Lovtekst:

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag av tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b.

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag av tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale.

AS Vinmonopolet kan ikke inneha bevilling til salg av alkoholholdig drikk som ikke omfattes av selskapets enerett etter første ledd eller tilvirkningsbevilling, og kan ikke drive engrossalg av alkoholholdig drikk. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent til AS Vinmonopolet kan bare gis dersom det også gis bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk i kommunen.

AS Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Departementet kan gi forskrifter om innkjøp, produktutvalg, leveringsbetingelser og prisfastsetting.

Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med hjemmel i § 3-1b eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1 annet ledd. AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slik auksjon, herunder om gebyr.

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

3.1.1 Generelt om bestemmelsen

Første og andre ledd regulerer hvem som kan selge alkoholholdig drikk. 

Første ledd slår fast at salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 bare kan skje fra AS Vinmonopolets utsalg på grunnlag av kommunal bevilling eller fra utsalg på flyplasser på grunnlag av tillatelse til avgiftsfritt salg fra Skatteetaten, jf. § 3-1a. Salg av visse typer alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan også skje på grunnlag av bevilling til salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet, jf. § 3-1b dersom kravene i § 1-7f, første og andre ledd er oppfylt.

Andre ledd slår fast at salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 bare kan skje på grunnlag av kommunal bevilling, på grunnlag av tillatelse til salg av alkoholholdig drikk på flyplasser, jf. § 3-1a eller bevilling til salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet, jf. § 3-1b

Bestemmelsens tredje og fjerde ledd regulerer AS Vinmonopolets virksomhet.

Femte ledd regulerer hvem som regnes som lovlige leverandører og AS Vinmonopolets mulighet til å besørge auksjon. Regelen om at det kun kan selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har relevant bevilling eller tillatelse, gjelder for så vel AS Vinmonopolet som for selgere av alkoholholdig drikk gruppe 1.

AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av og mellom juridiske og fysiske personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk, jf. femte ledd annet punktum. Se mer om Vinmonopolets auksjonsadgang i merknadene til alkoholloven § 8-6 tredje ledd.

3.1.2 Salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3

AS Vinmonopolet har etter første ledd enerett til detaljsalg til forbruker av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 med over 4,7 volumprosent alkohol, men trenger kommunal bevilling for å etablere slikt utsalg. Bevilling til AS Vinmonopolet kan bare gis dersom kommunen også gir bevilling til salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 i kommunen, jf. § 3-1 tredje ledd, siste punktum. Se også merknadene til § 3-3.

Alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 kan videre selges til reisende ved avreise eller ankomst til norske flyplasser fra utlandet. Slikt salg krever tillatelse til avgiftsfritt salg fra Skatteetaten. Se merknadene til § 3-1a.

Alkoholholdig drikk i gruppe 2 som er tilvirket i egen virksomhet, jf. 3-1b kan også selges til forbruker direkte fra produksjonssted dersom kravene i § 1-7f, første og andre ledd er oppfylt.

I tredje ledd fremgår det at kommunal salgsbevilling for AS Vinmonopolet ikke kan omfatte salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1. AS Vinmonopolet skal imidlertid tilby alkoholfrie festdrikker, jf. vinmonopolloven § 3. Videre går det fram at AS Vinmonopolet ikke kan inneha tilvirkningsbevilling jf. § 6-1 eller drive engrossalg jf. § 1-4c.

AS Vinmonopolets virksomhet er således begrenset til å utøve eneretten til detaljsalg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3. Selskapet kan ikke drive egen import og må gjøre sine innkjøp fra den som har rett til å drive engrossalg eller tilvirkning. Bestemmelsen innebærer ikke noe forbud mot at AS Vinmonopolet selger til skjenkesteder, men det må skje til samme pris som til forbruker.

AS Vinmonopolet er ikke gitt noen generell mulighet til å innføre alkoholholdig drikk for salg i egen virksomhet, da en slik ordning vil være uforenelig med selskapets monopolordning på detaljleddet. Derimot er det gitt en forskriftshjemmel i alkoholloven § 2-1 andre ledd, som gir departementet mulighet til å gi AS Vinmonopolet en innførselsrett.

I forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet § 7-1 jf. alkoholforskriften § 15-3, er AS Vinmonopolet forpliktet overfor forbruker å levere på bestilling produkter som ikke er i produktutvalget, men som kan leveres av grossist. Innførselsretten omfatter bare varer til kundens private forbruk, ikke til utskjenking eller annen ervervsmessig bruk jf. alkoholforskriften § 15-3. 

