Pasienter, brukere og pårørende har i utgangspunktet lov til å ta bilder, film og lydopptak av sine omgivelser for private formål. Dette er en del av den grunnleggende retten til ytrings- og informasjonsfrihet. Retten til ytrings- og informasjonsfrihet er imidlertid ikke en absolutt rettighet; den må avveies og balanseres mot andre grunnleggende menneskerettigheter, slik som rett til personopplysningsvern. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har presisert at retten til ytrings- og informasjonsfrihet og retten til personvern må anses likeverdige i denne balanseringen.
Helselovgivningen og annet regelverk kan gi grunnlag for å innskrenke pasienters, brukeres og pårørendes rett til å fotografere, filme eller ta lydopptak når de mottar hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Hvis pasienter og pårørendes filming, fotografering eller lydopptak har en negativ påvirkning på helsepersonellets evne til å gi forsvarlig helsehjelp, ivareta taushetsplikten eller tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må virksomheten bruke lovlige og forholdsmessige virkemidler for å ivareta pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og forsvarlig drift. Det samme gjelder hvis aktiviteten skaper en ubehagelig eller utrygg situasjon for andre pasienter, brukere eller pårørende. Det vil imidlertid variere hvordan situasjoner som oppstår i forbindelse med fotografering, filming og lydopptak bør løses. Faktorer som påvirker hvilke tiltak som kan være aktuelle er for eksempel hva eller hvem det tas opptak av, hvem som gjør opptakene, hvilket formål opptakene har og hvordan det å bli filmet eller fotografert oppleves for den det gjelder.
Mange har lange opphold i helse- og omsorgsinstitusjoner og andre boformer særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I slike tilfeller vil institusjonen eller boligen kunne oppleves som – eller i praksis være – personens hjem. Også ved kortere opphold kan stedet fungere som et midlertidig hjem for pasienten eller brukeren. Omfattende begrensninger i adgangen til å fotografere eller gjøre opptak vil da for mange være et inngrep ikke bare i ytringsfriheten, men også i deres privatliv. For mange pasienter, og spesielt for barn og unge, er mobiltelefon, nettbrett og tilstedeværelse på sosiale medier en viktig del av livet. Dette er forhold som helse- og omsorgstjenesten må ta hensyn til.
Noen pasienter er spesielt sårbare. Det kan særlig gjelde pasienter som er innlagt i helseinstitusjon på grunn av alvorlig psykisk lidelse, demens eller rusmiddelavhengighet, og pasienter som er underlagt tvangsvedtak. Å begrense deres adgang til å dokumentere sin egen hverdag gjennom bilder, film eller lydopptak kan ramme hardere enn tilsvarende tiltak rettet mot andre. Helse- og omsorgstjenestene bør ta hensyn til at dokumentasjon av det som skjer kan oppleves særlig viktig for enkelte pasienter eller brukere, og at å fotografere eller gjøre lyd- eller filmopptak for private formål som utgangspunkt er lovlig.
Sosiale medier er en viktig del av barn og unges sosiale liv og tilgang til fellesskapet. Helse- og omsorgstjenesten bør vise særlig forståelse for at barn og unge som er innlagt kan ha behov for å bruke film og foto for å utøve sin rett til privatliv, kommunisere med andre og for å føle trygghet og kontroll over egen situasjon. Behovet for restriksjoner må være konkret, aktuelt og reelt, for eksempel beskyttelse av andres privatliv og personvern eller for å ivareta taushetsplikten eller et forsvarlig arbeidsmiljø.
For pårørende som har korte opphold på en helseinstitusjon i forbindelse med besøk, vil restriksjoner når det gjelder å ta bilder, film eller lydopptak som hovedregel ikke ramme like hardt som for pasienter eller brukere. For pårørende som tilbringer mye tid på sykehuset, for eksempel fordi de har syke barn som er innlagt, kan et ønske om å ta bilder, film eller lydopptak i forbindelse med at nærstående er innlagt imidlertid være godt begrunnet. Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan derfor ikke på generelt grunnlag nekte pårørende å ta bilder, film eller lydopptak, men adgangen må avveies mot andre hensyn og rettigheter som den enkeltes personvern, kravet om forsvarlige tjenester og helsepersonellets rett til et forsvarlig arbeidsmiljø (se nærmere under Spesielle situasjoner og arealer).
Om tilrettelegging for ivaretakelse av taushetsplikten og forsvarlighetskravet se særlig kapittel om rettslige rammer.