2. Innførsel og utførsel

2.1.1 Nærmere om første ledd

Alkoholholdig drikk kan i utgangspunktet bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, kommunal salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel for salg i egen virksomhet, eller har kommunal eller statlig skjenkebevilling utvidet til å omfatte innførsel for skjenking i egen virksomhet. Det er en forutsetning at bevillingen eller registreringen omfatter den gruppe alkoholholdig drikk som innføres.

En vare anses som innført til Norge fra det tidspunkt den fysisk er brakt inn i landet. Bevillings- og registreringsplikten omfatter derfor både varer som blir tollekspedert umiddelbart etter ankomst fra utlandet, og varer som legges inn på ulike typer tollager godkjent av tolletaten. Begrunnelsen for dette er at regelverket skal sikre kontroll av varen fra det tidspunkt den fysisk er brakt inn i landet.

Se også merknader til kapittel 6 om tilvirkningsbevilling.

2.1.2 Nærmere om andre ledd

I bestemmelsens andre ledd er det gjort unntak fra bevillings- og registreringsplikten når alkoholholdig drikk innføres av AS Vinmonopolet jf. alkoholforskriften § 15-3. Slik innførsel kan også foretas uten registrering eller bevilling av fremmede makters representasjoner i Norge til tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.

Unntatt fra registrerings- og bevillingsplikten er også alkoholholdig drikk som innføres avgiftsfritt av NATO og styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol. Se nærmere under merknadene til alkoholforskriften kapittel 15 om innførsel.

Alkohol som ankommer til Norge ombord i fartøyer (fly og skip), og som skal brukes ombord som proviant og/eller utføres fra Norge i samme fartøy jf. tolloven kapittel 5 faller utenfor bevillings- og registreringsplikten. Det samme gjelder transport av alkohol fra et land til et annet via Norge som skjer med hjemmel i internasjonale avtaler.

2.1.3 Nærmere om tredje ledd

I bestemmelsen tredje ledd er det gjort unntak fra bevillings- og registreringsplikten når alkoholholdig drikk innføres til personlig bruk.

Det er kun privatpersoners innførsel til personlig bruk som tillates uten bevilling (privat innførsel). Ved innførsel som ikke er privat innførsel, må importøren ha bevilling eller være registrert i henhold til alkoholloven § 2-1 første ledd.

Med privat innførsel menes at det er privatpersonen selv som må stå for innførselen. Dette kan skje på to måter:

1. Privatpersonen frakter selv drikkevarene over grensen, for eksempel i forbindelse med en feriereise.
2. Privatpersonen ber andre, for eksempel et transportselskap, om å frakte drikkevarene for seg, for eksempel i forbindelse med flytting, internettkjøp fra utlandet eller i forbindelse med en feriereise der det ikke er ønskelig å medbringe varene hjem selv som reisegods, dvs. at den alkoholholdige drikken innføres som en forsendelse.

Det regnes ikke som privat innførsel dersom andre personer involverer seg i salgsarrangementet, for eksempel i form av en bestillingstjeneste. Det vil ikke være tillatt å etablere ordninger som er i konkurranse med Vinmonopolets enerett til detaljsalg i Norge. Det er kun salgsledd i utlandet, kjøper i Norge og en uavhengig transportør/utleverer som kan være involvert i salgs- og utleveringsprosessen.

Med personlig bruk menes at den importerte alkoholholdige drikken må være ment for bruk i privat sammenheng, for eksempel til eget eller familiens bruk. Det vil også anses som personlig bruk hvis drikken gis bort i gave eller serveres i private sammenhenger for privatpersonens egen regning. Den innførte alkoholholdige drikken må ikke være ment for salg eller annen ervervsmessig bruk.

Etter § 2-1 tredje ledd annet punktum kan det i forskrifter fastsettes nærmere bestemmelser om hvilke krav som skal være oppfylt for at en innførsel skal anses som privat innførsel. Slik forskrift er gitt i alkoholforskriften kapittel 15. Se mer om hvilke kriterier som stilles til privat innførsel i forskriften § 15-2.

Bestemmelsen innebærer at all utførsel av alkoholholdig drikk som skjer som ledd i næringsvirksomhet, krever tilvirkningsbevilling eller rett til engrossalg. Ved utførsel av alkoholholdig drikk er det fare for at varer som ikke er avgiftsbelagte kan komme på avveie innenfor landets grenser. Hensynet til kontroll tilsier derfor at det for utførsel av alkoholholdig drikk må foreligge rett til engrossalg eller tilvirkningsbevilling. Bevillingen eller registreringen må også her omfatte den gruppe alkoholholdig drikk som skal utføres.

Slik forskrift er gitt, se alkoholforskriften kapittel 15 om innførsel.

2.4.1 Nærmere om første ledd

Bestemmelsens første ledd fastslår en registreringsplikt for virksomheter som vil utlevere alkoholholdig drikk ved privat innførsel. Uten slik registrering vil det ikke være tillatt å utlevere alkoholholdig drikk. En forutsetning for å bli registrert vil være at det foreligger et egenerklæringsskjema om at virksomheten oppfyller fastsatte krav. Se mer om disse kravene i merknadene til alkoholforskriften § 15-5.

Registreringsplikten gjelder kun for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk. Denne plikten gjelder således ikke for privatpersoner som ikke har noen kommersiell interesse i å utlevere alkoholholdig drikk. Når begrepet virksomhet brukes, ligger det i dette en forutsetning om at det foregår en aktivitet av økonomisk karakter i motsetning til en privat handling som ikke har noen økonomiske eller andre fordelsmotiver. I det en privatperson begynner å ta seg betalt for å frakte og utlevere alkoholholdig drikk, må vedkommende anses for å opptre som en virksomhet og vil være omfattet av registreringsplikten.