Eneretten innebærer at alt salg er forbudt for andre enn AS Vinmonopolet uansett om alkoholen er fremskaffet lovlig eller ulovlig, f.eks. salg fra en privatperson til en annen, vin- eller brennevinsauksjoner (se også § 8-6) eller overdragelse av ubrukte partier mellom skjenkesteder (med mindre selgeren også har rett til å drive engrossalg eller omfattes av reglene i § 1-10). Se krav til lovlig leverandør i bestemmelsens femte ledd.

3.1.3 Salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1

Salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 krever kommunal bevilling, jf. andre ledd. Dette gjelder også hvis salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Slikt salg kan også skje på grunnlag av tillatelse til salg av alkoholholdig drikk på flyplasser, jf. § 3-1a eller bevilling til salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet, jf. § 3-1b. 

3.1.3.1 Antall bevillinger

Kommunen kan bestemme hvor mange bevillinger den vil gi, jf. § 1-7a andre ledd. Dette innebærer bl.a. at det kan opprettes et kommunalt salgsmonopol for alkoholholdig drikk i gruppe 1, f.eks. et ølutsalg. Det er ikke noe i veien for at kommunen selv eier utsalget, eller at bevillingen gis til et selskap der kommunen har de dominerende interessene.

3.1.3.2 Bestemt lokale

Salgsbevillinger må knyttes til et bestemt angitt areal. Salg kan bare skje i de lokalene som er omfattet av bevillingen. Bevillingshaver må derfor fremlegge en arealbeskrivelse som kan legges til grunn for søknadsbehandlingen og fastsettelse av salgsarealet. Hvis virksomheten ikke lenger drives i de samme lokalene som da bevillingen ble gitt, bortfaller bevillingen. Dette gjelder også ved flytting innen samme bygning. Det vil være en endring av salgslokalet dersom virksomheten flyttes fra en etasje til en annen i samme bygg, så lenge ingen del av de opprinnelige lokalene benyttes. Det er uten betydning om virksomheten beholder samme gårds- og bruksnummer. Mindre innskrenkninger eller utvidelser av lokalene omfattes ikke og kan skje uten ny bevillingssøknad.

3.1.3.3 Bestemt type virksomhet

Bevillingen må knyttes til et driftskonsept, for eksempel en dagligvareforretning, en spesialforretning, salg over disk osv. Når et salgssted har skiftet karakter, for eksempel fra dagligvareforretning til spesialforretning, kreves ny bevilling. Bevillingsmyndigheten bør derfor kreve at det blir lagt frem en konseptbeskrivelse, som kan legges til grunn for behandlingen. Innenfor den rammen som bevillingsvedtaket og den underliggende søknaden gir, kan bevillingshaver likevel foreta enkelte mindre endringer. Se også merknader til forbudet mot salgsbevilling i kiosker og bensinstasjoner i alkoholforskriften § 3-4 jf. alkoholloven § 3-8.

3.1.3.4 Forbud mot salg og skjenking i samme lokale

Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale, jf. andre ledd siste punktum. Dette betyr at det ikke kan gis salgsbevilling til lokaler hvor det allerede foreligger en skjenkebevilling, og omvendt. Den alkoholholdige drikken som kjøpes på et skjenkested, må altså konsumeres i skjenkelokalet.  Dette gjelder selv om salget og skjenkingen ikke er ment å foregå på samme tid. Se også § 4-1 første ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder for at en og samme bevillingshaver har både salgs- og skjenkebevilling så lenge virksomhetene foregår adskilt.

Hva som skal anses som ett og samme lokale må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering, hvor en særlig legger vekt på mulighetene for en tilfredsstillende kontroll. Momenter i vurderingen kan være arealenes fysiske tilknytning til hverandre og om det er snakk om én og samme virksomhet – herunder om det føres felles regnskap o.l. Den konkrete vurderingen er det opp til kommunen å foreta.

3.1.3.5. Nettsalg

Alkoholloven har ingen særskilte regler for hvordan salg av alkohol bestilt på nett skal foregå med unntak av alkoholforskriften § 14-3 nr. 10 om alkoholreklame ved nettsalg. Det har imidlertid etablert seg en praksis hvor § 3-1 annet ledd også anses å omfatte bevilling til nettsalg.

