Første ledd fastslår gravides rett til å få utført selvbestemt fosterantallsreduksjon frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Se mer om hva som menes med «utgangen av 18. svangerskapsuke» og om beregning av svangerskapets lengde i kommentarene til § 3.
Retten til fosterantallsreduksjon vil imidlertid ikke gjelde dersom det er konkrete forhold ved den gravide eller svangerskapet som innebærer at det ikke er teknisk mulig å gjennomføre inngrepet på en forsvarlig måte. I konkrete tilfeller kan retten til fosterantallsreduksjon derfor måtte vike av hensyn til forsvarlighet. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom fostrene har felles morkake. Det kan også være tilfeller der overvekt hos den gravide gjør det svært vanskelig å gjennomføre inngrepet på en sikker måte.
Etter andre ledd første punktum kan fosterantallsreduksjon etter utgangen av 18. svangerskapsuke bare utføres dersom det foreligger en tillatelse fra en abortnemnd. Vilkårene for å tillate fosterantallsreduksjon etter utgangen av 18. svangerskapsuke er i hovedsak de samme som for øvrige aborter. Vilkårene for fosterantallsreduksjon etter 18. svangerskapsuke følger av andre ledd bokstavene a til d. Dersom nemnda finner at vilkårene etter andre ledd er oppfylt skal den gi tillatelse til fosterantallsreduksjon. Dersom nemnda gir tillatelse, har den gravide rett til å få utført fosterantallsreduksjon. Retten til fosterantallsreduksjon gjelder imidlertid ikke dersom det ikke er forsvarlig å utføre inngrepet på den gravide.
Tredje ledd fastslår at nemnda skal gjøre en interesseavveining når den vurderer krav om fosterantallsreduksjon etter bokstav d. For å gi tillatelse til fosterantallsreduksjon etter dette alternativet må nemnda komme til at begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster. Bakgrunnen er at å redusere antall fostre i noen tilfeller kan redusere risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel for gjenværende fostre.
Etter fjerde ledd gjelder bestemmelsen i § 3 tredje og fjerde ledd også ved fosterantallsreduksjon. Se nærmere veiledning i § 3.
Videre kan nemnda bare gi tillatelse til fosterantallsreduksjon som utføres etter utgangen av 22. svangerskapsuke, dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. I noen tilfeller kan ett av fostrene ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Se nærmere veiledning i kommentarene til § 3 fjerde ledd.
Med utgangen av 22. svangerskapsuke menes 21 uker og 6 dager. Se om beregning av svangerskapets lengde i kommentarene til § 3.
Alle primærnemnder kan motta og behandle krav om fosterantallsreduksjon. Krav om fosterantallsreduksjon kan sendes til behandling ved abortnemnda ved St. Olavs hospital, dersom kvinnen ønsker dette. Eventuelle avslag sendes Abortklagenemnda.
Ved krav om fosterantallsreduksjon på grunn av medisinske tilstander hos fosteret (selektiv fosterantallsreduksjon), gjøres undersøkelse og utredning ved et fostermedisinsk senter. Ved krav om fosterantallsreduksjon uten medisinsk indikasjon (uselektiv fosterantallsreduksjon), kan undersøkelsen gjøres ved lokalsykehus eller ved et fostermedisinsk senter. I forbindelse med disse undersøkelsene vil kvinnen vil få tilbud om videokonsultasjon med lege fra den nasjonale behandlingstjenenesten.
Fosterantallsreduksjoner er et avansert medisinsk inngrep som krever spesialisert kompetanse. I Norge utføres derfor disse inngrepene ved den nasjonale behandlingstjenesten for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital HF.
Ved fosterantallsreduksjoner uten medisinsk indikasjon (uselektiv fosterantallsreduksjon) er det legen som utfører inngrepet som avgjør hvilket foster som skal aborteres, basert på plassering i i livmoren. Legen velger ikke ut fra fosterets kjønn, med mindre det er medisinsk indikasjon for dette.