Første ledd fastsetter at abortnemndene er uavhengige organer. Dette innebærer at nemndene ikke kan instrueres verken av den sentrale abortklagenemnda, helseforetaket som nemndene er tilknyttet, det regionale helseforetaket som har opprettet nemnda eller av departementet. Det innebærer videre at Abortklagenemnda ikke kan omgjøre vedtak fra abortnemndene av eget tiltak.

Klagenemnda skal bare kunne omgjøre vedtak fra abortnemndene gjennom behandlingen av klagesaker. I disse sakene vil tilbakemelding til abortnemnda skje gjennom klagenemndas orientering om utfallet av sin klagebehandling. Gjennom sin behandling av enkeltsaker, vil klagenemnda ta stilling til tolkning av lovens vilkår for å tillate abort. Den aktuelle abortnemnda som har fattet vedtaket som omgjøres vil få konkret tilbakemelding om klagenemndas vedtak og begrunnelse. I tillegg skal også klagenemnda være åpen om sin praksis, jf. § 21. Denne praksisen vil fungere som en veiledning for alle abortnemndene.

At abortnemndene er faglig uavhengige innebærer at de ikke kan instrueres om innholdet i sine avgjørelser verken i enkeltsaker eller generelt. De kan ikke instrueres i verken lovforståelse, lovanvendelse eller skjønnsutøvelse. De kan heller ikke instrueres om sin saksbehandling verken i enkeltsaker eller generelt.

Behovet for kontroll med abortnemndenes virksomhet vil skje gjennom tilsyn. Nemndene er underlagt tilsyn fra statsforvalterne og Statens helsetilsyn etter helsetilsynsloven. Videre er abortnemndene omfattet av Sivilombudets mandat for kontroll med forvaltningen, jf. sivilombudloven § 1.

Andre ledd sier hvor mange medlemmer nemndene skal ha og hvilken kompetanse de skal ha, inkludert nemndenes leder. To av medlemmene i nemndene skal være kvinner.

Medisinskfaglige vurderinger vil være sentrale i behandlingen av søknader om abort. Nemndene må ta stilling til blant annet hvor langt i svangerskapet den abortsøkende er kommet, og må ofte ta stilling til medisinske tilstander hos fosteret eller helsemessige forhold hos den gravide. I saker om fosterantallsreduksjon må nemnda også ta stilling til medisinske vurderinger av risiko for blant annet for tidlig fødsel ved flerlingsvangerskap og ved gjennomføring av fosterantallsreduksjon.

Etter tredje ledd skal det oppnevnes personlige varamedlemmer for nemndmedlemmene. For varamedlemmene stilles samme krav til kompetanse som til de faste medlemmene.

Dette skal sikre at nemndene alltid har medisinsk, helse- eller sosialfaglig og juridisk kompetanse ved behandlingen av abortsøknader.

Fjerde ledd regulerer ansvar for å oppnevne abortnemndene, lengden på oppnevningene og muligheten for gjenoppnevning. Medlemmer som har vært oppnevnt en gang og gjenoppnevnt en gang, kan oppnevnes på nytt på et senere tidspunkt forutsatt at det har vært et opphold på minst 4 år siden medlemmet sist hadde vervet. Begrensningen om kun en gjenoppnevning gjelder også selv om medlemmet ikke satt fulle 4 år i første periode, for eksempel fordi medlemmet trådte inn midt i en periode på grunn av frafall.

Det følger av andre ledd at legen i nemnda skal ha kompetanse innen fostermedisin når abortnemnda behandler krav om fosterantallsreduksjon. Dersom nemndas leder ikke har slik kompetanse, skal nemndas leder byttes ut med en lege som har kompetanse i fostermedisin når en sak om fosterantallsreduksjon behandles.

Femte ledd regulerer adgangen for de regionale helseforetakene til å løse et medlem fra sitt verv før perioden utløper.

Dersom et medlem ønsker avløsning bør det aktuelle regionale helseforetaket som har oppnevnt medlemmet kunne gi slik avløsning. Det kan også være andre grunner til at det regionale helseforetaket som har oppnevnt et medlem kan avløse dette ved behov, for eksempel dersom et medlem ikke fungerer i vervet, eller har opptrådt sterkt klanderverdig. Av hensyn til abortnemndenes uavhengighet bør terskelen være høy for å avløse et medlem som ikke selv ønsker det.