsbelagt informasjon. På områdene som dette rundskrivet omhandler er samtykke nødvendig for at helsepersonell kan utgi taushetsbelagt informasjon. Som hovedregel er samtykke også nødvendig for publisering av bilder eller film etc. av identifiserbare personer (datatilsynet.no).
Uavhengig av om det gjelder samtykke til utlevering av eller tilgang til taushetsbelagt informasjon, eller til publisering av filmopptak, lydopptak eller bilder, må samtykket være frivillig og informert og gitt av en person med samtykkekompetanse. Verken etter helselovgivningen eller personvernlovgivningen er det krav om at samtykket er skriftlig. Hvis det oppstår en konflikt i etterkant, er det imidlertid den som har utlevert taushetsbelagt informasjon, gitt mediene tilgang eller delt bilder, film- eller lydopptak som må dokumentere at et gyldig samtykke er gitt.
Samtykke til utlevering av taushetsbelagt informasjon
Det kreves samtykke fra pasienten etter helsepersonelloven § 22 for at helsepersonell skal kunne gi utenforstående tilgang til taushetsbelagt informasjon, for eksempel ved å:
- gi mediene tilgang til en situasjon der det ytes helse- og omsorgstjenester
- gi en journalist tilgang til en pasient eller bruker for intervju
- dele bilder, film eller lydopptak av pasienter eller brukere
- på andre måter gi utenforstående tilgang til taushetsbelagte opplysninger
Det kreves også samtykke for at helsepersonell skal kunne oppbevare taushetsbelagt informasjon for andre formål enn de som er regulert av helselovgivningen, for eksempel bilder eller film av pasienter eller brukere som kan gjenkjennes.
Samtykke til fritak fra taushetsplikten må gis i forkant av den handlingen som krever samtykke. Et brudd på taushetsplikten kan ikke repareres med samtykke i etterkant.
Hvis det er et avhengighetsforhold eller annen ubalanse i styrkeforholdet mellom partene, er det risiko for at et samtykke ikke er frivillig avgitt i lovens forstand. Slik vil det ofte kunne være dersom helsepersonell ber om samtykke fra en pasient, bruker eller pårørende til filming eller fotografering, eller til at utenforstående (eksempelvis mediene) skal kunne være til stede når det ytes helsehjelp. Dette forsterkes hvis det er tidspress i situasjonen, og særlig hvis helsehjelpen er påtrengende nødvendig, som ved behov for øyeblikkelig hjelp. Som hovedregel bør det derfor ikke bes om samtykke til utlevering av taushetsbelagte opplysninger, filming, fotografering eller tilstedeværelse av utenforstående i slike situasjoner. Skal det utleveres eller gis tilgang til taushetsbelagt informasjon basert på samtykke, bør helsepersonellet så langt som mulig forsikre seg om at samtykket er avgitt frivillig.
Det er viktig å være oppmerksom på at selv om pasient, bruker eller pårørende har samtykket til at utenforstående gis tilgang til taushetsbelagt informasjon, har helsepersonellet ingen plikt til slik deling. Helse- og omsorgstjenesten må i hvert enkelt tilfelle vurdere om en deling av opplysninger er forsvarlig og i pasientens eller brukerens interesse. Det gjelder særlig der det er nærmeste pårørende som har samtykket i pasientens eller brukerens sted.
For mer informasjon om samtykke til fritak fra den helserettslige taushetsplikten, se rundskrivmerknader til helsepersonelloven § 22.
Personell i helse- og omsorgstjenesten kan også ha taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Samtykke til behandling av personopplysninger
Der pasienter, brukere eller pårørende behandler personopplysninger for rent private eller familiemessige formål, f.eks. ved fotografering, filming eller lydopptak for egne dokumentasjonsformål i helse- og omsorgstjenesten, faller behandlingen utenfor personvernregelverket og kravet til behandlingsgrunnlag. Dersom bilder og/eller opptak (skal) publiseres eller deles i sosiale medier kan formålet ikke lenger anses som rent privat, og det vil være krav om samtykke fra personer som kan identifiseres på bildet eller opptaket. Som utgangspunkt må alle som kan gjenkjennes i materialet samtykke.
Der redaktørstyrte medier behandler personopplysninger for rent journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, gjør personopplysingsloven § 3 unntak fra store deler av regelverket, herunder kravet om behandlingsgrunnlag. I tilfeller der det likevel kreves samtykke, er det mediet som behandler opplysningene som har ansvaret for å innhente et gyldig samtykke. Pasienter, brukere og andre velger selv om de vil la seg intervjue og avbilde mv. av mediene, og det er ikke helsetjenestens eller helsepersonellets ansvar å kontrollere eller sikre kvaliteten på det samtykket pasient eller bruker har gitt til andre som skal gjøre intervjuer eller dele bilder, film og lydopptak. For pasienter som kan være i en særlig sårbar situasjon, kan imidlertid helsetjenesten bidra til at pasienten eller brukeren forstår rekkevidden av hva et samtykke til å delta i en TV-produksjon eller tilsvarende vil kunne innebære med tanke på blant annet framtidig eksponering. Helsepersonellet kan også bidra til at pasienten eller brukeren er trygg på at et samtykke når som helst kan trekkes tilbake. Hvis helsepersonellet mener at journalisten eller den ansvarlige for produksjonen bør informeres om særlig sårbarhet eller redusert kognitiv fungering hos en pasient eller bruker, må helsepersonellet innhente samtykke til dette etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).
For filming, fotografering og lydopptak for andre formål enn de ovennevnte er det krav om et behandlingsgrunnlag etter GDPR art. 6 og ev. art. 9 (lovdata.no), for eksempel samtykke. Som hovedregel kan barn først samtykke til behandling av egne personopplysninger når de fyller 18 år (datatilsynet.no). Før dette må foreldrene eller den med foreldreansvar samtykke på barnets vegne. Barnet har imidlertid en rett til å bli hørt i samsvar med sin alder og sine forutsetninger når det gjelder fotografering eller filming av dem. Barnets rett til medvirkning og rett til privatliv og personlige integritet må respekteres.
Ved fylte 18 år, er det i utgangspunktet bare den registrerte selv som kan samtykke til behandling av personopplysninger. Det betyr at pårørende ikke kan samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent. Filming, fotografering og lydopptak for annet enn rent private formål må videre anses for å gripe inn i den personlige integritet på en slik måte at heller ikke en verge kan samtykke på personens vegne. Hvis personen selv ikke har kompetanse til å samtykke, må filming, fotografering og lydopptak som krever et behandlingsgrunnlag etter GDPR derfor bygge på et annet grunnlag enn samtykke. Alternativt må det søkes å tilrettelegge for at personen selv kan gi et dekkende samtykke, gjennom tilrettelagt informasjon og ev. beslutningsstøtte.
Mer informasjon om samtykke til publisering av film, bilder eller lydopptak av personer som kan identifiseres kan finnes hos Datatilsynet. Virksomhetens personvernombud kan gi nærmere veiledning om samtykke og andre krav ved behandling av personopplysninger.