Selve registreringen er ikke å anse som et enkeltvedtak i motsetning til en nektelse eller tilbakekalling av registreringen, jf. bestemmelsens tredje og fjerde ledd. Det skal ikke foretas noen grundig gjennomgang av virksomheten når en virksomhet ber om å bli registrert, og det at en virksomhet registreres, er ikke å anse som en forhåndsgodkjenning av virksomheten fra Helsedirektoratet. Det er tilstrekkelig for registrering at egenerklæringsskjemaet er tilfredsstillende utfylt og at det ikke foreligger andre åpenbare grunner til at registrering ikke kan foretas.

Virksomheter som åpenbart ikke oppfyller lovens krav skal nektes registrering. Når en virksomhet har fått tilbakekalt registreringen og søker på nytt om registrering, må det vurderes om de forhold som lå til grunn for tilbaketrekkingen fortsatt er til stede. Spørsmålet om når registrering igjen kan foretas, bør vurderes av Helsedirektoratet når det fattes vedtak om nektelse/tilbakekalling av registreringen.

Det stilles ikke krav til at hver enkeltperson som utleverer alkoholholdig drikk i en virksomhet skal være registrert. Det er tilstrekkelig at virksomheten (morselskap) registreres. Personopplysninger vil ikke bli registrert. I et transportfirma med mange ansatte som utleverer alkoholdrikker, er det m.a.o. tilstrekkelig at virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel.

Det er ingen tidsbegrenset gyldighetsperiode på registreringen.

2.4.2 Nærmere om andre ledd

Etter bestemmelsens andre ledd kan departementet i forskrift fastsette ytterligere krav for å sikre forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov eller annen lovgivning som har sammenheng med denne lovs formål.  Slik forskrift er gitt i alkoholforskriften § 15-5.

2.4.3 Nærmere om tredje og fjerde ledd

I tredje og fjerde ledd fastslås at det kan vedtas at virksomheter ikke skal kunne være registrert og dermed ikke kunne utlevere alkoholholdig drikk. Dette vil være enkeltvedtak som kan påklages. Det kan for eksempel være aktuelt å fatte slikt vedtak hvis en virksomhet utleverer alkoholholdig drikk til mindreårige eller ikke har et internkontrollsystem som sikrer opplæring av de ansatte. Videre fastslås hva det kan legges vekt på ved vurderingen av om registrering bør nektes/trekkes tilbake og for hvor lenge. Listen er ikke uttømmende. Bestemmelsene har tilsvarende formulering som ved inndragning av salgs- eller skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd.

Bestemmelsen fastslår innenfor hvilke tidspunkter og på hvilke dager det er tillatt å utlevere alkoholholdig drikk ved privatimport.  De tillatte tidspunktene og dagene er lik for alle typer alkoholholdig drikk og samsvarer med lovens normaltider for salg fra Vinmonopolet jf. § 3-4.

2.5.1 Nærmere om første ledd

I første ledd angis de tidsmessige ytterrammene for utlevering av alkoholholdig drikk ved privatimport. På dager før søn- og helligdager er utleveringstiden begrenset fra kl. 10 til kl. 16. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag og dagen før offentlige høytidsdager, dvs. 1. og 17. mai.

2.5.2 Nærmere om andre ledd

Andre ledd bestemmer at utlevering er forbudt på visse dager. Dette gjelder på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.

2.6.1 Nærmere om første ledd

Det følger av første ledd at Helsedirektoratet skal føre tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes. Blant oppgavene som følger med dette er å føre tilsyn med utleverere av alkoholholdig drikk og med at det ikke opprettes ordninger som gir seg ut for å være privatimport, men som i realiteten er næringsvirksomhet i strid med detaljsalgsmonopolet og bevillingsordninger. Helsedirektoratet står fritt til å vurdere tilsynets innretning og omfang, herunder etablere samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, for eksempel Tolletaten og Skatteetaten.

De forhold som det skal føres tilsyn med i forbindelse med ordningen med privat innførsel av alkoholholdig drikk, vil hovedsakelig være:

• at det ikke foreligger næringsvirksomhet i strid med monopolordningen og bevillingssystemet
• at det er privatpersoner som reelt og formelt står som importør
• at det som innføres er til personlig bruk
• at avgifter betales (ansvaret ligger hos skatteetaten)
• at kun utleverere som er registrert for oppgaven, utleverer alkoholholdig drikk
• at utleverer som er registrert, oppfyller kravene i regelverket, herunder utleveringsbetingelser som alderskontroll
• at reklameforbudet ikke brytes

Ved vurdering av tilsynsomfang og -form legger Helsedirektoratet vekt på de kontrollene som gjennomføres av tolletaten og skatteetaten og vurderer fortløpende om det er nødvendig med ytterligere kontroll i regi av Helsedirektoratet, eller om de tiltak tolletaten har, for eksempel i vurderingen av om innført alkoholholdig drikk er til personlig bruk, er tilstrekkelige. Helsedirektoratet vurderer som tilsynsmyndighet dette fortløpende.

I tillegg er Helsedirektoratet ansvarlig myndighet for registrering av utleverere og skal i den forbindelse nekte og/ eller trekke tilbake registreringer.

2.6.2 Nærmere om andre ledd

Bestemmelsens andre ledd slår fast at enhver har plikt til å gi Helsedirektoratet de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre deres tilsyn av alle sider av privatimportordningen.  Dette innebærer at direktoratet har rett til å be om dokumenter og andre opplysninger som er relevante i forhold til disse oppgavene, og at enhver plikter å gi direktoratet slike opplysninger. Direktoratet kan be om informasjon også fra personer, virksomheter og andre myndigheter som det ikke vurderer å reagere overfor, men som likevel antas å ha relevante opplysninger.