Bevilling for nettsalg må knytte seg til ett bestemt lokale og en bestemt type virksomhet, jf. alkoholloven § 3-1 andre ledd. Virksomheten må ha bevilling i alle de kommuner hvor alkoholholdig drikk skal utleveres.

Utlevering av alkohol bestilt på nett kan foregå ved hjemlevering, henting på varelager og fra særskilte utleveringspunkter. Salgsformen gir utfordringer når det gjelder kontroll med utlevering av varene.

Det vises for øvrig til alkoholloven § 1-9, jf. alkoholforskriften kapittel 9 om kontroll.

Kommunens skjønn og saksbehandling

Kommunen har en vid skjønnsmessig adgang som vil kunne innebære at utfallet av en søknad kan variere fra kommune til kommune. Forhold som bevillingsmyndigheten må ta hensyn til ved behandling av søknad om slik bevilling er blant annet utfordringer knyttet til kontroll med utlevering av alkoholholdig drikk. En kommune står fritt til å avslå søknad fra aktører som driver nettsalg med utlevering dersom kommunen ikke ønsker slik virksomhet i kommunen.

Kontrollhensynet og internkontroll
Bevillingshaver må påse at utleveringen skjer innenfor alkohollovens rammer, jf. blant annet regler om aldersgrenser, salgstider, forbud mot utlevering til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler og kravet om forsvarlig utøvelse av bevillingen (§§ 1-5, 3-7, 3-9 og alkoholforskriften § 3-1).

Enhver bevillingshaver skal føre internkontroll med at virksomheten drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av loven, jf. alkoholforskriften § 8-1. Dette ansvaret er det samme ved nettsalg som ved annet salg. Hvilke kontrollordninger og rutiner som er etablert skal således fremgå av internkontrollsystemet.  Nærmere retningslinjer for internkontrollsystemet finnes i Helsedirektoratets guide til internkontroll.


Vilkår knyttet til bevillingen
Kommunen kan sette vilkår som kan bidra til å lette kontrollen. Vilkårsadgangen etter alkoholloven følger av den alminnelige forvaltningsretten (se merknader til alkoholloven § 3-2.)

For nettsalg vil det det være særlig aktuelt å sette vilkår som bidrar til å sikre at alders- og tidsbestemmelser overholdes og som bidrar til at kommunens kontroll med utøvelsen lettes.

Det kan settes både generelle vilkår for alle salgsbevillinger som omfatter nettsalg og individuelle vilkår i tilknytning til hvert enkelt bevillingsvedtak.

Tidsinnskrenkninger
Utlevering av alkoholholdige drikk må skje innenfor de åpningstider som gjelder for bevillingen. Dette gjelder uavhengig av om varen utleveres i butikken, er bestilt over Internett eller blir kjørt hjem til kunden på grunnlag av annen avtale. Varer kan imidlertid bestilles når som helst utenom dette tidspunktet.

Selvbetjente hentepunkter
Alkoholholdig og alkoholsvak drikk kan ikke utleveres på selvbetjente hentepunkter, da dette vil være i strid med forbudet mot salg fra automat i alkoholforskriften § 2-5 og alkohollovens aldersgrensebestemmelser i § 1-5 andre ledd. Med selvbetjente hentepunkter menes ubetjente hentepunkter hvor kunden gis tilgang til å hente ut bestilte og betalte varer for eksempel ved bruk av en kode/passord.

Nærmere om kravet til styrer og stedfortreder
Det fremgår av § 1-7c første ledd, første punktum at "For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten". Dette gjelder også for nettsalg.

Det stilles ikke krav om at styreren eller stedfortrederen skal være fysisk tilstede til enhver tid. Styrer har likefullt ansvaret for at utøvelsen av bevillingen er forsvarlig også når vedkommende ikke er til stede. Styrer skal være kontrollmyndighetenes kontaktperson og skal sørge for at det pekes ut personer som kontrollmyndigheten kan forholde seg til ved kontroll i deres fravær.

En person kan være styrer for flere bevillinger, men må godkjennes av bevillingsmyndigheten for hver bevilling. Ved behandling av søknad om salgsbevilling for netthandel, med utlevering hos kunden eller andre utleveringssteder, må kommunen vurdere om hensynet til kontroll med utlevering av varene er ivaretatt. Ved godkjenning av styrer og stedfortreder som også innehar disse vervene i andre kommuner, vil det være naturlig å se hen til hvorvidt hensynet til forsvarlig kontroll ivaretas eller ikke. Dersom kommunen anser at organiseringen av virksomheten og de fremlagte rutinene tilsier at styrer og stedfortreder ikke har mulighet til å føre kontroll med utleveringen, i den grad kommunen ønsker, vil kommunen kunne avslå søknad om salgsbevilling.

Alkohollovens reklameforbud
Alkohollovens bestemmelser om reklame i § 9-2, jf. alkoholforskriften kap. 14 kommer til anvendelse for nettsalg av alkoholholdig drikk. Se spesielt merknadene til alkoholforskriften § 14-3 nr. 10 om unntak for nøkterne produkt- og prisopplysninger ved nettsalg.

Innlevering av omsetningsoppgaver
Innehaver av en kommunal salgsbevilling plikter å sende inn omsetningsoppgave og betale et omsetningsgebyr jfr. alkoholforskriften §§ 6-1 og 6-3 til bevillingsmyndigheten. (Se mer om omsetningsoppgaver i merknadene til disse bestemmelsene).

Det skal kun rapporteres om omsatt mengde til den kommune hvor utleveringen faktisk skjer. En aktør som innehar salgsbevilling i flere kommuner, skal rapportere til flere kommuner. Omsatt mengde det skal rapporteres om skal kun omfatte alkoholholdig drikk som er utlevert i den enkelte kommune. Uavhengig av omsetningens størrelse skal det betales et minstegebyr jf. alkoholforskriften § 6-2.

3.1.4 AS Vinmonopolets plikt til likebehandling

Det fremgår av fjerde ledd at AS Vinmonopolet har plikt til å likebehandle leverandører og produkter, uavhengig av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Det er gitt forskrifter om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet og om nemnd for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp.

3.1.5 Krav om innkjøp fra lovlige leverandører

Det følger av bestemmelsens femte ledd at det bare kan selges alkoholholdig drikk som er levert av noen som har tilvirknings- eller salgsbevilling, eller som kan drive engrossalg. I tillegg kan det selges alkoholholdig drikk som er innført eller tilvirket i medhold av salgsbevilling etter § 3-1b, eller som er innført av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1 andre ledd. Det stilles m.a.o. krav til hvor innehaveren av salgsbevillingen har kjøpt den alkoholholdige drikken som selges. Dette gjelder for så vel Vinmonopolet som for selgere av alkoholholdig drikk gruppe 1.

3.1.5.1 Vinmonopolets auksjonsadgang

Det følger av bestemmelsens femte ledd annet punktum at AS Vinmonopolet kan besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av og mellom aktører uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. «Rett til omsetning» omfatter alle bevillinger og tillatelser etter alkoholloven. Med begrepet «personer» menes både fysiske og juridiske personer, dvs. privatpersoner og virksomheter av ulike slag uten rett til omsetning. AS Vinmonopolet kan la seg bistå av auksjonshus i forbindelse med auksjonen, jf. begrepet «besørge».

Det fremgår av bestemmelsens forarbeider (Prop. 48 L (2010-2011)) at det kan utarbeides en katalog over produktene som skal auksjoneres bort, og at denne også kan legges ut på auksjonshusets hjemmesider. Katalogen må inneholde nødvendig informasjon om varen, slik som navn, årgang m.m., lik den informasjon som legges ut på Vinmonopolets internettsider om produktene der. Det kan benyttes bilder i en slik katalog, men disse kan kun gjøres tilgjengelige for interessenter på forespørsel for eksempel ved at katalog sendes eller ved passordbeskyttet nettside. For mer informasjon om bruk av bilder i katalog ved auksjon, se merknadene til alkoholforskriften § 14-3 nr. 11.

AS Vinmonopolet kan ikke besørge auksjon på vegne av og mellom næringen (dvs. som har produksjon og/eller omsetning av alkohol som en del av sin virksomhet). Auksjon som har til formål å øke omsetningen og/eller oppmerksomheten rundt produkter er ikke tillatt. AS Vinmonopolet kan ikke auksjonere bort egne varer. I forbindelse med auksjon skal selskapet påse at bestemmelsene i §§ 1-5 og 8-11 er tilstrekkelig ivaretatt.

Det går fram av femte ledd tredje punktum at departementet kan gi nærmere forskrift om slik auksjon. Slik forskrift er ikke gitt.